I sommer fikk jeg tildelt en tittel i forbifarta, når noen jeg kjenner skulle presentere meg til noen andre. Jeg var «den mest normale av oss». I andre sammenhenger ville jeg kanskje reagert på denne introduksjonen, men i dette tilfellet må jeg nok bøye meg i støvet.
Hei, jeg heter Ragnhild, og jeg er ganske normal.
Ikke til vanlig. Absolutt ikke. Men i denne ene helga i august er jeg det. Torucon-helga.
bartebyens eget comic-con
Torucon er et convention som arrangeres i Trondheim hvert år. Som den nå tydeligvis undercover-normale personen jeg er, er det ufattelig mye å se på et convention. Det som er lettest å se – og å mene noe om – er alle kostymene. I fjor fangirlet jeg over et utrolig kult Arthas-kostyme, mens i år var jeg nære ved å be om bilde av Mr. Bean. Sokkene og bamsen var på plass, men jeg turte ikke å spørre i frykt for at han skulle svare på kav trøndersk…
Årets Torucon var mitt andre con, og på begge to har jeg vært med å arrangere. Som spill-alibiet for hele con-et får jeg frie tøyler til å sette opp foredrag, turneringer og arkaden. I forlengelse av sistnevnte inviterer jeg hvert år norske spillutviklere til å få vise fram det de holder på med, og i år fikk vi derfor besøk av Stikkmenn, Kybernesis, Perfectly Paranormal og PineLeaf Studio. Det er kjempegøy – spesielt når jeg selv har pause nok til å gå bort og spille..!
Utover dette er det foredrag, paneler, konkurranser, quiz, skattejakt, stands og masse annet merkelig og kult. Merkelig, fordi det er litt spesielt å se Svampebob forsøke å spille Super Smash Bros eller å få med seg at «hun blonde» er en måte å identifisere én enkelt person på (alle andre har jo litt mer kreative hårfarger). Kult, fordi alle som er til stede har en lidenskap for noe. Det er ikke alle mennesker forunt.
nerds 4 nerds
Det er ufattelig mye tid og energi som ligger bak et arrangement som Torucon. Det er mennesker som står på hele helga fra morgen til kveld, men ekstra imponerende er det å se menneskene som sitter bak, som planlegger neste års con allerede før avslutninga av årets. Det er møter. Det er avtaler. Det er ringerunder, kanselleringer, tekniske problemer, gjesteinvitasjoner og alt mulig annet. Alt fordi en gjeng nerder vil at en større gjeng nerder skal ha det hyggelig.
Så møtes de, alle disse nerdene, med et spenn i interesser som går utover verdens grenser (bokstavelig talt, ettersom bl.a. Nordic Garrison er et fast og velkomment innslag). Mange har ingenting til felles bortsett fra at de identifiserer seg som nerdete på en eller annen måte. Det er visstnok styrke i den felles-identiteten, for makan til stemning skal man lete lenge etter. Om det er (noe så normalt som) gaming eller om det er noe helt annet som er inngangsbilletten din, så får man uansett være med. Alle er nysgjerrige på hva resten holder på med. Lidenskap smitter.
Midt oppi sverd og magi og props og plushies og furries og lolitas og mange greier jeg ikke aner hva er, så går det faktisk an å se at, ja, det er makt i de samlede nerder.