Trakassering som spill(u)kultur

Jeg står gjerne på barrikadene for å tilbakevise flåsete utsagn om spill som voldssimulatorer eller digitalt narkotika. Jeg skulle gjerne stått på barrikadene for spillkulturen også,  men jeg kan ikke forsvare en kultur der trakassering av jentespillere er både dagligdags og akseptert.   

Det stritter imot når jeg skal skrive spillkultur og ukultur i samme setning. Helst vil jeg bare fortelle om hvor mye fint spillere gjør; om kreativitet, vennskap, fellesskap, samarbeid og entusiasme. Jeg har datamateriale og egne erfaringer i massevis som beviser akkurat de aspektene. Likevel kan jeg ikke stikke under en stol at trakassering har nærmest blitt normalisert mange online spill, og at det er noe som går særlig ut over jentespillere.

Jenter som spiller er feite, stygge eller horete

Nå er ikke målet mitt å svartmale spillkultur, men peke på noen tendenser som jeg mener vi må ta et oppgjør med. Om du har vanskelig for å tro på påstanden “jenter utsettes for trakassering i onlinespill” trenger du bare ta turen til «Fat, Ugly or Slutty» for rikelige bevis. Nettstedet baseres på at noen spillere liker å sende «creepy, disturbing, insulting, degrading and/or just plain rude messages to other online players, usually women» og siden viser fram innsendte eksempler på trakassering fra spillere verden over. Det er et merkelig sammensurium av trakassering i form av trusler om vold, forfølgelse, voldtekt m.m. og desperate forsøk på å få gamerjentene til sengs – eller i det minste på vennelisten. Navnet på siden henspiller på at de fleste meldingene går ut på å fortelle jentespilleren at hun er feit, stygg eller horete -som ser ut til å være konklusjonen til enkelte spillere når de blir slått av en jente i en match, eller hun velger å ikke legge dem til i kontaktboken.

For eksempel

 

 

 

 

 

 

 

 

(Kilde: Fat, Ugly or Slutty)

Andre er mer direkte:

 

 

 

(Kilde: Fat, Ugly or Slutty)

Jeg har selv aldri mottatt voldstrusler eller kommentarer som fikk meg til å føle meg utrygg, men har fått flere slibrige og ubehagelige meldinger i spill enn jeg strengt tatt har ønsket. Og selv om det ikke gjelder alle gamerchicks, er det en opplevelse jeg deler med altfor mange andre jenter som liker og spiller online spill.

Her er det fristende å skylde på unge, seksuelt frustrerte gutter som skal tøffe seg på internett. Altså å gjøre dette til et problem «andre har», som gjøres av «noen få». Og det stemmer nok at postene på «Fat, Ugly or Slutty» er blant de mer ekstreme. Men dette handler ikke bare om en ukultur som er diskriminerende mot jentespillere (selv om de får mer enn sin rettferdige del av kalaset), det handler om en konfliktorientert kultur der verbale angrep er så dagligdags at man nesten ikke legger merke til det lenger.

«L2P noob!» eller «GET A LIFE!» har på ett eller annet tidspunkt blitt en akseptert måte å snakke på. Det er ikke en holdning som får deg inn i de beste guildene eller som skaffer deg mange venner, men det er få som løfter et øyenbryn om noen får beskjed om å «GO FUCK YOURSELF!!!» i en match. Denne formen for trakassering er bare en del av en ukultur i enkelte spill der uhøflighet, aggresjon og diskriminering har blitt akseptert som et slags “nødvendig onde”.

«Going native» i WoW

Siden mange spill er kompetitive må vi nok alltid forvente oss såre tapere/vinnere og noen uheldige utsagn i kampens hete. Det er likevel milevis unna å godta åpen trakassering av medspillere fordi «det er sånn det er».

For å ta et eksempel: I løpet av de 5 årene jeg var aktiv spiller i World of Warcraft ble jeg vant til å mentalt filtrere ut uprovoserte sure og frekke kommentarer. Jeg husker godt hvor såret jeg ble første gang jeg prøvde meg i Alterac Valley (en PvP sone) og fikk så hatten passet når jeg gjorde en strategisk feil. Fordi jeg gjorde en feil var kritikk berettiget, men formatet det kom i var så krast at det tok flere år før jeg prøvde meg igjen. Kommentarene gikk inn på meg og jeg ble usikker, lei meg og tenkte «dette er ikke noe for meg». Når jeg prøvde igjen et par år senere var jeg en mer herdet spiller og forholdt meg svært annerledes til kritikken. Istedenfor å ta den til meg tok jeg for gitt at de som kritiserte meg tok feil (jeg visste da søren hva jeg holdt på med), og svarte med samme mynt; «Sier du at jeg burde komme meg til bunkersen? Vel kanskje DU skulle få ut fingeren og komme deg til bunkersen din ****».

