Spillpikene.no

På den ene siden så har vi nok guden for Tetris. På den andre siden så er det kanskje en helt annen spillgud. Og innimellom kjennes det ut som om miraklene og magien ikke finnes i det hele tatt. Så hva om det ikke er noen på din side, og i tillegg hele verden er mot deg?

(sjekk linkene for fine CH-filmer med spillrefleksjoner)

Et meget blurry bilde av Tetrisguden og hans venstre og høyre hånd

Dette er ikke en liste over de 100 eller 200 beste spillene fra i fjor. Lista er en hyldest til de mest minneverdige spillrelaterte opplevelsene mine fra 2009:

Dungeons and Dragons med terninger

Rollespillterningene mine oppå...ja, ser du det? Krabbetåken, vel!

I 2009 debuterte Hedvig som Game Master og ledet oss gjennom mange minneverdige kvelder med rollespill. Linn, Marianne, jeg og Knaskth (Hedvigs utkårede) trillet til kamp mot håndmalte edderkopper, dverger og skjeletter. Selv om jeg ikke alltid husket alle de kule triksene som min menneske-Paladin kunne, og derfor måtte lese iherdig på jukselappen min nesten hver gang jeg skulle bruke terningene, så var det rett og slett magisk å leve seg inn i rollen.

Rollespill på gamlemåten er noe jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Problemet for mange som har lyst til å prøve rollespill tror jeg er at de ikke kjenner noen å spille med. Så da er vel bøygen å ta seg en tur på en rollespillfestival alene. Jeg er sikker på at det er verdt det.

En blogg oppstår i mars

Spillpikene.no ble til. Og hvorfor skulle vi ikke ha en blogg sammen? Les mer…

Her kommer annonsering av vinnerne av julekonkurransen vår. Vi håper alle har vært så travle med å tømme godteposene at de ikke har merket at annonseringen er forsinket, og at de er like nysgjerrige som oss på betydningen av det mystiske diktet som ble levert på døra vår. Nevnte dikt siteres til slutt.

Betingelsen for diktkonkurransen var at hvert dikt skulle inneholde ordene “spillpike” og “popcorn”. Etter mye om og men ble juryen enige om hvem av alle innsenderne som hadde de mest velkomponerte linjer: Les mer…

Bare fordi du sluttet med dette i barnehagen, betyr det ikke at du ikke kan forsøke igjen i år. Poser med HAMA-perler og brett koster 30-40 kr i lekebutikker, og mulighetene er mange! Klistre på en sikkerhetsnål, og du har en button. Eller træ i en tråd og heng den på juletreet.

Spillpikene: nå med julegavetips til de som fikser gavene i siste liten

Mer julepynt for nerdenes tre finner du på  Wonderlandblog. Og siden vi er fan av resirkulering, må vi også linke til kreativ gjenbruk av såkalt E-waste.

…og husk at siste frist for å delta i Spillpikenes diktkonkurranse er i morgen, søndag 20.desember kl 20.

Komponer et dikt, send det til oss, og vinn myke premier! Den eneste betingelsen for diktet er at det må inneholde ordene “spillpike” og “popcorn”. Skriv diktet i kommentarfeltet (husk å fylle ut rubrikken med e-postadresse), eller send det til oss på post [a] spillpikene dot no.

Frist: 20.desember kl. 20:00.

Med denne svarfristen kommer ikke premien frem til jul, men det er jo desto artigere å få pakker i romjula, eller hva?

Vi forbeholder oss retten til å publisere innkomne bidrag på bloggen.

1.premie: Sopptøfler (“all-size” som passer str 36-42)

One mushroom makes you taller, one mushroom makes you small

[ed.: Bakgrunnen for dette innlegget er at Spillpikene lenge har snakket om å invitere gjestebloggere. Jeg fikk lyst til å eksperimentere, og sendte avgårde en utfordring.]

Oppdrag: intervju hverandre på e-post om hva dere måtte ønske, f.eks. spillforskning eller den beste spillopplevelsen.
Oppdrag akseptert av: stipendiat Kristine Ask og tidligere korttidsstipendiat Lill Eilertsen (begge er/var ansatt ved NTNU).
Resultatet: et høyst interessant stykke lesning bl.a. om hvordan det er å forske på dataspill.

LE: Beskriv din første store spillopplevelse.

