Et eksempel til etterfølgelse:
Min søster tok en tusj og tegnet Commander Keen...
...på et bærenett til skolebøkene sine på campus.
Commander Keen-serien startet som spill for DOS på 90-tallet. Les mer i Wikipedia-artikkelen.
For halvannen uke siden deltok jeg i jury for en utstilling om kunsten i dataspill til høsten. Det skulle plukkes skjermbilder fra et utvalg hentet fra nordiske spill. Prosessen med å velge ut mine favoritter var interessant, og jeg møtte meg selv i døra et par steder. Jeg har ikke fått anledning til å høre hva de endelige flertallsavgjørelsene ble, så jeg er spent på hvilke bilder som skal opp på veggen til slutt. Det er absolutt materiale for gode debatter her, og jeg anbefaler alle å få med seg utstillinga i Bergen, som åpner i september.
Utstillingen "Press Play" om kunsten i dataspill åpner september 2010 i Bergen
Samme dag holdt Spillpikene representert ved Linn og meg foredrag på Bibliotekdagene i Bergen, om dataspill. Jeg har sjelden møtt en gruppe mennesker som er så lærevillige og interesserte som disse bibliotekarene Les mer…
I dag er det 30 år siden Pac-Man først ble tilgjengelig i Japan. Nettet er fullt av gode Pac-Man-historier i dag.
Lånt fra CNET artikkelhttp://news.cnet.com/2300-11386_3-10003510-2.html?tag=mncol;txt
Alt fra hvordan den egentlig skulle hete Puck-Man (men noen ble redd at rebelske amerikanske ungdommer ville forandre P’en til F) og Google sin suverene homage i går og idag (obs! Banneret er spillbart!).
Spill Pac-Man her (flash).
Vi gratulerer med dagen og YouTube-feirer bursdagen:
Denne herlige fanboyen har et 3 minutters foredrag om historien av Pac-Man. Les mer…
Vi har gått tur med kamera i Trondheim igjen:
Grim Fandango: Casablanca for de døde
Det er fordi en skilpadde er min venn
Sett noe spillnostalgisk i gata du også? Send oss bilde på post [a] spillpikene.no da vel :)
Lenge ville ikke min kjære spille spill med meg. Han sa jeg ble for engasjert. Hvis jeg vant mobbet jeg ham triumferende i lange tider, og hvis jeg tapte ble jeg snurt og skulende. Men en kveld mens jeg satt i den grønne sofaen vår og kikket ut av vinduet, kom han ut fra kontoret og sa: “Du Maren, skal vi skaffe oss Go? Og lære oss det sammen?” Jeg smeltet som smør på stekeplate.
Neste dag var Tegneseriens dag, noe som gjorde det til en dobbelt fin anledning å stikke innom en av byens hovedkilder for nerdete ting. Tegneseriens dag er nemlig kostymedag på slike steder. Ekspeditøren som var kledt som Død fant frem en blank, tung boks til oss. Vi var forberedt på å måtte betale dyrt, men prisen viste småmynt, og vi flirte da vi leste om innholdet i pakken. “Det er jo bare en håndfull steiner og et tre-brett, jo”. “Joda,” sa ekspeditøren og så litt usikkert på oss. Jeg komplimenterte henne for kostymet, hvorpå hun påpekte at det var tre Død i lokalet akkurat da, men at det var jo bra siden hun jo skal være på mange steder samtidig. Jeg samtykket i det, og min kjære og jeg kunne deretter dra avgårde med en mystisk boks med Go.
I Lyon sitter en venn av oss som elsker Go. Han ville mer enn gjerne være vår distanseveileder over nettet, men anbefalte oss først en bok. Vi fnyste og gikk til YouTube, og spolte over den lange introen i videoen som begynte med noe a la “A thousand years ago, Go was..”. Vi skjønte såpass at i Go er temaet Liv og Død, og har et helt annet tenkesett enn sjakk. Kult, tenkte vi. Vi hoppet til den praktiske biten. Den ene regelen etter den andre ble lekset opp. Min kjære og jeg vekslet blikk, og tok en kjapp avgjørelse. Planen vår ble å starte med de enkleste reglene, og avansere etterhvert.
