Spillpikene

Hva skjer når en litt sosialt hemmet Spillpike drar alene på konferanse?

Jeg blir ofte fort sliten når jeg er sosial og liker å være mye alene. Jeg har også litt sosiale startvansker fordi jeg er sjenert. Jeg tror det er mange som har det slik, og jeg tror det er lett å være veldig kritisk til seg selv på dette når vi hele tiden blir fortalt at vi må selge oss selv, knytte kontakter og gjøre oss selv synlige. Jeg er helt enig i at det er kjempeviktig å være der det skjer, snakke med folk og skape nettverk – det er noe av det jeg jobber med. Men når man ikke synes man strekker til i det man gjør, fordi man for eksempel drar tidlig fra en fest, eller bruker en av pausene til å sitte alene med en kopp kaffe, så blir det en negativ prosess. Om man starter negative tanker om seg selv så er det vanskelig å selge seg selv. Jeg skal derfor nå feire de små tingene med å være sosial på en konferanse.

Let’s get down to business
Torsdag og fredag denne uken var jeg på spillfestivalen Konsoll i Bergen. Jeg ønsket å treffe folk og både snakke om egen forskning og arbeidet med JoinGame. Jeg var heldig og hadde en bekjent der fra før av som introduserte meg for en del nye folk og jeg var bestemt på å snakke med dem. Og det som skjedde var at jeg gjorde det, og det var kjempetrivelig!

Jeg var heldig og traff noen ganske utadvendte folk. Det er noe av det beste jeg vet. Da er det lett å la seg rive med, snakke og ha det moro.

Ta sjanser, bare gjør det
På slutten av dagen merket jeg at den sosiale energien var ganske tappet så jeg tok meg en tur alene bort på en café for å kjøpe kakao. Take away, da. Etter det siste foredraget treffer jeg dem jeg skulle spise middag med og de sier de dro og spiste da jeg mest sannsynlig var og kjøpte kakao. Å, nei! Etter en hard dags jobbing med det sosiale så skulle en så liten ting ødelegge? Det er jo ikke så kult å spise middag alene i en ukjent by.

Heldigvis for meg hadde kakaoen også skaffet meg en dose flaks og jeg møtte på arrangør (og tidligere/alltid Spillpike) Linn Søvig. Hun tipset meg om en gjeng som skulle spise middag rett i nærheten av der jeg var. Selv måtte hun løpe på et annet arrangement. Jeg hadde også da fått kontakt med den ene personen jeg kjente fra før, og jeg skulle ta avgjørelse om hva vi skulle gjøre. Min indre «fight or flight» slåss vilt og jeg hadde et lengre «rådyr i billyktene»-øyeblikk før jeg tenkte «Fuck it! Jeg har kommet hit for å utfordre den introverte siden min og dette er en perfekt sjanse!». Vi fant dem raskt gående og inviterte oss selv med på deres planer. Dette resulterte i en av de hyggeligste middagene jeg har vært med på.

Jeg er stor fan av Double Fine. Costume Quest og Psychonauts er to av mine favorittspill så det å være på middag med Lee Petty var ganske kult. I tillegg ble jeg introdusert for Emmy Jonassen fra Indie Game Girl og Anna Marsh fra Lady Shotgun. Begge fantastiske damer med utrolig mye spennende erfaringer og kunnskap.

 

Folk er bare folk
En av presentasjonene tidligere på dagen var et par som var ukjente for meg, men som nå har beriket livet mitt med et fantastisk artig spill.

Alex Trowers og Leanne Bayley er kjærester, foreldre og spillutviklere sammen. De produserte spillet Glyph Quest mens Leanne var gravid og de brukte terminen som tidsskjema for utviklingen. Jeg lastet ned spillet etter presentasjonen og falt for det med en gang. Jeg spilte det mye resten av dagen og siden de hadde uttrykt at de satt pris på tilbakemeldinger så tenkte jeg at jeg ville snakke med dem om spillet.

Ooh. Skummelt.

Jeg bestemte meg for å dra på Konsoll-festen på kvelden og snakke med dem. Da jeg kom dit var de allerede omringet av andre engasjerte og jeg ventet noen kleine minutter på at en veldig engasjert ung mann skulle snakke seg ferdig med Alex. Alex synte det var veldig koselig at jeg likte spillet og ville høre om erfaringene mine. De hadde nevnt at de snart skulle gi ut en oppfølger og han hadde det med seg på iPaden slik at jeg kunne prøve det! Det var kjempegøy og veldig nervepirrende.. litt skummelt at den som har laget spillet og kan det veldig godt står og ser på deg spille.. Men oppfølgeren så kjempeflott ut og mye større!

Min siste sosiale utfordring kom under Q&A på slutten av dag 2 hvor jeg hadde bestemt meg for at jeg ville spørre gruppen om spillforskning. Pulsen gikk opp flere hakk, men det var faktisk bare gøy å snakke med dem og få høre hva slags spillforskning som engasjerer dem mest. Jeg skulle gjerne hatt et par timer å snakke med dem om det.

Poenget mitt er altså å ta sjanser, om de enn virker små, eller store. Hver gang jeg gikk bort og snakket med noen var det en seier for meg og jeg følte et rush av XP, og et level up i løpet av konferansen. Jeg gjorde selvsagt også ting som fikk meg til å facepalme meg i søvn, men jeg gjorde ting, og det er ikke minst relatert til spill at vi lærer ved å feile! Gjør som Mattis Delerud sa under sin presentasjon på Konsoll, «fuck janteloven». Tro du er god og at du har noe å bidra med i samtaler.