Spillpikene

I mars snublet jeg over en Kickstarter-kampanje for en tegneserieantologi om kvinnelige gamere. Jeg liker tegneserier, jeg liker dataspill, jeg er dame. I tillegg syntes jeg omslagsillustrasjonen var fin. Backed!

Jeg hadde nesten glemt hele greien da jeg plutselig fant en uventet og spennende boblekonvolutt i postkassen. Omslaget var fortsatt innmari fint – særlig med gullfoliert tittelfont, men hvordan var innholdet?

Ekslusjon og inklusjon

Inkludert initiativtageren selv, Hazel Newlevant, har 40 damer bidratt med hver sin tegneserie til antologien. Utover dette har de flere ting til felles. Mange er kjente navn fra nettserieverdenen og de beveger seg ofte innen lignende tema. For eksempel følelser rundt det å være «den andre» i en mannsdominert spillkultur. Flere forteller også om hvordan spill har vært en arena for utfoldelse, som har bidratt til å forme dem som mennesker.

Det er ikke bare digitale spill som er tema, men også gode gammeldagse rollespill med terninger, samt Live action role playing (LARP). Mesteparten av seriene fokuserer faktisk på en eller annen form for rollespill – digitalt og ikke-digitalt, noe jeg etter hvert fant litt ensformig.

Jeg synes antologien er på sitt aller beste der serieskaperne setter ord og bilder på spesifikke opplevelser mange av oss har felles: krangel rundt spillkonsollen i barndommen, grensesetting fra foreldre, om å vokse opp og gradvis finne sin plass i verden, å streve med kjønnsidentitet og seksualitet, osv. Spill og spillkultur fremstår ofte i disse seriene som et sted for inkludering i et fellesskap av likesinnede, men også ekskludering – fordi man har «feil» kjønn.

Kvalitetsforskjell

Jeg forelsket meg som sagt i omslagsillustrasjonen. Den utstråler mer kulhet enn mye av innholdet leverer, må jeg dessverre innrømme. Det er mye bra her, men kvaliteten er til tider varierende – både visuelt og historiemessig. Når mange i tillegg beveger seg innenfor samme tema og samme typer spill begynner jeg å kjenne et behov for større variasjon. Selv noen av de bedre seriene går i litt for stor grad i hverandres spor.

Antologien kunne kanskje blitt enda bedre med en mer tydelig redaktør som kunne sørget for at temaene ble fordelt litt mer. Samt at de aller svakeste burde vært luket ut i denne omgang – eller fått hjelp til å lage noe bedre. Det kunne kanskje også fungert med færre, men litt lengre historier. Mange bare pirker i overflaten av de interessante historiene som jeg så gjerne skulle sett mer av.

«Angrer du på å ha backet dette da, Stine?», tenker du kanskje. Nei, jeg digger ideen og det er som sagt flere gode serier i antologien. Jeg er glad for å bidratt til å finansiere utgivelsen og håper at mange vil lese den. Jeg er sulten på mer!