Spillpikene

Juletid er spilletid for mange av oss. Man jobber som regel ikke, og man befinner seg kanskje i eget eller andres barndomshjem, med lite å ta seg til. Endelig skal det spilles!

Stine:

Papers, Please – Et utrolig enkelt konsept (finn en feil) utført på en kreativ måte. Samtidig konfronterer spillet deg med vanskelige valg i den utakknemlige rollen som passkontrollør for en totalitær stat. Alt for mange spill gir deg overtydelige valg mellom det gode og det onde; riktig og feil. I dette spillet får derimot fleste valgene du tar uheldige konsekvenser for deg selv eller andre, og jeg merket etterhvert en urovekkende kynisme i meg selv. Skal jeg få den stakkars papirløse mannen som bare vil over grensa for å gjenforenes med kona arrestert? Selvsagt. Jeg vil ha penger!

Gone Home  – Utforskning av et stort, tomt (?) hus bretter gradvis ut en ganske rørende historie. Det er også mange små detaljer underveis som kan vekke opp slumrende 90-tallsnostalgi – for de som lider av denslags. Jo mindre jeg sier om dette spillet, jo bedre. Prøv selv!

Broken Sword 5 – Så langt er kun del 1 utgitt, men jeg synes dette var en svært lovende begynnelse, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Det første Broken Sword-spillet er ett av mine favorittspill noensinne, så jeg anser meg selv som ganske «vanskelig» å tilfredsstille. Jeg synes likevel at utviklerne har fått til å lage den riktige stemningen (og rett type puzzles), men skal passe meg for å komme med en endelig dom før del 2 er rundet og reflektert over.

The Stanley Parable – Et underfundig spill som jeg ikke skjønte så mye av til å begynne med. Jaha? Man går ut fra kontoret, en stemme forteller hva jeg gjør.. og der var jeg ferdig? Hmmm. lurer på hva fortellerstemmen sier hvis jeg prøver å gå andre veien neste gang? Plutselig hadde jeg spilt gjennom spillet flere ganger og moret meg kostelig (i kosteskapet). Spillet har også achievements av en type til og med achievements-hateren Stine kan like.

The Wolf Among Us – Nok et episodebasert spill fra Telltale, som også de litt mer zombie-leie kan spille. Spillet baserer seg på tegneserien Fables (har ikke lest), hvor eventyrskapninger bor blant oss (vel, i New York). Du spiller som Bigby, som har en slags sheriff-rolle blant eventyrfigurene. Mystiske ting skjer; så klart skal du finne ut hvorfor. Dersom du hater quick time-events er dette kanskje ikke spillet for deg.

Maren:

Beyond: Two Souls – Så fikk jeg også endelig tid til å spille Beyond: Two Souls. Etter gleden over Heavy Rain så var denne et must. Mannen og jeg spilte denne i såkalt duo-modus, og det ga en spesiell opplevelse og en dimensjon som jeg tviler på at solo-modus kan gi. Uten å avsløre for mye styrer spiller 1 Jodie, og spiller 2 en slags entitet ved navn Aiden. Samspillet disse i mellom er klokt gjennomtenkt, og i begynnelsen faller det helt naturlig at entiteten Aiden gjør ugagn. Spiller 2 vet jo ikke hva han er i stand til å gjøre, og vil så gjerne påvirke verden rundt seg. Som så mange spill jeg har sansen for er dette et spill som endrer seg etter hvilke valg du gjør, og litt research viser at en kan møte på 11 forskjellige slutter. Vi spilte bare gjennom én slutt, og det tror jeg holder for vår del. En innsigelse jeg har til spillet er at selv om det finnes viktige veivalg, er det perioder hvor spillet blir vel lineært. Gjennomspilling flere ganger vil føre til at en sitter gjennom lange sekvenser en husker godt fra før. Men alt i alt er det svært mange gode karakterer og historier her, og plottet føles så mye mer originalt og nytenkende enn det i Heavy Rain hvor plottet minnet en del om en dårlig B-film.

The Wolf Among Us ep. 1 – Som Stine spilte jeg dette over jul. Anbefaler dette og en del andre eventyrspill på iPad, det går overraskende glatt. Til forskjell fra Stine har jeg lest Fables-serien, og det er et velkomment gjensyn med figurene. Uten denne gjenkjennelsesfaktoren hadde spillet nok hatt lavere underholdningsfaktor hos meg. Men for all del, spillet står for seg selv. Blir spennende å se hvordan de videre episodene utvikler seg etter mine mer eller mindre moralske valg…jeg tror kanskje jeg d**** meg ut litt. Skulle virkelig den personen også miste hodet, altså? Hmm…

The Room 2 – Spilte du The Room 1? Ikke? Gjør det. The Room 2 er mer av samme ulla. Jeg blir aldri lei av å trykke på vakre gjenstander med skjulte panel og knapper og dingser som skal kombineres.  Og det geniale med dette spillet er at man kan spille det akkurat så lenge eller kort man gidder, det er en rolig Myst-feel hele veien.

 

Candy Crush Saga (med ny og koselig ugle-utvidelse) – Siden jeg tydeligvis har nådd et nytt uoverstigelig trinn på togturen langs CCS-stien, er det velkomment med et nytt sidespor som er litt enklere igjen. Et spill inni spillet, med noen nye regler. Kjekt, rett og slett.

Hva har du spilt i jula? Brettspill er selvsagt inkludert i det gode selskap!