Knappe halvannen uke etter at vi annonserte Spillpikenes vei mot mer samfunnsaktualitet, har norske spillanmeldelser plutselig blitt mer dagsaktuelle enn jeg har sett på lenge. Anledningen er det nyeste Medal of Honor, en førstepersonskyter satt til Afghanistan. Bakteppet i norsk media er at enkelte av de norske soldatene i Afghanistan blant annet har figurert med visse behornede hjelmer.
Men det ble politikk av Medal of Honor lenge før det kom ut. Multiplayer-delen i spillet skulle opprinnelig gi mulighet for å spille på lag med Taliban, men pga. flere protester fra bl.a. militært og politisk hold er det nå ikke en eneste uttalt Taliban-referanse i spillet. Likevel, underteksten taler sitt. Alle vet at fienden i Afghanistan heter Al-Quaida og Taliban.
Det skal i grunnen godt gjøres å ikke nevne krigen i Afghanistan i en anmeldelse av MoH. Men hva gjør norske anmeldere? Her har jeg plukket ut noen sitater fra omtaler av spillet fra noen norske medier, nærmere bestemt fra VG, Dagbladet, NRK P3 og Gamer.no. Sitat fra Rune Fjeld Olsens anmeldelse i VG:
Fienden omtales konsekvent som «bad guys» og ingen av de amerikanske soldatene peprer løs fra hofta mens de hoier at dette er bedre enn sex.
Heisann, her vandret altså de norske, krigshissige soldatene rett inn i en spillanmeldelse. Og videre:
Jeg blir ikke spesielt provosert av dette, det er ikke akkurat noe nytt at man lager underholdning og actionspenning av krig.
Men jeg synes det er litt plumpt å lage lettbent popcorn-underholdning av en såpass nær og brutal virkelighet.
Apropos mitt innlegg om paradokset i voldelige dataspill på ene siden, og pasifisme IRL, så tror jeg sannelig vi har en litt betenkt annmelder her også. Og det er lett å forstå ham. Fjeld Olsen har vurdert spillet til terningkast 3, og det er såvidt jeg kan forstå først og fremst grunnet helt andre vurderingskriterier enn det politiske.
Dagbladets anmeldelse som er undertegnet Snorre Bryne går ganske rett på sak:
Her er det nemlig svært tydelig hvem som er good guys og bad guys. Vi blir aldri fortalt hvorfor de amerikanske soldatene må forsvare sitt eget land ved å drepe soldater i deres eget land, men skjønner raskt at det i spillsammenhengen er det eneste riktige.
Politikken siver tydelig inn her også. Og aner man ikke her en viss kritikk av hvorfor man går til krig i Afghanistan? Men det stopper ikke der, på langt nær. Bryne foreslår at utviklerne kunne benyttet sjansen og spillmediets muligheter til å lage et tankevekkende og utfordrende dataspill om krigen i Afghanistan:
Hadde dette vært gjort på riktig vis, hadde spillmediet kunnet vist hva det virkelig kan være.
Bryne synes lite om enspillerdelen i MoH fremfor flerspillerdelen. Den avsluttende setningen i anmeldelsen til Bryne kommer som en naturlig forlengelse av dette:
Men i forhold til selve enspillerdelen kan man stille samme spørsmål som man kan til kriging generelt: Er det virkelig nødvendig?
Spørsmålstegnet her er mest av retorisk karakter. Terningkastet i Dagbladet er 4, og jeg mener det er tydelig at det politiske og moralske er tatt med som viktig vurderingskriterium, knyttet til selve spillmediets potensiale. Som jeg antydet tidligere at jeg mener, så er dette er helt på sin plass.
Rune Håkonsen i NRK P3 sin anmeldelse av Medal of Honor åpner med å vurdere enspillerdelen ganske isolert fra innholdet, eller fortellingen, som han skriver. Men så snur det under overskriften «Hvorfor Afghanistan?». Her skriver Håkonsen at spillutviklerne har et spesielt ansvar når fortellingen blir lagt til en ekte krig, og at MoH ikke rører ved ekte problemstillinger slik det bør. Følgende sitat er et stykke nede uthevet i fet skrift:
Denne likegyldigheten ovenfor krigens virkeligheter er urovekkende.
Håkonsen i likhet med Bryne mener altså at det politiske aspektet ikke kan unngås i en anmeldelse av MoH. Han lenker også til WikiLeaks og nevner at antallet sivile dødsfall er mye høyere enn hva offentligheten har trodd.
Nevnte anmeldelser har alle problematisert MoH i forhold til krigen i Afghanistan, om enn på forskjellig vis. Til sammenligning med de øvrige har de to anmelderne på spillnettstedet Gamer.no såvidt jeg kan se ikke problematisert hverken Afghanistan- eller krigsaspektet med et eneste ord utover det at de undertegnede «ikke helt klarer å ta av i euforisk engasjement».
Jeg er imponert over hvordan Håkonsen og Bryne tar politikken inn i spillanmeldelsen. Krigsmotstanderne kan nå lete på spillsidene i Dagbladet og hos NRK P3 etter meningsfeller. Jeg er fullstendig enig i at det er rett vurderingskriterium å bruke til rett tid.
Jeg avslutter med en parodi av Collatoral Murder-videoen, plukket opp via WikiLeaks Twitter-feed. Stikkord er krig som dataspill:
En metakommentar sånn til slutt: Det er ingen hemmelighet at jeg også anmelder dataspill innimellom. Det er såpass få anmeldere i Norge at hvis man har vært med noen år kan en bli opptatt av å ikke trampe fortidige eller mulig fremtidige kollegaer på tærne. Jeg mener sånt ikke må stå i veien for at anmeldere og andre involverte skal kommentere anmeldelsenes utforming, vurderingskriteriene i dem, og deres perspektiver. Det er sak og ikke person som er viktigst her.
