Et spørsmål som ofte dukker opp når man diskuterer studier er hvorvidt de leder til en jobb. Ingen ønsker å utdanne seg til arbeidsledighet. Så spørsmålet blir: får man jobb med studiepoeng i dataspill?
Den mest ettertraktede yrkesgruppen blant spillere er nok e-sportutøvere. Tenk å spille favorittspillet sitt og få betalt for det! e-Sport har økt betydelig i popularitet de siste årene, så flere gamere vil i framtiden kunne titulere seg som «profesjonelle». Men, dersom målet er å drive med e-sport får en nok mer relevant kunnskap ved å lære om hvordan Dæhlie eller Bjørgen blir vinnere, heller enn å få en nyansert forståelse spill som kulturelt artefakt.
De som jobber med spill i dag er hovedsaklig spillutviklere, spilljournalister og spillforskere. Yrkesgrupper som antageligvis vil vokse i framtiden, men som det enn så lenge finnes mange søkere til. Særlig de to første. Lærdommen vi bør ta fra disse stillingstitlene er at man er spill-ett-eller-annet. Altså er det tverrfagligheten som er nøkkelen; at man i tillegg til kompetanse på spill har en annen utøvende ferdighet.
Altså er det tverrfagligheten som er nøkkelen; at man i tillegg til kompetanse på spill har en annen utøvende ferdighet.
Utdann deg til framtidens jobber!
Et daglig søk etter “dataspill” på finn.no’s arbeidsmarked vil gi skuffende resultat. Det er i dag relativt få jobber/yrker der man utelukkende jobber med spill. Selv mange spillutvilklere jobber med andre prosjekt for å få endene til å møtes. Men, poenget med en utdannelse er ikke bare å skaffe ekspertise for dagens jobbmarked, det handler om å utvikle ferdigheter for framtidens jobber.
“Education is our passport to the future, for tomorrow belongs to the people who prepare for it today.”
― Malcolm X
Med mainstreamingen av spill og spillkultur er det gode grunner til å tro at morgendagens arbeidsplasser vil ha langt flere jobber som involverer spill på en eller annen måte. Spill skal ikke bare være underholdning, men også virkemiddel og uttrykk for helse, utdannelse og kulturformidling. Desto flere arenaer spill skal inn på, desto større behov for folk som kan noe om spill utover egne erfaringer som spiller.
Mange jobber vil få nytt innhold der nye former for kompetanse blir nødvendig. Her er en noen av feltene der spillkompetanse (i min mening) vil være en etterspurt og ettersøkt ekspertise:
-
Utdanningssektor (særlig grunnskolen):
Digital kompetanse er 1 av 5 kjerneferdigheter som skal utvikles i grunnskolen og finnes på alle læreplaner. Koblingen mellom dataspill
og digital kompetanse er godt dokumentert i forskning, og potensialet i denne linken bygges litt om litt inn i politiske dokument og læreplaner. Flere gode initiativ er allerede i gang, se f.eks. Nordahl Grieg i Bergen som spiller Civilization V i samfunnsfag og engelsk. Når også stadig flere dataspill utvikles for bruk i undervisning er det bare et spørsmål om tid før spill har en like naturlig plass i skolen som bøker, musikk og film. Da trengs det lærere som mestrer Pokemon like mye som Ibsen.
-
Helsesektor:
Spill er gode motivatorer, og hele grunnlaget back gamification-bølgen er at spillmekanikker kan gjøre kjedelige oppgaver til lystfylte leker. At en slik antagelse er problematisk har ikke stoppet store initiativ for å lage spill for bl.a. eldre (for økt mosjon), for folk med diabetes (slik at de lettere kan ta insulin i riktig tid) eller for overvektige (for motivert trening). Selv om gamification viser seg å være en hype er det positivt at helsesektoren inkluderer spill. Om det noen som trenger litt Epic Win i hverdagen er det de som tasser rundt i sykehus/pleiehjems-korridorer. Hva med å bli fysioterapeut som spesialiserer seg på bruk av digitale spill i rehabilitering? Eller hjemmesykepleier som drar på besøk for å spille Wii bowling med seniorer som ikke har lyst å sitte i sofaen hele dagen?
-
Kultursektor
Spill er kunst (eller kan iallefall være det). For å sørge for gode utstillinger, arkiv og museer der spillmediet blir godt ivaretatt trenger man spillkuratorer, folk som kjenner sine sjangre, titler, publikum- og kritikerfavoritter. Videre er det flere råd som gir ut støtte til kulturbedrifter og –prosjekt som har behov for kompetanse om spill når stadig flere av søknadene omhandler spill. Hva er et godt prosjekt? Hva er innovativt? Hva er bæredyktig? Slike vurderinger fordrer god kjennskap til både mediet og markedet.
I tillegg har felt som markedsføring lenge hatt en flørt på gang med spill- og gamificationtrender, industrial gaming referer til hvordan spillteknologi tas opp i industrien (f.eks. i kontrollering av plattformroboter) og enkelte bedrifter rekrutterer tidligere MMO ledere på grunn av deres organisasjons- og ledererfaring.
Jeg mener ikke å mane fram en utopi der alle aspekt av arbeidslivet «infiseres» med dataspill. At kompetanse om dataspill er en «one size fits all»-type ekspertise. Men, at kompetanse om dataspill vil bli regnet som verdifull i framtidens arbeidsmarked, se det drister jeg meg til å spå.
(Del 2 i serien: Studiepoeng i Dataspill. Første post: 5 grunner til at det er en god idé)