Etter to måneder med trakassering, hyperbole og generelt drama er en ting klart: #GamerGate handler mest om retten til å definere hva #GamerGate er. I denne posten lister vi opp våre personlige favoritter i det retoriske slaget.
Et problem for mange som forviller seg inn i #GamerGate-hashtag-en er å finne ut hva som “egentlig foregår”. Dette er et godt instinkt å ha. Verken “En sur ekskjæreste”, eller “korrupsjon i spilljournalistikk”, er dekkende forklaringer, og ingen av dem gir innsikt i hvorfor så mange bryr seg så mye.
#GG har blitt en symbolsk kamparena for en rekke saker som strekker seg langt forbi spørsmål om gameridentitet og spilldesign. Det har gjort at flere smarte og veltalende folk har slengt seg med i debatten. Her er noen av våre favoritter!
(p.s. Gjennomgangen av “bakgrunnen til gamergate” blir repetitiv når man leser disse sakene samlet, men det er bare å hoppe over de første par avsnittene)
(p.p.s. Vi i Spillpikene står såklart ikke inne for alt som blir sagt i de følgende artiklene)
Påstander og motbevis
Dr. Nerdlove: What we talk about when we talk about Gamergate
En steg-for-steg gjennomgang av hva som har skjedd fra begynnelsen og fram til nå. Artikkelen har en satirisk tone, men er meget grundig på å legge frem både beskyldninger og motbevis som har dukket opp. Artikkelens styrke ligger i omfattende lenking til konkrete uttalelser og hendelser, og unngår slik å bygge en historie på stråmenn. Et gjennomgående tema er hvordan påstanden om at “det handler om etikk i spilljournalistikk!” ikke har belegg når man ser på retorikk, mål og metode.
“The closest thing that any of these officially unofficial forums can agree on is that GamerGate is anti-progressivism – a push back against the Social Justice Warriors that have been “infiltrating” gaming and somehow controlling it through means that nobody can quite explain except through dark inferences of “influence” or “coercion”.
Hvordan en allianse med kvinnehatere kan bli “normalt”
Chezapocalypse: s4e7 Gamergate
Dette er forskningsformidling på høyt nivå som sammenfatter en rekke analyser. I et 20-minutter langt klipp gir Dan Olson en lett tilgjengelig gjennomgang av akademisk tenkning rundt tekst, kritikk og ikke minst normalitet. Fokuset er på hvordan vi alle går rundt med grunnforestillinger om verden, og hvordan disse påvirker vår forståelse av f.eks. konflikter som GamerGate. Han tar for seg ulike talspersoner for GamerGate, peker på logiske brister – samtidig som han er helt klar på at den følelsen av marginalisering som ‘gatere’ opplever er helt reell.
NB! Videoen bruker et par minutter på å legge et grunnlag for videre forklaringer, og går ikke direkte inn på GamerGate før etter ca. 6 min. Er verdt ventetiden!
Analyse av Twitterdata om GamerGate
Andy Baio: 72 horus of #Gamergate
Den enorme mengden tweets, poster, innlegg og diskusjoner som springer fram under overskriften GamerGate gjør det vanskelig å se det store bildet. Vår opplevelse av situasjonen på sosiale medier avhenger av hvem vi følger, hvilke forum vi henger i og hvordan vi allierer oss. Da blir slike kvantitative datasett ekstra viktig for å få et distansert blikk på hvordan det hele utspiller seg.
Datasettet er i seg selv spennende nok til at det er verdt en titt, men pluss for gode visualiseringer og konsist språk.
“This network visualization is as good a metaphor as any for #GamerGate. Two massive, impenetrable hairballs of people that want little to do with one another, only listening to their side and firing volleys across the chasm.”