Bah…. Venstrevridde folk er alt for kjapp på avtrekkeren her. For folk med nok brainpower til å skjønne historien så er det som skjer i spillet at vi følger SOLDATENE. De gjør bare jobben sin. På den andre siden får vi et bilde av politikere og ledere som er mer på bærtur. At soldatene utfører oppdragene sine uavhengig av hvor mye idioti som eventuelt ligger bak, er hentet fra virkeligheten. Slik er det antakeligvis med de norske soldatene også. En TV serie som Generation Kill får skryt for å fremstille den samme virkeligheten, men nå om dagen er venstrekommunistsosialistraddisene så paniske at de ikke engang klarer å la være å bruke spilljournalistikk til å angripe høyrepolitikk.
En kan mene hva en vil om krigen i afghanistan, men la meg som gamer drepe i fred uten å måtte høre mer syting fra dommedagssekten SV enn det jeg allerede gjør. Please! Innen 20 år er det israel/palestina tilstander i norge spar sosialistgriningen til da!
PS: SPillet er forøvrig ikke spesiellt bra rent spillteknisk, men tema i spillet holder absolutt mål da det viser virkeligheten (til en viss grad), på godt og vondt
Som et lite apropos til akkurat dette vil jeg kunne vært enig hvis bare spillutgiveren hadde hatt guts til faktisk å «vise virkeligheten». Som Spillpikene påpeker tør de ikke engang bruke navn som Al Quaida og Taliban…
Ellers tror jeg nok spilljournalistenes «sosialistgrining» er mer en kommentar til nyhetsbilde de siste par ukene og holdninger hos norske soldater i utlandet, enn til Medal of Honor.
Som kommentar til bloggposten vil jeg si at jeg synes det er interessant at spilljournalister i dagspressen ser på temaene i spill i forhold til dagsaktuelle hendelser, og jeg vil gjerne se mer av slike tilnærminger i tilfeller der det er relevant. Ellers vil jeg gjerne henvise til Ian Bogost og en av hans mange kjepphester, nemlig at en simulering aldri kan være objektiv, men alltid vil fremstille prosesser på en bestemt måte. Dette gjelder jo selvsagt også for et hvert dataspill, og er noe man særlig bør være oppmerksom på i såkalt «realistiske» eller virkelighetsnære spill som Medal of Honor.
Navnet Al Quaida brukes sporadisk i spillet, men aldri som navn på fienden. Taliban brukes over hodet ikke. Og det var IKKE fordi utgiverne ikke hadde nok guts til å vise dette da det var med i den opprinnelige produksjonen. Tvert imot ga de etter for PRESS fra vestlig befolkning IKKE VILLE se slikt innhold i spillet.
MoH viser mye av hvor komplett idiotisk krigen i Afghanistan er når feilbombing dreper en hel kolonne med afghanere, trigger happy ledere sender ut ungdommer på prestisjefylte selvmordsoppdrag etc etc… men dette er likevel ikke nok til at vi skal godta det. her forventes det at vi skal få et spill som utelukkende fokuserer på gråtende barn som har fått sprengt bort armer og ben på samme måten som norske medier UTELUKKENDE velger dette perspektivet i den PÅGÅENDE krigen ISLAM kjører mot vesten og resten av verdenssamfunnet. Akkurat slik som VG; Dagbladet, NRK, Aftenposten og de fleste statsstøttede korrupte mediene gjør i EU om dagen.
EA ga etter for press og fjernet Taliban referanser samtidig som de tydelig viser svakhetene og de logiske bristene ved konflikten i Afghanistan. Det jeg personlig tror er problemet mange har med spillet er at det fremstiller amerikanske soldater som mennesker og ikke demoner. FYSJ OG FY!
Har observert at spesielt denne traileren har skapt mye harme blant vestresiden på div. forumer: http://www.gametrailers.com/video/leave-a-medal-of/65313
Å fremstille amerikanske soldater som offer er tydeligvis ikke populært i en verden hvor alt dreier seg om entusiastisk kapitulasjon og hurtigst mulig dekonstruksjon av vår sivilisasjon.
Dette støtter bare mitt argument – publikum ønsker ikke å se virkeligheten i såkalte underholdningsmedier. Det betyr dog ikke at man ikke skal være oppmerksom på de ideologiene som ligger latent, gjerne i simuleringen om ikke i tematiseringen.
Resten av innlegget ditt vil jeg ikke kommentere, for det er overfarget av en ideologi jeg ikke ønsker å assosieres med.
Noen kaller det ideologi, andre kaller det virkeligheten… Dont shoot the messenger!
Jeg er ikke spesielt overrasket over at norske spillanmeldere, inkludert meg selv, setter Medal of Honor i kontekst med virkeligheten – sjelden eller aldri har jeg opplevd at et spill er såpass dagsaktuelt i forhold til nyhetsbildet i Norge.
Sånn sett er det mange interessante temaer her:
Medal of Honor er langt mer rendyrket underholdning enn eksempelvis Generation Kill, Hurt Locker og andre dramatiseringer fra Afghanistan-/Irak-krigen i andre medier i spill – hvorfor? Det er i det hele tatt svært sjelden spill deiser ned i pågående samfunnsdebatter med meninger og holdninger man kan reflektere over – hvorfor er det sånn?
Eller for å snu spørsmålet: er det noe poeng at spill skal være noe mer enn «bare» underholdning? Jeg mener jo det, personlig synes jeg det er i den typen dybde spillmediet har mest å hente. Men det er et tema det er mye uenighet om, og det har jeg ingen problemer med å forstå.
Det andre spørsmålet jeg reflekterte endel over før jeg skrev min anmeldelse er: Medal of Honor oppleves (av meg personlig) som mer problematisk enn krigsspill fra andre, mer fjerne tidsperioder eller fiktive konflikter. Men er det egentlig noen prinsipiell forskjell på å skildre Vietnam-krigen og Afghanistan-krigen? Eller andre verdenskrig, for den saks skyld? Eller fiktive kriger?