KA: Mange ser ut til å ha like sterke minner om sitt første spill som de har om sitt første kyss. Jeg har spurt endel om de første spillene de spilte og veldig ofte er den en idyllisert og nostalgisk fortelling som kommer fram. Det er ikke noe galt i å forgylle litt på fortiden, tror ikke verden hadde blitt bedre uten litt selektivt minne, men dette er en fortid jeg ikke kjenner meg selv igjen i. Jeg vokste opp med dataspill, men la liksom aldri helt merke til dem. De var liksom alltid i perifirien av hva som skjedde, ikke i sentrum. Så, jeg husker faktisk ikke hva det første dataspillet jeg spilte var.

En ting som festet seg var en mangel på mestring. Kanskje fordi jeg ikke spilte nok, holdt meg til en sjanger, eller engasjerte meg i dem på en gitt måte – men resultatet var at jeg var en spiller som holdt meg på enkleste hastighet og sjeldent kom forbi første nivå/brett/oppgave.

Det var ikke før ut i 20-årene at ting snudde seg. Spillet var Burnout3 på Xbox. For første gang var jeg faktisk bedre enn vennene mine. Jeg vant løp og holdt highscores. Etter mange timer i en passelig hardbarket gamergjeng der jeg som oftest prøvde å vitse vekk at jeg så sjeldent vant, var det en seier å endelig være den som sto på seierspallen løp etter løp. Så, for meg kom egentlig ikke den første store spillopplevelsen før lenge etter det første spillet. For meg var den største spilloppplevelsen når jeg følte at jeg også fikk det til, at jeg ikke bare hadde det morsomt med piksler, men var søren meg bra på det også!

Spørsmål til deg: Når og hvordan snudde interessen for dataspill seg til noe akademisk?
Les mer…

Vi var uheldigvis ikke på Bergen Media By og Brak sitt opplegg om “Musikk møter spill“, men vi leste en liten sak i Adressa om en japaner som lager musikk av spill. Det vil si at når Saitone tar frem sin Nintendo Gameboy, blir det konsert med 8-bit-musikk. Musikeren var visstnok en av de første i verden som begynte med dette. Sjekk ut MySpace-siden til Siatone for sprudlende versjoner av Michael Jacksons Thriller og Smooth.

En snutt fra Thriller gjør seg enda mye bedre i en musikkvideo:

Ellers viser det seg at man ikke trenger dra til Japan for å finne 8 bits-musikere. På Spilldag09 Les mer…

Av og til kan spill bli for virkelige:

På skiltet: "Så virkelig at du ikke tror det bare er et spill!"

Hva skal Langbein så gjøre for å komme til seg selv igjen? Les mer…

Jeg liker å diskutere tekst, det har jeg sagt ved flere anledninger. Nå vil jeg ta for meg en anmeldelse jeg selv har skrevet, av et ikke hvilket som helst spill. Anmeldelsen jeg har valgt er hverken spesielt godt eller spesielt dårlig skrevet. Det som fascinerer meg ved den aktuelle teksten er mitt, det vil si anmelderens, forhold til spillet som testes. Link til anmeldelsen jeg snakker om kommer mot slutten av innlegget.

I Style Boutique skal man hjelpe kunder med å finne passende klesplagg.

Det var ikke enkelt å anmelde Style Boutique. For det første er det et spill som tilsynelatende appellerer mest til den stereotypiske utseendefikserte jenta, og jeg er programforpliktet til å motsette meg slike stereotyper. Jeg får behov for å rope banale ting som at ikke alle jenter er slik, verden er grånyansert osv. For det andre er jeg ikke særlig utseendefiksert selv, jeg er en sånn type som hvis jeg har et armbånd på meg ikke klarer la være å plukke på det som var det et fullstendig fremmed element. Jeg hadde altså to tungtveiende grunner til å mislike dette spillet fra begynnelsen av.

Regel nummer 1: Spill med åpne kort. Det er aldri galt å tre synlig frem i anmeldelsen. Personlig synes jeg en god anmeldelse bør inneholde ordet “jeg”, og i noen tilfeller må den det. I tilfellet Style Boutique var jeg nødt til å påpeke min egen innstilling. La meg illustrere med mitt eget sitat i innledningen i anmeldelsen: “Skal jeg være ærlig himlet jeg med øynene da jeg så coveret på dette spillet.” Les mer…