Spillpikene

Ei på lesesalen fortalte at hun ikke hadde spilt noe særlig siden hun var liten jente, og at da hadde hun hatt sansen for plattformspill. Super Mario hadde hun elsket, hun som så mange andre. Deretter betrodde hun meg at hun hadde lyst til å spille igjen, og ba meg om tips. Innvendig gned jeg meg i hendene, for jeg elsker å anbefale.

Jeg vil mer enn gjerne guide noen inn på veien til spill igjen, eller lede noen inn på spillveier de ikke er vant med. Har laget en liste med tips basert på forespørsler jeg har fått (eller har ønsket at jeg skulle få):

1. Plattformspill

Elsket du Super Mario, men har ikke funnet noe like artig i voksen alder? Prøv Braid! Gå til den offisielle hjemmesiden for å se en demonstrasjon av gameplay. Spillet har fått full pott i en drøss med anmeldelser, blant annet i VG.

Braid finnes for PC’er med Windows, for Mac, og for Xbox 360. Det er ikke et spesielt dyrt spill, og krever ikke noe særlig av datamaskinen din. I tillegg, selvfølgelig, er spillet kjempegøy og sjeldent innovativt.

2. Småspill

Har du ikke like mye tid til å spille som da du var liten, sier du? Og så er det så dyrt? Hva med de spillene som kan spilles i løpet supertkort tid, og som ligger gratis på nettet? Tetris og Bubble shooter har du antakelig prøvd, men hva med for eksempel Transmover eller reklamespillet Temple of Zoom? De to siste passer også fint for de som liker plattformspill.

Takk til Eivind for tips om Transmover, og Henriette for tips om Temple of Zoom.

3. Interessante kvinnelig hovedpersoner

De aller fleste spill handler om macho, tøffe menn, sier du? Bortsett fra dem om veldreide Lara Croft? Da burde du ta en nærmere kikk på pek-og- klikk-sjangeren, på eventyrspillene. Du vil bli overrasket over de tøffe kvinnene her. Den lengste reisen, Syberia og Secret Files: Tunguska er ikke så ferske lenger, men er fortsatt like vakre og spennende som de kule kvinnelige hovedpersonene deres er. Hedvig omtalte forresten Secret Files 2 på Spillpikene.no i Hvorfor pek- og klikk-spill er bra på konsoll.

En personlig favoritt hos meg er indie-spillet The Blackwell Legacy. Sistnevnte er laget på billig vis, men er nok et eksempel på at et spill ikke trenger være high-tech for å engasjere. Roseangela Blackwell er en kul og kompleks dame, det er ikke hver dag en ser en kvinnelig helt med sosial angst. Man får lyst til å bli kjent med henne.

4. Til slutt, noen veier fra en spillsjanger til en annen:

• Fra The Sims 1, 2 og 3 til rollespill: Fable 2. I Fable 2 kan man både spise, drikke, gifte seg, få barn, jobbe OG lære seg å bli god med sverd så en kan drepe monstre (for Xbox 360). Likheter mellom Sims 3 og Fable 2 har jeg forøvrig også blogget om i Om The Sims og sjokolademuffins.

  

• Fra plattform/puzzle-spill til førstepersons skytespill: Portal. Hvordan komme seg ut av en mengde rom, mens en sprø datamaskin forsøker å lure en til å velge feil? Uten så mye  stressende skyting, men med alt det andre (Windows-PC, Xbox 360, PS3).