Har man først skrytt voldsomt av et underholdende og engasjerende spill fra for eksempel andre verdenskrig, mener jeg det kan være problematisk å kritisere et underholdende og engasjerende spill fra for eksempel Afghanistan-krigen. Rent prinsipielt, altså.
«Som kommentar til bloggposten vil jeg si at jeg synes det er interessant at spilljournalister i dagspressen ser på temaene i spill i forhold til dagsaktuelle hendelser, og jeg vil gjerne se mer av slike tilnærminger i tilfeller der det er relevant.»
Det er neppe helt tilfeldig at spilljournalister i dagspressen skriver som de gjør. De er stort sett våre korrupte styresmakters kjøpte og betalte propagandamaskineri. Denne bloggen til spillpikene er feks, nylig sponset fordi de er venstrevridde og muligens kan nå frem til kids som ikke lar seg hjernevaske av avisene fordi de ikke leser dem. Samtlige norske tabloidaviser er sensurorganer sponset av staten, og spillpikene har nylig vist at de marserer i samme takt som resten av «inteligensiaen». Forventer mer hippietøv fra denne kant snarlig.
Jeg synes det er feigt og smålig med et avsluttende potshot mot Gamer.no i denne bloggen. Vi er vel den siden som har fulgt kontroversene rundt Taliban i flerspillerdelen tettest, sammen med Pressfire muligens, og deretter levert nyhetene til dagspressen. Da har vi også referert til den norske Afghanistan-saken.
Jeg var helt bevisst på å IKKE komme med egne betrakninger om hvordan krig er dumt og sånt (og hvor teite ISAF er), av tre grunner:
1. «Til Valhall-saken» i norske medier var allerede rævkjørt ut av alle proposjoner, helt urettmessig, og jeg ville ikke bidra videre til mediesirkuset det hadde blitt. Likevel har jeg med en klar referanse, som bloggskribenten beleilig hopper bukk over. Når man selv har følt det samholdet som er i en militær avdeling på kroppen, har man muligens andre følelsesmessig tråder å trekke på.
2. Dernest synes jeg det er mer viktig å kunne formidle hva spilldesignerne selv forsøker å få frem av eventuelle budskap i en anmeldelse, enn å nødvendigvis argumentere for mitt eget. Det er ingen hemmelighet at Medal of Honor er laget som en hyllest til den amerikanske soldat, derav spilltittel. I dette spillet er hyllesten selvsagt soleklar, samtidig som man makter å stick it to the Man i Washington. Man kunne antagelig gjort en enda bedre jobb med å få frem frykten og tvilen hos soldatene. Hva gjør de her? Hvorfor gjør vi det? Dette er aspekter jeg sveiper innom, men nok en gang er bloggforfatter mest opptatt av bukkhopping og hvilke spillmedier krigsmotstandere bør henge på.
3. Til sist er det en viss forskjell på et spesialistmedie og landets største aviser + NRK. Vi henvender oss først og fremst til den harde kjernen av spillere, som har lang erfaring og fartstid innen sjangeren. I en kommentar eller refleksjon hadde en samfunnsdebatt og eventuell kritikk fungert langt bedre, men jeg ville altså ikke kjøre på med det i en anmeldelse av et bidrag i en spillserie som tross alt har vært med oss en stund. Da er det vel så interessant fra vårt synspunkt hvordan skytespillsjangeren har endret seg såpass radikalt i setting de siste årene, fra tiden da alt skulle være satt til andre verdenskrig til nå – da alt skal være hypermoderne og mer aktuelt.
Noen små digresjoner her, og jeg har stor respekt for jobben Rune x 2 og Snorre gjør i sine medier, men å sette vår anmeldelse i skammekroken på tampen her (uten noen særlige referanser) synes jeg er svakt. Særs når den (eller vår øvrige dekning) tydeligvis ikke har blitt lest skikkelig heller.
Mikael, Gamer.no
Michael H Groven: Du blir hengt ut/mobbet/angrepet/forsøkt marginalisert av en subsidiert venstreorientert presse med en agenda. Her er din synd at du IKKE benyttet en anledning du hadde til å snakke nedsettende om USA. Skal ikke mye til for å være fritt vilt i våres liberale demokratiske verden hvor vi sette ytringsfriheten så høyt. Her er det ikke svart på det å snakke positivt om noe stygt, men et forsøk på kriminalisering av det å *ikke* aktivt fronte ett spesielt politisk synspunkt. Du skal ikke bare holde kjeft om du mener noe annet, du skal også si høyt at du mener det samme som dem… or else….
Hei Mikael, her har du dessverre misforstått. Jeg er på ingen måte ute etter å «ta» hverken enkeltanmeldere eller enkeltmedier. Nettopp derfor la jeg til metakommentaren i slutten i innlegget om at det er sak som er viktigst, og ikke person (eller enkeltmedium).
Valget mitt om å kommentere anmeldelsene isolert fra øvrig spillstoff/nyhetsdekning står jeg for. En anmeldelse bør kunne være en selvstendig vurdering, mener jeg, og det er alltid mulig å lenke til relevant stoff. Men her er du uenig, og det synes jeg er interessant. Dere henvender deg som du sier til et annet publikum enn de andre nevnte mediene, men er den harde kjernen av spillere mindre interessert i å problematisere krigs- og politisk aspekter i dataspill enn andre? Det synes jeg det ville være interessant å diskutere, uavhengig av tilhørighet til spillnettsted.
Det var ikke folket som uttrykte sin misnøye — det var media, som utgir seg for å representere folkets meninger. Media har sine helt egne grunner til dette, gjennom eierskap, eierandeler, politiske interesser og godt, gammeldags kameraderi.
Mikael: Enig i at politikk ikke nødvendigvis har så mye å gjøre i en spillomtale, særlig hvis politikken først og fremst går ut på å kommentere at meninger tolket fra et amerikansk krigsspill ikke stemmer overens med det norske konsensuset og derfor er «galt».