De svarte Go-steinene ligner på halstabletter
Ok. Jeg har prøvd å skrive om dette en uke nå, men fristelsen til å spille vinner alltid over lysten til å skrive. Men nå! Nå må jeg dele med dere!
The Raid er et dokumentarprosjekt startet av Kevin Michael Johnson, som ønsker å formidle den rike kollaborative verden som er World of Warcraft.
Jeg ble først oppmerksom på prosjektet via min fabelaktige WoW-spillende søster. Hun viste meg et intervju Johnson gjorde med Bonnie Nardi, som har skrevet boka “My Life as a Night Elf Priest” (kommer i juni).
A Conversation with Bonnie Nardi.
Diskusjonen handler om hvor rik verden er i World of Warcraft og at fordommene mot dataspilling er helt feil. Ikke noe nytt på disse kanter, men utrolig sjarmerende å høre på en slik entusiastisk samtale.
Gleder meg veldig til å se denne dokumentaren. Den virker sjarmerende, ekte og interessant. Det er også herlig med slike kreative skapere som blogger om prosessen. Som en “teaser”, her er et segment om kvinnelige raidere som jeg syns var veldig bra fortalt:
“The Raid” – Lady Raiders from blue loon films on Vimeo.
Nå må jeg spille meg opp, slik at jeg også kan bli en slik hard ass raider!
I Norge pleier vi ikke gjemme påskeeggene. Men vi pleide jo ikke kle oss ut på Halloween før heller. Den første gangen jeg var på “Easter egg hunt” var sikkert i et dataspill, og kanskje var det i Leisure Suit Larry in the Land of the Lounge Lizards. Her er det virtuelle påskeegget jeg husker best, og akter mest:
A virtual easter egg is an intentional hidden message, in-joke or feature in an object such as a movie, book, CD, DVD, computer program, web page or video game.
Kilde: Wikipedia.
Noen som har tips til andre artige påskeegg?
Scrabble
Påsken er over oss igjen med skiturer, snøstormer, appelsiner, kvikklunsj og ikke minst: brettspill!
I disse moderne tider kan man jo spille digitale spill nesten hvor som helst, men de analoge har nå en gang sin egen sjarm. De fleste nordmenn har tilbrakt lange timer på hytten med å kaste terninger på storebror i Yatzy, krangle om rådhusplassen i Monopol eller forsøke å skrive ord som “rowbåt” i Scrabble (det er helt sant – min mor forsøkte å skrive rowbåt en gang).
Men det finnes jo mange flere brettspill i verden enn de gamle hyttetraverne. I steden for terningkasting kan jeg anbefale sauekasting i Shear Panic som jeg har anbefalt før, jernbanebygging (prøv å bli bedre enn NSB), eller mordforsøk på gamle menn og deres hunder. Her følger mine anbefalinger til påskemorro:
Altså, kvinnelige spillkarakterer har det etterhvert blitt en del av. De finnes i mange varianter fra søte og trengende, via irriterende (ta Yorda fra Ico for eksempel. Hun er utrolig ubrukelig til det meste) til kule, tøffe og hardtslående! Under følger et utdrag av digitale spillpiker jeg liker:
Princess Peach (Super Mario Bros.)
Princess Peach/Toadstool
Hva kan jeg si; hun er rosa, fluffy, later som om hun trenger hjelp absolutt hele tiden, har et merkelig on-again, off-again forhold med en rørlegger med en rød lue og er på tiende plass i Electronic Gaming Monthlys liste over politiske spillkarakterer. Hva kan man ikke like ved dette? Les mer…
Siste kommentarer