Hvorfor pek-og-klikk spill er bra på konsoll.
Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside
Jeg har akkurat begynt å spille Secret Files 2: Puritas cordis, og merker allerede at pek-og-klikk er som skapt for stor skjerm, ihvertfall for meg.
Pek-og-klikk er nemlig en sjanger med spill som jeg hater og elsker på samme tid. Jeg liker konseptet kjempegodt, historiene høres nesten alltid kjempespennende ut og som oftest ser de pene ut også.
Så innimellom kjøper jeg slike spill, går lykkelig ut av butikken og gleder meg til å komme hjem og installere dem på pc’en. Vel hjemme går det derimot sjeldent mer en en time eller så før lykken er ødelagt og sinnet bobler ut av ørene.
Jeg er nemlig laget slik at jeg ikke takler ting jeg ikke skjønner så veldig godt. Det kan godt være vanskelig, så lenge jeg forstår hva jeg skal gjøre. For eksempel er det greit med et vanskelig platformspill fordi da vet jeg at jeg skal komme meg fra a til å og gjøre noen krevende bevegelser på veien. Men med pek-og-klikk spill blir det litt som å si at det jeg skal gjøre er å komme meg baklengs fra å til a uten å bevege meg. Hvordan skulle jeg foreksempel skjønne at jeg måtte teipe mobilen fast på katten for å høre hva som skjedde inne i rommet? (jfr. Secret Files: Tunguska) Det er noe med logikken til de som lager gåtene som jeg ikke forstår, og da blir jeg sint, og utålmodig.
Og her kommer ideen om at pek-og-klikk er mye bedre på konsoll inn. Det er nemlig slik at når jeg blir så sint at det kommer damp ut av ørene, og spillet fremdeles ikke løser seg selv; da spør jeg min andre halvdel om hjelp. Han er nemlig en dreven pek-og-klikk spiller og hakket mer (les: myyye mer) tålmodig en meg med slike ting.
Problemet med å spille spillet på pc er at jeg da må bruke masse tid på å vise ham hele spillet før han kan komme med et nyttig innspill. Med spillet på storskjerm kan han følge med selv om han gjør andre ting, og av og til komme med kommentarer av typen: hva med bartenderen? har han noe nyttig å si? Før jeg blir sint.
Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside
Resultatet er altså at jeg endelig får spille pek-og-klikk spill uten å bli kjempesinna! Og etterhvert som jeg får spilt litt, så blir jeg faktisk bedre. Nå synes jeg ikke det er helt idiotisk å lete under sengen i et rom som ikke er mitt etter et blad som jeg kan bruke for å bestikke en gammel seiler om en time eller to. Faktisk så har jeg begynt å tenke litt som askeladden; jaja, jeg kan sikkert bruke dette til noe! Jeg håper alle pek-og-klikk spill heretter kommer på konsoll, slik at også sånne som meg kan lære oss å spille dem!
Adventurespel gjer sitt inntog på Wii i allefall, og i dag kom Wallace & Gromit ut på XBLA.
Elles ser eg at DS har fått ein del ålreite adventurespel i det siste. Stort sett gamle klassikarar, men nok til at eg vurderar å kjøpe meg ein handhaldt dings.
Hehe. Jeg har nok hatt mer tålmodighet enn deg til overs for eventyrsjangeren opp gjennom tidene, Hedvig. Tålmodighet, og en walkthrough i ny og ne. Ellers mener jeg det ikke kan overvurderes å dele spillopplevelser med noen. Skulle ønske vi hadde en gigastor tv!
Har ikke spilt så mange rene pek-og-klikk-spill på konsoll ennå. Har lagt merke til, som du sier Mad Mullah, at det har begynt å dryppe til konsoll, og at det kommer mer. Skal bli spennende å teste ut.
Ja det skal bli kjekt å følge med fremover! Så langt har jeg kjøpt inn Broken sword 1 også, og så at det kom et nytt Sherlock Holmes spill til DS. Det skal bli kjekt i ferien! Men jeg er så utrolig dårlig på å spille på de håndholdte maskinene her hjemme. Noen flere som er slik? De hører liksom til på reise for min del. (Med mindre jeg skal spille Zelda, phantom hourglass da :D det kan alltids spilles!)
Adventure Gamers er ein bra stad å følgje med på denne dryppinga av adventurespel. Mykje bra på veg, og vi ventar nye annonseringar på E3.
Kryss fingrane for Monkey Island til XBLA, og kanskje meire til… :-o
@mad mullah:
Jeg fulgte ganske regelmessig med på Adventure Gamers en lang periode. Men så sluttet jeg, i hovedsak av to grunner.
Den første grunnen angår det som ofte er felles for de fleste spillnettsteder, nemlig at de er med på å hype opp spill _lenge_ før en kan skimte utgivelsen. Jeg er mer resultatorientert enn det, hvis jeg leser om et artig spill vil jeg ikke finne ut at det er minst halvannet år til det _kanskje_ kommer ut. Men jeg skjønner jo at nettstedene må overleve på et vis de også, og slike pre-nyheter er del av det. Naturligvis finnes det folk som sluker alt de kan av rusk og smuler fra fatet også. Kanskje jeg følte dette med hyping gjaldt ekstra for Adventure Gamers, og det kan jo henge sammen med at det ikke er hyppigst av utgivelser i eventyrsjangeren ;)
Den andre og kanskje viktigste grunnen var at jeg ikke synes anmelderne på Adventure Gamres er kritiske nok i anmeldelsene. De er eventyrfans, javel, men behøver det å gå på bekostning av dømmeevnen?
Velvel. Det er vel tross alt det mest interessante nettstedet jeg har funnet om eventyrspill hittil, og jeg kommer til å besøke det igjen, bare måtte få ut dette. Ved en nærmere titt ser det ut til at kanskje anmeldelsene har blitt bedre og.
Ja, eg likar omtalene deira for tida. I dei tilfeller der eg skriv omtale av dei same spela, så sett eg meg gjerne ned og samanliknar i ettertid. Må seie deira kjem godt ut av det… men eg mistenkjer dei har litt betre tid til å skrive enn det eg har hatt i det siste ;-)