Jeg er derimot ikke enig i at det ikke har noen plass nettopp fordi dere er Gamer som henvender dere til et annet publikum enn landets aviser. Gamers (og selvsagt mange andres) tendens til å behandle en spillomtale som en anledning til å ramse opp bestanddelene i spillet og synse litt om sin egen opplevelse fremfor en anledning til å faktisk være kritisk i ordets rette forstand, er faktisk ganske problematisk.
Det kan være fordi leserne ikke har noen interesse av det (men hvem er da disse leserne? Så og si alle eldre ungdommer og voksne bryr seg litt om geopolitikk og særlig det som i nord-vest-Europa sees på som urettferdige kriger), men hvorfor skal man la være å utfordre lesernes ideer om hva en spillomtale kan og skal være? Det høres jo ut som selve meningen med å skrive: Å ha anledningen til å nå, tiltale og utfordre et publikum og gi dem inntrykk og ideer som kan hjelpe dem med å utvikle egne tanker.
Har du vært stasjonert i Afghanistan, forresten? Jeg ville nemlig vært litt forsiktig med å sammenligne erfaringer fra førstegangstjenesten med en reell krigssituasjon. Videre lurer jeg på hvordan det formmessige i spillene kan adskilles fra innholdet i en kritikk. Jeg synes det er veldig interessant at «budskapet» i krigsspill (krig er fælt, soldater er helter, hurra jeg traff ham i huet) ikke har forandret seg nevneverdig selv om krigens årsaker, stedet den utkjempes på, taktikkene og strategiene som benyttes og utstyret som muliggjør den har forandret seg totalt.
I Battlefield: Bad Company 2 er det for eksempel våpen fra andre verdenskrig som er like kraftige, nøyaktige og feilfri som moderne skytevåpen. Er ikke det litt underlig? Formelen som ble utviklet til spill satt i andre verdenskrig har rett og slett ikke blitt forandret særlig mye, istedet har man ivaretatt følelsen og stemningen og flyttet den over i en helt annen krig. Følelsen av andre verdenskrig har blitt transplantert på en skildring av den nåværende krigen i Afghanistan. Dermed skaper man inntrykk av at de to krigene har noe til felles, at de ligner, kanskje til og med at de er det samme — det hadde vært noe å lese i en spillomtale!
Problemet slik jeg ser det ligger i at mange spillskribenter ikke egentlig har noen dyp forståelse for hvordan spill fungerer, hvordan de kommuniserer, hva de består av — forøvrig på akkurat samme måte som mange film- og musikkskribenter heller ikke har det. De forteller om sin opplevelse av et spill, men de er ikke i stand til å si noe om den utifra en dypere forståelse av dens konstruksjon — av den unike blandingen av mekanisme og illusjon som utgjør absolutt alle videospill.
@Rune Fjeld Olsen
Hei Rune, takk for at du deler refleksjonene dine her. Du spør hvorfor vi synes det er verre med et spill om Afghanistan, enn et spill om f.eks. 2vk. Jeg har lyst til å trekke en parallell til spillet Super Columbine Massacre RPG! som også var et særdeles kontroversielt dataspill.
SCM RPG! handler om Columbine-massakren hvor to unge gutter skjøt og drepte mange av sine medelever. I spillet spiller man de to guttene, fra de bestemmer seg for hva de vil gjøre, via gjennomføring av handlingene, til de beslutter å ta selvmord. Man spiller «the bad guys», men spilldesignerens mål var på den ene siden å lage parodi av dataspill, og på den andre siden tematisere det å bli systematisk mobbet. Det er en måte å problematisere på i et spill, og som kan få en til å tenke. Jeg er nok tilbøyelig til å være enig med Bryne i at MoH hadde et potensiale til å gjøre nettopp dette. Men som K. påpeker i kommentare sin, de turte ikke nevne Taliban en gang.
Anmeldelsen er en selvstendig vurdering, det er jo hele poenget her. Jeg valgte å vurdere spillet, og dets innhold, fremfor hvordan norske medier gikk rabiate med dekningen av norske soldater der nede de siste ukene (selv om anmeldelsen har en slik referanse) – og hva jeg personlig synes om krig som fenomen. Spillet er jo ikke så kontemporært som man vil ha det til, uhyre mye har endret seg i Afghanistan de siste åtte årene.
Jeg er enig i at spill og samfunnskritikk kan høre sammen, og det er interessant når spillutviklere kombinerer dette (les vår sniktitt av BioShock: Infinite). Det er også meget interessant når journalister kommer med sine egne betrakninger rundt temaet i kommentarer, blogger og andre features – men som jeg nevner synes jeg ikke slikt nødvendigvis har plass i en anmeldelse, det har jeg argumentert for i tidligere debatter av denne typen.
Når det gjelder målgrupper tror jeg enkelte er mer interesserte i spillet og dets budskap enn en journalists problimatisering, ja. Det sier seg selv, når man tenker på bredden de andre når.
Og hvordan de andre mediene kjørte saken til døde i ukene før, selvsagt.
Du kan ikke lenke til argumentene dine slik at vi slipper å bli avspist med din manglende interesse for å gjenta dem?
@Erlend Grefsrud
Jeg skrev vel ikke at vi ikke har med LIKE MYE politikk som de andre BARE fordi vi er Gamer.no? Vi har en helt annen redaksjonell profil og øvrig dekning enn NRK, DB OG VG. Akkurat det gikk inn i vurderingen ETTER de to øvrige punktene da jeg bestemte meg for å holde referanser til det nåværende nyhetsbildet nede.
Det hele bunner uansett ut at jeg personlig ikke skriver anmeldelser på denne måten, slike elementer passer bedre inn i bla kommentarer og andre features. Og slike saker er MEGET interessante og lesbare.
Jeg har vært stasjonert i Norge og Middelhavet med marinen, og gått skarpe oppdrag. Dog ikke i samme situasjon og med samme risiko som ISAF i Afg. Samholdet er uansett meget sterkt, og unikt. Hva slags erfaringer har du fra militæret, siden du mener det ikke kan sammenlignes?
