Spillpikene

Er der mulig å arrangere con med cosplay-konkurranse i byen som forbindes med bart og RBK? Tydeligvis, siden Torucon ble arrangert for fjerde år på rad 9. – 10. august. Lørdagen tok Kristine og Stine turen til Lerkendal for å se på kostymer og høre foredrag.

Det var ganske passende at første møte med Lerkendal for begge spillpiker (selv etter et godt tiår i Trondheim) var i anledning nerdefest. Tema for årets Torucon var postapokalypse, noe som kom frem i blant annet zombie-sminkekurs og  plakater som advarte mot virus. Men med alskens kostymer fra alle slags fantastiske univers havnet dette temaet likevel litt i bakgrunnen. Nordic Garrison var også godt representert, og gav eventen et kjærkomment innslag av Star Wars – for de som liker denslags.

Cosplay-kos

Torucon handler først og fremst om cosplay og variasjonen i kostymene imponerte! Vi så blant annet Mummimamma, kjente og kjære spillfigurer, karakterer fra utallige anime-serier Stine ikke har sett, ekstremt forseggjorte rustninger, og gender bending (mest damer som menn, men noe andre veien også). Det overrasket ihvertfall oss at ikke flere var med i cosplay-konkurransen, men kanskje ikke alle vil opp og posere på scene? Det kan vi i grunn forstå.

Alle som stilte i kostymer var stadig opptatt med  å fikse parykker, feste skospenner, ta bilder av seg selv, sine venner og av folk som cosplayet det samme. Tips ble utvekslet om hvordan lage sverd replicas, eller hvor en kan få kjøpt «DE SKOENE!».

Siden vi stilte sans kostyme var det som en stor del av Torucon ikke var for oss. Ikke at vi ikke var velkommen  (var mange i sivil), men at uten å selv cosplaye var programmet litt tynt. Vi hadde ingen klær eller sminke som til stadighet skulle fikses eller fotograferes, så vi tasset heller innom noen panel for å intellektualisere over dette her.

Mennesket i science fiction

Til vår store glede stod også foredrag stod på programmet, så vi tok turen innom Camilla U. Hoel som skulle snakke om «Androids, Aliens and the Other: Being Human in Science Fiction». Camilla har doktorgrad innen litteraturvitenskap og har laget og undervist i et eget emne om Science Fiction-litteratur på NTNU våren 2014.

Enhver som har leflet med kjønnsstudier kjenner godt til begrepet om «den andre», som refererer til de som ikke blir regnet som en del av «normen», og gjerne skyver ut disse som ikke passer inn. Camilla snakket blant annet om hvordan kulturer som er skapt av såkalt «ekskluderte», f. eks. geek-kulturen, også ofte ender opp med å ekskludere «de andre» – altså de som ikke er hvite heteromenn.

Særlig spennende var fokuset på «den andre» i science fiction, og hvilke grep som gjøres for å fremmedegjøre nok til at vi akseptere dem som fiender. Siden fokuset var science fiction ble forskjellen mellom den mekaniske roboten, den kybernetisk-organiske kyborgen og den menneskelige androiden brukt som eksempel. Androidene brukes ofte som fiender i sci-fi fordi de representerer det upersonlige, masseproduserte og dermed – umenneskelige.

En rød tråd i presentasjonen var hvordan science fiction har potensiale til å bryte med foresetillinger om «det andre», men at det ikke er en lett jobb. Camilla trakk frem Ursula K. Le Guin som eksempel på en forfatter som har greid å bryte seg løs fra de konvensjonene sci-fi-litteraturen i stor grad har holdt seg innenfor. I boken The Left Hand of Darkness, bygger hun for eksempel opp en verden hvor ingen har ett bestemt kjønn mesteparten av tiden. Camilla etterlyste flere slike bøker som ikke tråkker langs de samme gamle og trygge stiene, og publikum i salen hadde heldigvis flere gode tips.

 

Subkulturene frem i lyset

Vi ble også nysgjerrige på det annonserte subkultur-panelet. Her fikk både Bronies, Furries og laivere var representert og fikk anledning til å snakke om sine interesser, samtidig som folk i salen fikk spurt om det de eventuelt måtte lure på. Hvor mye koster det for eksempel å drive med laiv?

Diskusjonene bevegde seg mest rundt det praktiske, men var også såvidt innom de fordommene man kan møte som en del av subkulturen og om hvor lett/vanskelig de opplevde det var å komme inn i sin subkultur.

Vi ble veldig imponert over publikumsmengden og kostymene. Vi kunne kanskje ønsket oss flere foredrag og mer dyptpløyede paneldebatt, men dette er en con laget for cosplay-entusiaster etc., ikke bare for diskusjonsglade akademikere. Kanskje et spark i ræva til å lage våre egne «cons» (også kjent som konferanser).

Gøy var det uansett, så kanskje man tar turen neste år – i kostyme?