Likheter mellom #GamerGate og anti-disco
Arthur Chu: Of Gamers, Gates, and Disco Demolition: The Roots of Reactionary Rage
Vi begår alle synden der vi tror at det som skjer nå er helt nytt og uten parallell i historien. Det er grunn nok i seg selv til å ta en titt på dette essayet om likhetene mellom gatere og anti-disco bevegelsen på 70-tallet. Forfatteren ser likheter mellom to marginaliserte grupper (gamere og rockere) og intensiteten i deres backlash.
“ ‘Anti-disco’ sentiment was powerful enough to pack 50,000 people into Comiskey Park, to get them riled up enough to storm the field and start tearing it up, and to force police to be called and force the White Sox to forfeit the second game in their doubleheader. (…) How the hell did that happen? How on God’s green Earth could not liking a kind of music raise emotion to such a fever pitch? How could anyone think that their dislike of the Bee Gees made anything about Disco Demolition Night acceptable? Were people just that messed up in 1979?”
GamerGate som kulturkrig mellom konservativ og progressiv
Kyle Wagner: The Future of the Culture Wars is Here , and Its Gamergate
Artikkelen trekker gode linker mellom retorikk og aktører i GamerGate, og andre politiske debatter om kultur. Selv om teksten snakker mest til et amerikansk publikum og kontekst, er involveringen av ulike politiske aktører (særlig konservative) interessant. En styrke i teksten er argumentet mot den journalistiske driven til å høre begge sider i en sak, selv når den ene siden prøver å true den andre til stillhet.
«There is a reason why, in all the GamerGate rhetoric, you hear the echoes of every other social war staged in the last 30 years: overly politically correct, social-justice warriors, the media elite, gamers are not a monolith. There is also a reason why so much of the rhetoric amounts to a vigorous argument that Being a gamer doesn’t mean you’re sexist, racist, and stupid—a claim no one is making. Co-opting the language and posture of grievance is how members of a privileged class express their belief that the way they live shouldn’t have to change, that their opponents are hypocrites and perhaps even the real oppressors. This is how you get St. Louisans sincerely explaining that Ferguson protestors are the real racists, and how you end up with an organized group of precisely the same video game enthusiasts to whom an entire industry is catering honestly believing that they’re an oppressed minority».
Hva gamergate har lært oss om drama™ på internett
Tadgh Kelly: So Long #Gamergate. What Did You Teach Us?
Som mange har påpekt er GamerGate et slags eksemplarisk mikrokosmos som fungerer som eksempel på den nye kulturkrigen, på trakasseringskampanjer og på politisk engasjement i 2014. Det er derfor interessant å se hva GamerGate kan lære oss om de ulike strategiene og plattformene som har blitt brukt underveis. Særlig påpekningen av vlogging som emosjonelt heller en diskursivt, og begrensninger i Twitter-plattformen som “vert” for denne type debatter.
“In a split very similar to that between conservative talk radio versus liberal written journalism, what we’ve seen is the emergence of a new media of talk radio style hosts on YouTube. Many of them haven’t the first clue what they’re talking about, but they’re speaking to large audiences nonetheless.”
Dette var altså noen av våre favoritter – hva med dere? Hvilke saker synes dere er spennende? Tilbyr de et interessant perspektiv?
Dette er jo en gammel artikkel nå, men dere ber om favoritter, og jeg har noen flere enn de som er nevn her.
Ten Short Rants About #GamerGate av Ken White på Pophat.
I’m not “that creepy guy from the Internet”: How Gamergate gave the geek community a bad name av Arthur Chu
Og til slutt en tråd fra Reddit:
Are you a Reformed Gator? What was your breaking point?
Takk for at du deler dine favoritter, Beate!
Hei Beate
Takk for linker! Saken er gammel nå, men jeg (og mange andre) fortsetter å følge #GG så setter veldig pris på mer lesestoff 🙂
Ten short rants: Morsom lesning som er kritisk i alle retninger. Alltid interessant med noen som ser på tvers.