At vi spilljournalister ellers ikke har peiling på noe som helst, ja det er vel ingen hemmelighet, Erlend.
Her vil jeg si meg enig med Grefsrud som påpeker at også gamermålgrupper kan være interessert i mer politisk orienterte anmeldelser. Men som jeg påpeker lengre oppe, må det selvfølgelig være i den riktige konteksten. Det ville ikke nødvendigvis vært fruktbart å diskutere den nye WoW-ekspansjonen i lys av en aktuell politisk debatt.
Men jeg tror nok at i enkelte tilfeller kunne friske opp, og ikke minst – øke kvaliteten på spillanmeldelser (og mer i retning av spillkritikk) hvis man relaterte dem til dagsaktuelle saker. Ikke minst fordi svært mange gamere som Grefsrud påpeker er voksne og sannsynligvis middels interessert i samfunnet rundt seg.
Men samtidig har man jo svært mange gamere som representerer den holdningen Per Ulv skisserer i et avsnitt i første post: «En kan mene hva en vil om krigen i afghanistan, men la meg som gamer drepe i fred uten å måtte høre mer syting fra dommedagssekten SV enn det jeg allerede gjør. Please!» Man ønsker å spille i fred og behandle spill kun som underholdning.
Heldigvis er det som med spill som med andre medier, at det ene ikke utelukker det andre. Man kan både ha samfunnskritisk dokumentarfilm og hjernedød blockbusteraction – og det samme er også mulig innen spill.
Jeg har hatt førstegangstjeneste, aldri vært utstasjonert noe annet sted enn i Trøndelag. Var ikke klar over at du faktisk har vært det, så da er det jo klart at du vet betraktelig mer om hvordan strid føles på kroppen og hva slags forhold som oppstår mellom soldater i en krigssituasjon. Når det er sagt, har du faktisk vært i strid med en fiendtlig motpart, eller har du gått treningsoppdrag med skarpt?
Jeg synes ethvert medium har ansvar for å vurdere sin egen kulturelle og politiske situasjon, men nå er jeg fryktelig sær på disse tingene. Har heller aldri sagt at spilljournalister ikke kan noe som helst; jeg er veldig forsiktig med å kalle folk som skriver om spill for spillskribenter all den tid de ikke egentlig driver med kritikk og journalistikk. Tar du det personlig?
Jeg vil kanskje også driste meg til å påstå at noen som driver med profesjonell spillutvikling har en smule mer innsikt i hvordan spill fungerer enn noen som skriver om å spille dem, ja.
@Erlend Grefsrud
Har kjørt marine oppdrag med skarpt mot ukjent fiende, men har ikke vært i skuddveksling med livet som innsats, nei. ISAF er selvsagt et hav av forskjell, men føler så absolutt at jeg kan relatere.
Jeg er enig i at alle medier må ta vurderinger kulturellt og politisk, og jeg har vel allerede argumentert hvorfor vår anmeldelse ble som den ble. En slik vurdering ble tatt.
Det at du ikke kaller norske anmeldere for journalister beviser ikke annet at du ikke vet hva journalistikk er. Mange av mine kolleger har bred erfaring og kompetanse, både fra produkttester, messer og utviklermøter og ANDRE fagområder innen journalistikken. At anmeldelsene ikke alltid faller inn under ditt kritikk-kriterie er jeg enig i, men nok en gang må jeg gjenta at slik kritikk nødvendigvis ikke hører hjemme i nettopp en anmeldelse. Vi har flere ganger kjørt kritikk i andre typer artikler, med stor suksess debattmessig. Jeg er helt for mer av slikt.
Jeg er sikker på at innsikten din i spillmediet er upåklagelig, og ønsker deg lykke til videre – men måten du systematisk har nedvurdert, og angrepet, flertallet av norske spilljournalister de siste årene synes jeg ikke tjener din sak i det hele tatt.
Argh, forvirrende (kanskje til og med feil!) formulering:
Mente «Jeg passer nøye på å kalle folk som skriver om spill for spillskribenter så lenge de ikke driver med kritikk og journalistikk». Hørtes ut som jeg mente at jeg passet meg for å kalle dem skribenter.
Interessant. Ja, jeg vil i hvertfall ikke påstå at jeg vet noe mer om en krigssituasjon enn du gjør.
Noen trenger å påpeke at det ikke finnes noe annet enn entusiastpresse; spillmediet trenger flere kritikere. Ja, jeg angrer faktisk litt på at jeg terget på meg så mye av miljøet i første omgang. Betyr at alle er betraktelig mye mindre interesserte i å høre etter nå som jeg har bedre poenger enn å feire min egen fortreffelighet, slik jeg gjorde for … seks år siden.
At folk fortsatt bærer nag for det synes jeg egentlig bare er litt festlig. Jeg tror ikke det kommer til å skade karrieren min så fryktelig mye, men det er leit at folk ikke kan legge ting bak seg og le av det istedet. Jeg kan helt fint le av meg selv.
@Erlend Grefsrud
Jeg synes du har mange bra poenger, og syntes det back in the day også.
Hvis du tror jeg bærer noe nag til for noe som helst, overvurderer du din egen rolle. Forsøker bare å argumentere fra mitt ståsted her, og hva journalistikk er. At alle er entusiaster er i hvert fall bare tøv.
Kritikk i en mye renere form er interessant, men det å gjøre alt av anmeldelser om til kritikk av denne typen tror jeg verken er oppnåelig eller ønskelig. Som jeg sier hilser jeg kritikk velkommen, gjerne gjennom spisse kommentarer og features.
Jeg elsker slikt lesestoff. Ses til nevekamp på GDC.
Jeg stemmer for holmgang ved Golden Gate. Kanskje jeg klarer å skvise ut av meg gyldig og interessant kritikk på spalteplass innen da, istedet for å trolle kommentartråder.
