Mange tilfeldigheter kan forme en spillpike. For meg var de avgjørende begivenhetene på veien en Gameboy på tur jorden rundt, et innfall om hvor spill kommer fra under en eksamensperiode, og en stadig sterkere tro på at spill kan gjøre verden til et bedre sted.
Det startet i barneskolealder
Jeg hadde en enorm fascinasjon for å leve seg inn i andre verdener, og å oppleve steder og skapninger som for meg på den tiden var langt mer spennende enn det jeg fant i hverdagen. Særlig skjedde det noe med meg det øyeblikket jeg prøvde The Legend of Zelda: Link’s Awakening. Tidligere hadde jeg hatt gode opplevelser med Midnight Rescue og Theme Park på PC’en på jenterommet, og Super Mario Bros på en adoptert NES i stua, men dette var første gangen jeg virkelig ble spillfrelst. Kort tid etter grunnla jeg en Zelda-klubb med jevnlige medlemsmøter, hjemmelaget medlemsblad og klubbsang – med søsteren min og fetteren min som trofaste medlemmer. Etter hvert fikk Zelda-klubben selskap av Pokémon-klubben. Ettersom tiden gikk, fikk jeg både nye spillkonsoller og stadig flere sterke spillopplevelser.
Tre viktige begivenheter
Senere var særlig tre hendelser viktige for å forme meg til spillpiken jeg er i dag. Som 13-åring reiste familien min og jeg jorden rundt et år, og jeg oppdaget at en Gameboy Color med en Pikachu og diverse andre lommemonstre var en sikker måte å skaffe nye venner på tvers av språklige og kulturelle barrierer. Selv om jeg ikke tenkte over det da, er dette noe som i senere tid har blitt en av mine store fascinasjoner – hvordan spill kan brukes for knytte sammen personer over hele verden, som ikke nødvendigvis har annet til felles enn gleden over samme spill.
Mange år senere, et halvt år inn i min tilværelse som student ved Universitetet i Oslo, kom jeg en kveld hjem med det lenge etterlengtede spillet Kingdom Hearts II. Jeg satte meg ned for å spille, vel vitende om hvor dårlig timing det var å lansere dette spillet så tett på eksamensperioden. Det var her, midt i et eventyr med Sora, Donald og Langbein, at jeg første gang stoppet opp og virkelig tenkte: Det går faktisk an å leve av å lage dataspill! Der og da bestemte jeg meg for å søke meg inn på et bachelorstudium i Opplevelsesproduksjon og Interaktive Medier, med fordypning i spilldesign.
Dette ble starten på noen herlige år, der det siste året dreide seg mye om bacheloroppgaven. Her gikk jeg sammen med fire andre om å lage en prototype for et spill basert på gresk mytologi for mellomtrinnet – det første spillprosjektet jeg jobbet med som var direkte knyttet opp mot læring. Det var da jeg fant ut at spill og læring var noe jeg ønsket å jobbe med resten av livet, og etter endt bachelor dro jeg derfor til USA for å ta en master innenfor Serious Game Design, med fokus på både forskning på og utvikling av spill med et annet primærformål enn underholdning.
De neste årene var preget av akademisk fokus på spill for sosial forandring, spill for læring og spill for helse. Men jeg oppdaget også gleden ved en fordelaktig dollarkurs kombinert med mulighetene for å handle PlayStation-spill via etklikkshandel på Amazon. Jeg har mange gode minner knyttet til å sitte foran TV-skjermen i en studentleilighet i East Lansing, med Twizzlers, en flaske Napa-vin og spille Heavy Rain. Dette var starten på en stadig voksende begeistring for spill som virkelig griper tak i følelsene til spilleren.
Fra spiller til spillskaper til spillforsker
Når jeg ser tilbake på spillfascinasjonene mine frem til nå, er mye fortsatt sånn som det var i begynnelsen. Jeg drar ofte til de samme verdenene for å drømme meg vekk, og søsteren min har enda medlemskortet fra Zelda-klubben i lommeboken (selv om fargene har tapt seg med tiden). Imidlertid har mye også endret seg, da jeg har gått fra å være hovedsakelig spiller, til spiller og spillskaper, og nå til spiller og spillforsker.
I skrivende stund er jeg nettopp ferdig med første del av datainnsamlingen til PhD-prosjektet mitt ved NTNU, der jeg er så heldig å få forske på elever som designer sine egne dataspill i klasserommet. Min sterkeste drivkraft i forskningsarbeidet er troen på at spill kan gjøre verden til et bedre sted, enten det er for å fremme læring gjennom å designe egne spill, skape oppmerksomhet rundt viktige temaer, eller rett og slett for å gi spillere en mulighet til å flykte inn i en annen verden. Nå som jeg har fått æren av å bli en Spillpike, gleder jeg meg til å kunne dele mine tanker og erfaringer fremover om hvordan spill og spillere kan gjøre verden til et bedre sted!