Arthur Chu sin tekst har jeg lest før, og er en av de som har gjort størst inntrykk på meg. Jeg kjenner meg godt igjen i hva han forteller, og sympatiserer sterkt med hans skuffelse over at gamere faktisk lever opp til sin kjipe stereotype akkurat nå.
Reddit tråden: Her er det mye gull. Alltid interessant å høre fra folk som «bytter side» i en debatt, og hvilke argument som ble overbevisende. Er selv lite på reddit, så slike tråder går meg gjerne hus forbi.
Takk igjen! Blir nok en oppfølger post til denne etterhvert også 🙂
Leser at Spillpikene stort sett gjentar argumenter fra anti-GG-siden. Hvis dere derimot synes forskjellige perspektiver er interessant, vil jeg anbefale subredditen KotakuInAction med sine (i skrivende stund) knappe 22 000 tilhengere:
http://www.reddit.com/r/kotakuinaction
Hei Spock
Det stemmer nok at spillpikene i stor grad havner på anti-GG siden, selv om vi har ulike meninger inad av hvor skoen «trykker mest». Men det er vel ikke overraskende fra en blogg drevet av akademiske spillpiker? 😉
Vi setter selvfølgelig pris på innspill fra hele spekteret, men ikke tro at anti-GG argumentasjonen er basert på manglende informasjon. Har personlig sett lest mange saker fra «begge sider», og synes enkelt nok at pro-GG argumentasjonen er så svak at den står til stryk.
Det er klart at verden ser forskjellig ut avhengig av hvilken type briller man bruker. Bortsett fra egne interesser og agenda, hva er det som gjør Gamergate-argumentasjonen så svak ifølge Spillpikene? Gamegate argumenterer for at korrupsjon, kameratskap og tvilsom etikk innen spillbransjen er utbredt, og ønsker å gjøre noe med dette.
https://medium.com/@KingFrostFive/corruption-and-ethical-issues-shown-throughout-gamergate-f3fbff119e8e
http://www.reaxxion.com/2186/the-3-most-vile-practices-of-the-gaming-industry
PS: Siden anti-GG stort sett benytter seg av taktikker som sensur og avledning, setter jeg stor pris på dere lar den andre siden få komme til i kommentarfeltet!
Hei igjen Spock
Det er mange grunner til at jeg har problemer med pro-GG argumenter:
– ideen om at spill blir politisk av feministisk kritikk (som om spill ikke var politisk i utgangspunktet)
– ideen om at kulturkritikk (deriblant feministisk) er der for å ødelegge spill, heller enn å være bevis på at nå er spill blitt kultur (og må analyseres seriøst på lik linje som andre kulturuttrykk)
– de som har blitt valgt til talspersoner for GG (stort sett raksjonere right wing folk som ikke har vist interesse for spill før)
– ideen om objektiv spillkritikk (vet ikke hvor jeg skal begynne engang….)
– fullstendig manglende forståelse av hvordan spilldesignere, spilljournalister og spillforskere jobber (i en verden der verken designere eller journalister snakker sammen blir det ikke mye spennende historier, og at spillforskere sitter på store pengesekker som styrer Spillverdens Ideologi ™ betyr bare at ingen som påstår det kan aldri ha kjent eller snakket med en spillforsker. Eller vært i nærheten av forskning…)
Det er bare toppen av kransekaken, og jeg har ikke engagng kommet til retorikken og diskursen generelt som flyter over av sexististk, homofobisk og rasistisk språkbruk. Eller trakasseringen for den del. De fleste linkene som jeg har valgt ut i bloggposten beskriver det egentlig bedre enn meg. Det var derfor jeg valgte dem 😉 (siden du spurte)
For all del, alle ønsker en journaliststand som ikke er korrupt. Men, om det er målet er gamergate en forferdelig dårlig plattform. Fordi at det er så mange saker som skal foregå under samme hashtagg, og fordi gamergate er nå uløselig knyttet til trakassering av kvinner i spill.
Som en liten ps.