@Mikael H. Groven
@Erlend Grefsrud
Heisann! Dere er engasjerte og det er en god ting, men la meg få flire litt av hvor internt det ble til slutt 🙂
Jeg tror jeg vil la en debatt om journalist/skribent ligge. Det som er viktig når det gjelder anmeldelser er at anmelderen gjør en selvstendig, kritisk vurdering. For noen spill er det nødvendig å sette det i en større kulturell eller samfunnsmessig kontekst, men kanskje ikke for alle. Så her er jeg helt enig med
@K. som skriver:
Dessuten er jeg ikke helt sikker på hvor relevant jeg synes det er å diskutere verdien av faktiske personers erfaring med ekte krig (i følgende kommentarer: @Mikael H. Groven , @Erlend Grefsrud , @Mikael H. Groven ). Men jeg skjønner godt at tankene går i sånne retninger, for det er jo (jeg gjentar visst meg selv stadig vekk), vanskelig å ikke kommentere virkelighetens kriger og spesielt den i Afghanistan når det gjelder MoH.
P.S: Jeg begynner å se kommentarfeltet på Spillpikene sine tekniske begrensninger, beklager de ulempene det medfører når man skal lenke til andres kommentarer
Først og fremst ønsker å si at dette er et fryktelig interessant blogginnlegg, og det er flott at slike diskusjoner og tanker dukker opp i det, tross alt lille, spillskribentmiljøet vi har her til lands.
Det betyr ikke nødvendigvis at vi er enige i alt.
Jeg har vært så heldig å få tjenestegjøre i Norges internasjonale styrker, og deltatt i svært skarpe oppdrag. Måten den norske media har fremstilt Norges rolle i Afghanistan de siste ukene har vært intet annet enn en tragisk kamp for å skape de største overskriftene på det mest kyniske utnytte saken for det den er verd i anledning å få mest mulig klikk og lesere. Diskusjonen har vært tildels lite nyansert,med et par hederlige unntak fra blant annet den norske kontigentsjefen.
Det har således gått ganske klart opp for meg at den store majoriteten av Norge er helt ute av stand til å forstå hverdagen til en soldat. Jeg tror ikke noe demokrati er tjent med at deres væpnede styrker utfører sine handlinger på skyggesiden av opinionens synsfelt.
Poenget mitt her er at jeg, i likhet med Rune Fjeld Olsen, ikke ser noe prinsipielt problem med å portrettere en pågående konflikt – så lenge dette gjøres med respekt for de involverte parter. Problemet oppstår når utviklerne ikke behandler temaet med den tyngden det bør behandles med.
Medal of Honor kunne vært et viktigere spill i portretteringen av den pågående konflikten, men faller som mange har pekt på tidligere, noe igjennom som «popkorn-underholdning».
Jeg tror ikke det er opp til oss spilljournalister (på mediets nåværende utviklingsstadium) å kritisere spill for politikken det fører. Det blir nesten som å behandle juleavslutningen i 7.-klasse som et stykke på Broadway – man skyter langt over det utførelsen fortjener.
På bakgrunn av dette, er jeg uenig i Marens poeng om at spillet skal trekkes i karakter på grunn av politikken bak den pågående konflikten. Det skal dog sies at jeg ikke er noen pasifist. Jeg er ikke motstander av krigen som føres i Afghanistan og har liten tro på en verden uten «hard politics» og væpnede konflikter.
Å lenke til Wikileaks-sider som forteller at sivile tap er langt større enn antatt føler jeg personlig ikke har noe i en spillanmeldelse å gjøre. Vår arena er først og fremst spillets konkrete spillbarhet – hvordan det fungerer som spill. Jeg ser videre ingen problem i å sammenfatte, påpeke og kritisere måten spillet behandler sine tema på. Jeg er derimot usikker på i hvor stor grad vi skal tillate slikt å spille inn på karaktersettingen av spillet – i alle fall så lenge mediet fortsetter i den overordnede infantiliteten det befinner seg i nå.
@Per Ulv
Vi ventet litt med å publisere kommentarene dine fordi vi trengte å bli enige oss i mellom om retningslinjer rundt moderering først.Siden bloggen drives demokratisk, tok det beklageligvis litt tid før alle spillpikene fikk sagt sin mening. Men så lenge man unngår personangrep, skal kommentarer få stå!
Hvis ikke vi kritiserer spill for manglende tematisk dybde, hvem skal da gjøre det? Er ikke mediets utvikling viktigere enn hvilken karakter vi ender opp med å sette på spillene? Hvis karaktersystemet skal være med på å definere dekningen i så stor grad er det grunn til å sette spørsmålstegn til systemet. Men enda viktigere: Hvis vi lar være å be om at spillet tas opp på et nivå vi ønsker, bare fordi ingen er på det nivået ennå, skyter vi oss selv i foten.
I hvilken ramme vi gjør det er derimot egentlig revnende likegyldig. Det burde i teorien ikke ha særlig betydning hvorvidt en enkelt anmeldelse tar alle perspektiver i betraktning eller om anmeldelsene skal være en bestemt type omtale som suppleres med andre typer artikler der det sømmer seg. Diskusjonen om form er ikke den viktigste, men kanskje heller diskusjonen om hvorvidt dekningen som helhet tar for seg de relevante og viktige perspektivene.
I dette tilfellet mener jeg det er interessant å omtale den totale mangelen på interesse utviklerne utviser overfor den posisjonen og funksjonen spillet kan ha. Men jeg skal ikke kommentere for konkret på hvordan det utnytter potensialet før jeg har spilt ferdig spillet.
Uavhengig av hvordan ‘potshoten’ var ment eller ble formidlet, ei heller diverse debattanters militære erfaring og journalist/skribent-diskusjonen, føler jeg bare at jeg må understreke i hvor stor grad Gamer.no faktisk har – som du sier Maren – gjort «en selvstendig, kritisk vurdering» og satt Medal of Honor inn «i en større kulturell eller samfunnsmessig kontekst». Vi gjorde dette allerede i sniktitten vi skrev av spillet i mai i år, og det er også noe av grunnen til at den påfølgende anmeldelsen i oktober unngår å gjenta mange av poengene som ble gjort der.
