Spillpikene

Jeg er ganske sikker på at å lese boka «You are Never Weird on the Internet (almost). A Memoir» er omtrent som å henge med Felicia Day en hel dag. Det var heseblesende, morsomt, rørende og på samme tid med en streng beskjed om å gjennomføre drømmer.

De store tingene

Mest av alt handler biografien til skaperen av The Guild om å gå 110 % inn for det du brenner mest for, samtidig som den handler om å leve for mer enn bare én ting for ikke å miste seg selv helt.

Her om dagen ble jeg starstruck på grunn av dette:

Og naturligvis begynte jeg med en gang å lure på om jeg egentlig hadde en skrivefeil i den setningen (through eller by?). Men jeg burde jo ikke bry meg. Så da konsentrerer jeg meg om denne reaksjonen:

Sånn i tilfelle du forventet deg en slags nøytral omtale av boka til Day. Jeg har fulgt henne i over 5 år, og i det siste via hennes Flog på YouTube-kanalen Geek&Sundry. Eksempel på sistnevnte om du ikke har sjekket det ut:

I boka forteller Day om hvordan pinlige møter med kjendiser har gjort at hun er ekstra velvillig med sine egne fans, og hvor stor betydning fansen har hatt for å bygge henne opp som person og ikke minst for hele karrieren hennes. Jeg tror hun ville tilgitt meg en ev. skrivefeil. Sikkert nok.

Hvordan gjøre det som du har tro på

Felicia klarte å lage seg et levebrød av internetthobbyen sin, på en tid det var veldig vanskelig å se det for seg. Mest av alt var det merkelig for familien hennes. Midt i en vanskelig samtale med faren som foreslo at Day kanskje burde starte med jusstudier isteden, kom en fan bort og ville ha et bilde av henne. Hvorpå faren svelget ordene sine og så med nye øyne på datteren sin. Og vi fryder oss med henne over timingen til denne fantastiske fan-en.

Mens jeg leste boka merket jeg av en drøss med partier på lesebrettet mitt. Favorittpartiet mitt er for langt til å sitere i sin helhet, men her er en kortversjon fra kapittel 6:

1. Find a group to support you (…)

2. Make a goal (…)

3. Put the fear of God into yourself (…)

Nr. 3 handler først og fremst om å innse at livet er kort og at man må utnytte den tida man har. Lista representerer det tidligere nevnte sparket bak. Felicia er et lys levende eksempel på en person som har sparket seg selv i gang mange ganger, godt hjulpet av støttende venner og kjente.

 

Hva med GamerGate, Felicia?

Kanskje du har lagt merke til at Felicia Day ikke har tatt noen stor plass i GamerGate-debatten? På et tidspunkt syntes jeg det var litt feigt, at hun av alle burde ta til orde. Men så tenkte jeg meg om, for det har jo ikke akkurat manglet på trusler og hating. Lurer du på Felicias standpunkt og hva hun faktisk tok seg til en periode grunnet GamerGate, får du svar på dette også i boka hennes. Jeg er ikke den som spoiler slikt.

Sannheten?

Tidlig i boka forteller Felicia en anekdote om at hun fikk sin første skuespillerrolle som barn ved å lyve på alderen sin, og at hun siden lærte at det ikke var galt å pynte litt på sannheten for å nå sine mål. Det er en dårlig skjult ledetråd til leserene, spør du meg. Selvfølgelig skal man aldri ta informasjon i biografier for god fisk, og ei heller i denne boka. Men det er en sammenhengende og rørende fortelling om en jente som vokste opp «home-schooled» som det heter på engelsk, og ble evig dømt til å være annerledes enn alle hun senere møtte. Kanskje med unntak av broren.

Så poenget mitt er…

At du trygt kan lese boka. Jeg leste min versjon på lesebrett, og det fungerte utmerket. Savnet bare innimellom farger på de små bildene som er lagt inn fra Felicias barndom og ungdomstid. Så papirversjon behøver ikke være så dumt heller. Hva mer lurer du på?

Og forresten, boka har et forord av Joss Whedon (d’oh). Bonus!

Her kommer også et bonusbrett:

[Edit 7.9.15: PS. Dette blogginnlegget er datert 26. august, men ble publisert først den 6. september. Vi vet ikke helt hvorfor det ble slik, men lar det være slik for at vi skal unngå at blogginnlegget får ny url eller noe sånt om vi bytter dato. Selv om det river i arkiv-hjertet.]