Når det hele begynte i august (føles som evigheter siden nå) var en av provokasjonene for meg hvordan de to sakene ble stilt side om side. Altså på den ene siden etikk i spilljournalistikk, på den andre siden trakassering av kvinner. Som om dette var like alvorlige og viktige saker.
FOr min del er jeg redd for å si hva jeg mener, fordi at i kraft av å være kvinnelig, feministisk spillskribent ligner jeg veldig på andre som har mottatt dødstrusler (bortsett fra at de andre er betydelig mer smarte, velformulerte og produktive. seff.). Hvem blir egentlig den neste LW? Jeg kjente på frykt for min egen sikkerhet.
Og «du»?
«Du» er sur for at spillreviews noen ganger er betalt.
At de to sakene i det hele tatt har blitt behandlet likeverdig er vel et bekymringsverdig tegn i seg selv.
Her er mine favoritter! Blir jeg sensurert, mon tro?
– En analyse av Twitter-hashtagger som viser at størsteparten av hetsen og trakassering kommer fra anti-GG. «Finally, it tells me that, while jokes are often made, #GamerGate is at least 1/3 about ethics in games journalism.»
http://techraptor.net/content/gamergate-really-analysis-twitter-hashtag
– Gamergate greenlighter et spill av en kvinnelig utvikler, mens anti-GG maner til boikott. «I encourage you not to support this game, since it was developed by the very pro-GG Jennifer Dawe.»
http://techraptor.net/content/untimely-gamer-attempts-boycott-seedscape-developers-political-views
– Daniel Vavra om Gamergate. «People had enough of those hypocrites that started to inject their ideology everywhere while they do exactly the opposite of what they preach to others. And the fact that the only reactions from them is pretending that nothing happened, or accusing millions of people of misogyny, or comparing them to ISIS proves that something is terribly wrong.»
http://www.escapistmagazine.com/articles/view/video-games/gamergate-interviews/12400-Daniel-Vavra-GamerGate-Interview
– #NotYourShield. https://www.youtube.com/watch?v=tzwGIHUCtjU
Hei Spock
Som du ser har ikke kommentaren din blitt sensurert- vi sensurerer vanligvis bare troll og reklame 🙂
– Analyse av Twitter hastaggen: Veldig spennende! Dette er et datasett jeg ikke har sett før, og håper det er noen som plukker det opp for videre studie. Av de jeg kan lese nå (har sett på metode og datasett her http://pastebin.com/s6HESkPZ ) er det noen store problem med valg av metode (både klassifisering, utvalg og fullstendig botching av kvalitativ vs kvantitativ metode), men spennende datasett som gir et annet bilde av hvem som trakasseres og hvordan. Skal jeg absolutt følge opp – tusen takk for tipset!
– Om Dawe og støtte til spillet: Jeg skjønner ikke helt hva poenget med saken er? At pro-GG også spiller spill designet av kvinner? At anti-GG folk gjør andre obs på designeres ståsted?
Er ellers meget skeptisk til det techraptor rapporterer. Zoey Quinn sin case analyse av nettsiden er ganske så avslørende mener jeg: https://medium.com/@zoequinnzel/lets-talk-about-ethics-in-games-journalism-6a2fd89069ae
– Vavra intervju: Velformulerte svar, men argumentene holder ikke mål for meg. Han (i likhet med mange gatere) klarer ikke se at spillene som lages i dag og kritikken av dem allerede ER politisk, og at å si at noen grupper IKKE skal få mene noe om hvordan spill lages er diskriminering. Forsåvidt enig i sluttkommentaren: at de fleste spill som lages er drit 😛
– Hele #notyourshield er så fjernt at jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne…
Synes Arthur Chu har skrevet godt om allierte her: http://www.salon.com/2014/11/23/from_stuff_white_people_like_to_notyourshield_how_irony_is_killing_activism/
Men takk for innspill, særlig første linken er noe jeg skal følge opp videre – og alltid spennende å lese ulike perspektiver.