Utdrag følger:
«Krigen i Afghanistan er ingen lek. Mer enn noe fikk vi nordmenn stadfesta nettopp det i begynnelsen av denne måneden. Tidligere har de norske troppene mistet fem liv i kamper mot Taliban, og 2. mai ble åtte skadd bare i løpet av et par timer. Når folkene bak den andre verdenskrigsituerte Medal of Honor-serien nå lager spill basert på ekte hendelser fra den selvsamme konflikten, er det mange som er skeptiske.
(…)
For mange vil det sannsynligvis være et sprengbart tema at du inntar rollene til amerikanske soldater som plaffer ned muslimske Jihad-opprørere over en lav sko. Er det moralsk forsvarlig? For å oppnå realismenivået spillutviklerne har lagt seg på, har de samarbeidet med en gruppe amerikanske veteransoldater for å fange den mest mulig korrekte følelsen disse soldatene hadde i Afghanistan. Nå kan vi få innta deres tilnærmede avatarer og selv oppleve kampen mot muslimske terrorister.
Dette i seg selv er ikke nytt. Men der Full Spectrum Warrior og Close Combat: First to Fight situerte seg selv i oppdiktede land, tar Medal of Honor dette konseptet videre (forsåvidt sammen med kommende Six Days in Fallujah), og bringer det inn i en realistisk setting. Det kan være problematisk fordi videospill – og skytespill spesielt – har et svært omstridt forhold til sin rolle som delt interaktiv opplevelse, delt underholdningsmedium, og derfor har store vansker til å fremstille krigen på en nyansert måte.
Nå har ikke andre krigspill dere har laget vært uten en form for stereotypisering – både av tyske og japanske soldater – men er ikke [utvikleren] litt redde for å tråkke noen på tærne med fremstillingen av muslimske opprørere slik vi ser her? Vil ikke dette kunne oppfattes som en måte å rettferdiggjøre krigen på ?
(…)
For spilljunkiene rundt oss med store doser militærfetisj vil Medal of Honor være gull verdt. Når det er sagt er ikke dette en simulator for å forstå hvordan de norske ISAF-troppene i Meymaneh har det. Fokuset ligger på skyteaction, og portretteringen av krigens grufullheter virker å være svært glasert over.»
Hele sniktitten kan leses her: http://www.gamer.no/artikler/57904/sniktitt-medal-of-honor-enspiller/
Som et tillegg vil jeg bare legge til at dette utvikler seg snart til å speile debatten John Erik Riley prøvde igangsette ifjor. Problemet var bare at han også bommet med argumentene sine. Det er en plass for «selvstendig, kritiske vurderinger» og det å sette spill «i en større kulturell eller samfunnsmessig kontekst», men der er ikke anmeldelsen. Derfor har vi featuresaken, sniktitten, kommentaren og andre lignende artikkelformater til å gjøre det. Hva dere etterspør, spillpiker, er ikke urimelig, men jeg tror det blir feil å skulle presse dette inn i den sedvanlige anmeldelsen. Folk leser denne som forbrukeropplsyning, og gir gjerne opp hvis for mange, andre elementer trekkes inn. Dette tror jeg først og fremst har noe å gjøre med videospillenes format å gjøre.
Jeg ser av artikkelen du refererer til at Gamer.no har dekket andre aspekter av MoH enn det ble gjort i anmeldelsen. Det synes jeg er veldig positivt. Men i denne diskusjonen synes jeg det har kommet frem interessante ting om hvordan et nettsted kan se på anmeldelser i forhold til øvrig dekning. Er det virkelig gitt at leserne også forholder seg slik? Det kan vel bare brukerundersøkelser svare endelig på, men jeg tror at mange med meg mener at spillanmeldelser _i seg selv_ bør være selvstendige, kritiske vurderinger. I alle fall når plass ikke er en unnskyldning, som tilfellet kan være når man i f.eks. gratisaviser er avspist med 150 tegn. Og når man er på nett er det ikke verre enn å legge ved noen lenker og referere til en diskusjon (fortsatt synes jeg ikke vi skal henge oss for mye opp i dette enkelttilfellet av MoH-anmeldelsen på Gamer.no, da).
@Thomas Heger
Jepp, dette ligner litt på #spillanmanm del 2. Er det ikke bra? 🙂 Jeg synes fortsatt at spillanmeldelser bør være mer enn ren forbrukerveiledning, selv om jeg vet at mange foretrekker at begrepet «spillkritikk» forbeholdes akademiske analyser eller tyngre analyser og kommentarer utenfor anmeldelsene. Men når det er sagt, ikke ALLE spill er like aktuelle for de dypere refleksjonene..hvem er egentlig uenig i det?
@Thomas Heger
Jeg synes det virker konservativt å være så bastant om hva en anmeldelse skal inneholde, og er usikker på om det kan komme mye godt ut av å begrense seg selv på den måten. Hvis du er så sikker på hva anmeldelsene ikke skal være, har du kanskje også en klar formening om hva de skal være?
Det er lett å se for seg tilfeller hvor man vil ha vanskelig for å skille mellom vurderinger av for eksempel underholdningsverdi og problematisering av tematikk/samfunnsrelevans. Hva gjør man da?
Tror bare en må finne balansegang mellom spillbarhet og innholdsanalyse, og som Maren sier vil delingsforholdet være svært avhengig av hvilket spill som anmeldes. Når det er sagt er det min personlige erfaring at anmeldelser jeg skriver der jeg kontekstualiserer og trekker inn samfunnskritikk, litterær- eller filmkultur, etc, og prøver å se spillet i en større sammenheng, samt la det påvirke helhetsvurderingen min, blir anmeldelsene lite lest, oversett og ikke kommentert eller gitt tilbakemelding på. Tror først og fremst ikke det er jeg som er konservativ, men heller leserne.
