Spillpikene

Et av mine uttalte mål for sommeren var å somle meg til å spille ICO. Oppdraget er nå utført, men er spillet så bra som omtrent alle har forespeilet meg?

Jeg valgte å tilnærme meg spillingen som et samarbeidsprosjekt; både fordi jeg ikke har TV akkurat nå, og fordi det ofte er ekstra hyggelig å dele spillopplevelser med andre. Kjæresten har både TV og PS2, samt et ønske om å spille ICO, og planen var at vi skulle bytte på å spille, drive med felles gåteløsning og «bonde» litt over et fantastisk spill. Realiteten ble nok bittelitt annerledes enn planen.

Jeg antar de fleste vet hva spillet går ut på i grove trekk, så jeg holder meg til å oppsummere hva som fungerte – og ikke.

Det jeg likte

Gjennomført, godt design. Det er utrolig stilig at alt henger sammen, slik at man ser deler av slottet man har vært i før etterhvert som man kommer seg videre. Man får altså ikke følelsen av at man beveger seg lineært gjennom en rekke «brett».

Historien. Til tross for at spillet begynner å dra på årene, synes jeg fortsatt at det virker nytt og spennende på mange vis. Det har en gjennomgående minimalisme som jeg setter stor pris på. Det er sannelig nok av spill som drukner deg i historie og dialog, men ICO gjør virkelig ikke dette. Historien får vi glimt av i korte cut-scenes, og den er effektiv og «to the point». Den greier likevel å engasjere og lokke frem følelser og engasjement – uten å smøre for tjukt på.

Ingen unødvendig staffasje. Dette gjelder som nevnt omgivelser, dialog, og historie, men også mangelen på «health bars», menyer o. l. er glimrende. Dette bidrar til at man kan fokusere på de flotte omgivelsene og på det man skal gjøre: komme seg ut av slottet.

Lyden. Det er ikke ofte man hører musikk i ICO, men man legger likevel merke til lyden. Det er for det meste stille, bortsett fra lydene man skal høre inne i eller utenfor et forlatt slott: vind, vann, lydene du selv lager. Man får virkelig en følelse av å være alene.

Det jeg ikke likte

Å hele tiden måtte passe på noen. I likhet med mange andre er jeg ingen videre fan av eskorte-oppdrag i spill, og ICO går jo i svært stor grad ut på dette. Jeg opplevde mye irritasjon når jeg måtte «drasse» rundt på Yorda, mens min spillkompanjong var langt mer velvillig og tålmodig innstilt. Jeg har vel kanskje en utålmodig personlighet.

Fiendene er forbasket irriterende, og de kommer ofte på teite tidspunkt. Det endte etterhvert opp med at jeg overlot fiendene til kjæresten, siden jeg ble alt for sint og frustrert. Da hjalp heller ikke det neste punktet noe særlig..

Alt for få lagringsmuligheter! I tillegg kan man kun lagre sammen med Yorda, og det tar ofte litt tid å få henne med på dette (åh, så irriterende). Når man har gjort unna masse tidkrevende gåteløsing, er man ikke særlig lysten på å gjøre alt igjen hvis man er uheldig og hopper litt feil, eller når man ikke greier å redde Yorda fra fiender.

Låst kamera. På ett vis skjønner jeg dette valget, siden man får visuelt flottere vinkler i en del scener. Men det er ekstremt irriterende å ikke kunne se seg skikkelig rundt når man prøver å få oversikt over fiender, eller planlegge hva man skal gjøre i et stort rom med mange muligheter. Kontrollene er heller ikke helt topp.

Men er det bra?

Nå skal jeg innrømme at kombinasjon av litt knotete kontroller, plagsomme fiender og få muligheter for lagring gjorde meg såpass lei at jeg på ett tidspunkt ble så distrahert at jeg begynte å spille Limbo på Ipaden. Sannelig greide jeg også å sovne litt under siste del av spillet, men jeg fikk heldigvis med meg den veldig fine slutten.

Men til tross for at det er en del å utsette på spillet, så jeg vil bare understreke at jeg faktisk synes at ICO har holdt seg ganske godt. Det virker fortsatt friskt og nyskapende på mange måter, selv om det er over 10 år gammelt. Det spørs vel om det hadde virket enda litt bedre hvis jeg hadde spilt det da det var nytt, med null forventninger på forhånd.

Det var selvsagt ting som fikk meg til å slenge fra meg kontrolleren litt vel ofte, men en del av dette har med mine preferanser å gjøre, og det er ikke spillet sin feil. Kjæresten likte det bedre, selv om vi nok var enige om noe av kritikken.

Har du enda ikke spilt ICO vil jeg absolutt anbefale at du tester det ut. Kanskje du synes det er ganske fint, sånn som meg – eller kanskje du lar deg begeistre?