Så langt, det beste sitatet jeg har lest om gamergate:
«From the beginning it was a concatenation of ironies. They declaimed unethical games journalism with the aid of an unethical journalist; they claimed women and minorities were #notyourshield while using them as a shield against criticism of GamerGate; they excoriated “blacklists” while creating aggressively enforced boycott lists of websites and authors who disagreed with them; they averred their movement had nothing to do with Anita Sarkeesian and Zoe Quinn even as they remained unable to stop talking about them; they promoted a vague notion of “inclusion” while expending great energy claiming that there was nothing wrong whatsoever with gamer culture’s treatment of women.»
Fra http://www.firstpersonscholar.com/we-will-force-gaming-to-be-free/
Kan man vente seg en oppdatering eller oppfølging av denne artikkelen?
Har planer om det ja. Kommer an på hvor hardt jeg prokrastinerer i løpet av uken 🙂
Reply-knappen forsvant, men følgende er en kommentar til
http://spillpikene.no/2014/10/30/spillpikenes-linkguide-til-gamergate/#comment-14145
Først vil jeg bare si at jeg er lei meg for du fryktet for din egen sikkerhet i kraft av å være kvinne, feminist og skribent på nettet. Uenighet i kommentarfelt er én ting, men jeg var ikke klar over at vi har sånne forhold hvor norske spillbloggere faktisk frykter fysisk vold.
Dernest ønsker jeg at du henviser til kilder når du presenterer Gamergate-argumentasjon. Jeg velger å henvise til Gamergate-saksmappen ( http://goo.gl/nXODaw ). Selv om det ikke finnes noe offisielt program, er dette kanskje det nærmeste man kommer.
Gamergate er ingen organisasjon, så din påstand om valgte talspersoner faller på sin egen urimelighet. Dette er et konsumentopprør, så du og jeg er like mye talsperson som alle andre. Enkelte snakker derimot med høyere stemmer enn andre. Som du sa selv, så finnes det mange som er smarte, velformulert og produktiv. Hvem mener du er talspersoner for Gamergate?
Du sier at det innen Gamergate regjerer en fullstendig manglende forståelse av hvordan spilldesignere og spilljournalister jobber. En del av kritikken kommer faktisk fra journalister som jobber i bransjen ( http://goo.gl/fGzxOA ). Har du undersøkt saken godt nok?
Toppen av kransekaken er nå én ting, men jeg er glad du ikke nevner fyllet, bunnen og andre avledninger rundt Gamergate. Der kommer anti-GG svært dårlig ut ( http://goo.gl/WMxVdR ), og jeg ville fått plassproblemer i kommentarfeltet.
Kommentaren din «»Du” er sur for at spillreviews noen ganger er betalt» finner jeg mildt sagt oppsiktsvekkende når det kommer fra en person som jobber med spillforskning. Det globale spillmarkedet utgjør ca. 100 milliarder dollar årlig ( http://goo.gl/1SiQSV ), og så kimses det av korrupsjon? Nå setter jeg det litt på spissen, men å spille ned (tog’u an?) korrupsjon mener jeg ikke er bra.
Når det er sagt, så hadde det vært artig å se hvordan norske journalister jobber i forhold til åpenhet rundt spill- og produktanmeldelser. Hva er den ærligste siden i .no?
Hei Spock
Beklager de tekniske problemene, flott at det ordnet seg 🙂
Jeg merker at jeg har ganske mye å si om hver av disse punktene, men jeg har lovet meg selv å komme et stykke ned i sensurbunken så jeg skal prøve å fatte meg i korthet.