Om ikke annet er dette nok en glimrende grunn til å få lauget ordentlig opp å gå.
Hvilken relevanse har lauget i denne diskusjonen, egentlig?
@Filip Mauricio Fløgstad
@Lasse Lervik
Jeg kan tenke meg at grunnen til at du Filip nevner Spillkritikerlauget, er at et av laugets potensialer er å være arena for debatt om spilljournalistikk. Slik som for eksempel Norsk Filmkritikerlag og Kritikerlaget (teater, musikk, dans, kunst, litteratur) er når de arrangerer seminarer og debatter.
Gøy at spillpikene også kan være en slik liten arena. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med at flere spilljournalister har engasjert seg i kommentarfeltet her, og synes det har kommet frem mye interessant om spillanmeldelser generelt og om Medal of Honor-omtaler mer konkret.
Er så lei av antiamerikansk propaganda at jeg syne det er svært skuffende at denne kampanjen nå også ser ut til å infiltrere min siste ikke-politiske mediaskanse som er dataspill. Er personlig ganske pro USA og finner det på grensen til provoserende at en så stor del av spilljournalistikken i felleskap benytter sin mediamakt til å fronte sine egne peronlige politiske ideer. Det neste blir vel at matprogrammer snakker nedsettende om Texas BBQ og American Style Pizza til fordel for falafel og nanbrød. Har nesten sluttet å lese norske tabloidmedier pga. denne trenden, og ser med skuffelse at også spilljournalistikken er i ferd med å bli offer for et politisk propagandamaskineri. Må den politiske debatt på død og liv tvinges ned i den tynneste kapilæråre i samfunnet? Og må debatten være så personlig og politisk ensidig? Selv synest jeg svært mye av det jeg har lest om MoH i norske medier har vært på grensen til desperate forsøk på å drive propaganda for egne synspunkter, og det mener jeg bestemt er uheldig og er med på å svekke tilliten jeg har til norsk spilljournalistikk. I tillegg går dette temaet helt tydelig på bekostning av det mange mener er relevant for spilljournalistikk. Det som skrives i norske medier om MoH svikter stort når det gjelder å beskrive spillet som et interaktivt underholdningsprodukt. Vesentlig informasjon om spillet er byttet ut med politiske yttringer, og leseren blir sittende igjen uten svar på ting som er spillteknisk høyrelevant.
Det at eneste norske spillanmeldelse som ikke tar for seg det politiske blir kritisert for dette, sier en del om hvor desperat denne «debatten» oppfattes fra en som ikke deler alle de politiske synspunktene til journalistene.
Hei SuperHauk, kan det hende at du gjør en fjær til syv hønsehauker? Jeg har ikke påstått at alle norske spillanmeldelser av MoH utenom Gamer.no sin har tatt for seg det politiske, har jeg vel? Eller at det politiske har hovedrollen i alle de norske anmeldelsene hvor det er vektlagt?
Ta en kikk rundt omkring, se f.eks. Spillverket sin anmeldelse. De har lenket til sine egne artikler som har tatt opp det politiske aspektet, men jeg kan ikke se det politiske som et vurderingskriterium i anmeldelsen som helhet. Spill.no sin anmeldelse problematiserer politikken, men i tillegg er en større prosentvis del av teksten viet de andre aspektene ved spillet.
Grunnen til at jeg ikke har gått gjennom samtlige norske spillanmeldelser om MoH er at dette ikke var målet mitt. Jeg ville peke på at vurderingskriteriet ble brukt, og at jeg synes det er rett i tilfellet MoH. Ikke alle dataspill trenger vurderes politisk, men noen bør det.
Hva du ellers måtte mene om de norske mediene som helhet eller journalistene som gruppe, får være.
Maren skriver: «Jeg er imponert over hvordan Håkonsen og Bryne tar politikken inn i spillanmeldelsen.»
Vel, jeg deler ikke denne entusiasmen. Jeg ønsker objektive spillanmeldelser basert på spillenes kvaliteter, fritt for kvasiradikal og politisk korrekt (i den norske sosialistboblen) filosofisering over temaer som spillene i utgangspunktet ikke er ment å forholde seg til.
Gud bedre..
All den tid de fleste spill kan lastes ned som demoversjoner, så mister spillanmeldelser mye av poenget sitt IMHO. For at en spillanmeldelse skal ha noen verdi, så må man faktisk kjenne til hvilke preferanser anmelderen har tidligere, og akkurat DET gidder iallfall ikke jeg å sette meg inn i.
Det samme gjelder forøvrig for film og bøker også.
En anmeldelse utført av noen med helt andre preferanserammer enn deg selv, dersom du ikke er klar over disse, er verdiløst.
Så folkens: Last ned Battlefield3-demoen og prøv selv!
Og når det gjelder det politiske: Moralen i absolutt alle krigsspill er følgende (også i disse flyktningekrig-sspillene):
Krig er gøy!
Einar skriver: «En anmeldelse utført av noen med helt andre preferanserammer enn deg selv, dersom du ikke er klar over disse, er verdiløst.»
Hei Einar. Jeg har hørt dette synspunktet i mange sammenhenger, det er mange som deg som bare er ute etter å få vite om de skal spille spillet eller ikke. Tvert i mot mener jeg at gode anmeldelser er noe mye, mye mer enn en kjøp-eller-kast-vurdering. En god anmeldelse, det være seg av bok, film eller spill, er lesverdig, bringer interessante synspunkter om og kontekst til anmeldelsesobjektet. En god anmeldelse er interessant å lese selv om du har spilt spillet eller ikke. Og da har det liten betydning om du deler preferanser med anmelderen, selv om jeg skal medgi at det ikke er helt irrelevant.
Jeg kunne sagt mye mer, men det oppsummerer det.