Frykt for egen sikkerhet: Jeg har (bank i bordet) aldri mottat noen trusler på grunn av min kjærlighet til spill. Dessverre trenger man ikke selv å motta trusler for å bli påvirket av et fiendtlig og hatsk miljø. Man vet jo aldri hvilken post, tweet eller hendelse som setter sinnene i kok og gjør en til et mål for #gg. Som når AbleGamers ikke ville være med på et arrangement i regi av Gamergate fordi de ønsket å holde seg nøytral, og #gg svarte med å gjøre dem til et nytt mål for sin kampanje for «etikk i spilljournalistikk»: http://www.zenofdesign.com/gamergate-now-beating-up-on-gamers-with-disabilities/
Når jeg poster eller sier noe om #gg har jeg alltid i bakhodet at hva jeg sier kan potensielt gjøre meg til neste person som blir trakassert, doxxet og konspirert rundt. Så kan man gjerne diskutere hvor stor denne risikoen er (jeg vet den ikke er stor), men opplevelsen av begrenset ytringsfrihet er helt reell. Og den vet jeg at jeg deler med mange andre spillpiker som også har valgt å skygge banen i frykt for å bli et mål.
Å gå inn i debatt om hva gamergate står og ikke står for er dødfødt, for som jeg har sagt tidligere: Mye av kontroversen i #gg handler om retten til å definere hva #gg er. Enten er det en definert gruppe og talspersoner kan utpekes og kritiseres, eller så er det ikke en definert gruppe og ingen har rett til å definere hvem som skal regnes som talspersoner eller som en del av plattformen. For nærmere og bedre forklaring på hvorfor jeg og andre kan si noe om gamergate og dets lederskap, selv uten at bevegelsen har en klar organisasjon (og litt om «no scotsman fallacy») se Chezapocalypse: s4e7 Gamergate som er linket over + http://nymag.com/scienceofus/2014/10/gamergate-should-stop-lying-to-itself.html For å svare konkret så er bl.a. Internet Aristocrat og Milo Yiannopolis personer som har hatt stor innflytelse på debatten rundt #gg. At du ikke ser på dem som ledere betyr ikke at de ikke har lederroller i bevegelsen.
Det er helt klart at også journalister er med på kritisere egen bransje, journalister er over gjennomsnittet mer opptatt av hva journalister gjør og pressens rolle 🙂 Men å si at #gg er blitt møtt med åpne armer er nok feil. Diskusjoner jeg har sett/ært med på/lest om blant spilldesignere, -journalister og -forskere er preget av oppgitthet over hele greien. Fordi såpass mange folk er involvert er det mulig å finne eksempler over hele linjen (denne er en nylig favoritt: http://www.themarysue.com/indie-devs-nope/), men min vurdering er altså at flertallet i industrien synes #gg er pinlig – ikke et nødvendig opprør.
Jeg kimser ikke av korrupsjon. Spill er big business og korrupsjon vil påvirke mange liv.
Vet du hva som vil påvirke ENDA flere liv? Som kan ØDELEGGE flere liv? Om vi ikke stikker fingeren i jorden og tar et oppgjør med rasismen, sexismen og homofobien som florerer i diverse spill og internettfora.
Ingen som har sagt at de ønsker MER korrupsjon. Når jeg avfeier «ethics in journalism» er det fremdeles fordi jeg synes det er helt bak mål å sette opp «betalt spillanmeldelse» og «minsket ytringsfrihet og frykt for egen sikkerhet på bakgrunn av kjønn/seksualitet/hudfarge» som likeverdige og like viktige saker. Og JA, hver gang noen kommer løpende inn med «BUT ITS ABOUT ETHICS IN JOURNALISM!» så vanskeliggjør det diskusjonen og mulighetene for framgang i den andre saken. Se forøvrig siste punkt i posten min om Oppropet mot GTA der jeg snakker om allierte: Det er ikke alltid DU som skal bestemme hva som skal diskuteres/kritiseres og på hvilke premisser.
Som en siste kommentar til forholdene i norge: Hørte Rune Håkonsen snakke om dette på sist Join Game og tror han på at norske spilljournalister er blandt de bedre i klassen. NRK og andre takker jevnlig nei til tilbud fra utgivere fordi de føler det påvirker deres journalistiske intigritet.