Denne anekdoten eksemplifiserer flere ting, f.eks. hvorfor samarbeid i disse sonene var nesten lik null. Men først og fremst viser den hvordan prosessen fra «noob til pro» også innebærer å bli en aktiv deltager i en kultur der man blåser opp brystkassen og viser finger til medspillere/motstandere om de gjør noe man ikke liker. Jeg prøver ikke unnskylde meg selv, eller påstå at alle som spiller WoW mer enn et par måneder plutselig blir en drittsekk, men at det ligger både forventninger og aksept for slik oppførsel i spillets kultur.

«For the lulz»

Å kritisere ukulturen i spill blir ofte forstått som et angrep på «lulz». Det var også slik jeg reagerte i begynnelsen når jeg hørte kritikk. «De skjønner bare ikke ironien», «De vet for lite om konteksten» eller «Det er jo ikke vondt ment» var responser som lå nært hos meg også. Jeg tror jo ikke at det ligger alvor i truslene, eller at verden ikke står til påske dersom den gjengse gamer ikke strammer opp manerene sine. Internett har en lang tradisjon for å gjøre ting «for the lulz» (eller på godt norsk: for moro skyld)

Jeg har personlig mye glede av at internett dyrker «lulz» som en egenverdi, og er heller ikke fremmed for John Gabriels Greater Internet Fuckwad Theory. Men vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi godtar svaret «men folk er jo slik på internett» eller «folk er slik når de spiller online».

Det vil alltid være idioter på nettet. Slik som det alltid vil være idioter i hverdagen. Men vi trenger ikke forherlige idiotien. Tror vi virkelig at hvis vi sluttet å oppføre seg som infantile surpomper så ville noe essensielt og viktig i spillkulturen gå tapt? Som om den oppførselen er «naturlig» eller uunngåelig? Som om den ikke er skapt av oss selv?

Her kan vi ikke skylde på uvitende foreldre, på urettferdig framstilling i media eller på markedsstyring. Spillkulturen er det vi som skaper, det er vi spillere som har ansvar for den. Dette rammer ikke bare jentespillere. Hvor mange som har spilt online kan med hånden på hjertet si at de aldri har blitt utsatt for trakassering? Hvorfor tillater vi denne kulturen? Hvordan kan den endres?

Extra Credits har noen gode ideer til hvor vi kan begynne. Hva mener du kan gjøres for å bli kvitt denne ukulturen?

Disclaimers: 1) Å kritisere elementer av ukultur i spill =/= å føre bevis for at spill fører til moralsk forfall. 2) Saken gjelder onlinespill, særlig spill preget av random genererte lag. 3) Jeg er fullt klar over at det ikke er noe som rammer alle eller som aksepteres av alle.

Edit: Hadde gitt Penny Arcade kudos for vidoen som Extra Credits har laget. Bom fra min side.

14 thoughts on “Trakassering som spill(u)kultur

  1. Torill on

    God artikkel Kristine, men siden du trekker inn Penny Arcade er det kanskje greit å vite om denne debatten som raste på nettet for ikke så lenge siden: The Great Dickwolf Debacle. Den taklet ikke Penny Arcade spesielt godt…

    • Det er viktig å tenke på at Penny Arcade og Extra Credits (de som har laget denne videoen), ikke er én og det samme.

    • Takk for linken Torill. Hadde ikke fått med meg denne debatten. Og helt enig: Penny Arcade taklet den svært dårlig.

  2. Kristine,

    En ting er at kompetitiv dataspilling er tildels gjennomsyret av sjåvinisme og “shit talk”. En annen ting er at jeg lurer på hvordan den har fått lov å eksistere såpass lenge, i mye mer utstrakt skala, i idrett som f.eks fotball. I mange mange tiår.

    Og hvorfor så veldig få stiller spørsmål ved spydige kommentarer om damefotball f.eks.

    • Enig med deg om at machokulturen rundt sport også har sine svin på skogen som har fått traske fritt altfor lenge.

      Det er nok mange lærdommer av typen “what not to do” å hente der :)

  3. Supert innlegg Kristine.

    Liker spesielt godt at du tar opp erfaringen med å ha forsvart denne ukulturen selv på et punkt, noe jeg tror mange har. Jeg vet jeg har, ofte med det klassiske “det er bare slik det er”-svada.

    Det er dessverre mye gruff å finne rundt omkring. League of Legends er et veldig godt eksempel, et spill jeg elsker, men spillerfellesskapet kunne jeg ofte klart meg uten. Folk tyr dessverre lett til nedsettende ordbruk basert på kjønn og seksuell legning. Det skumle med dette er at de ikke er rettet mot spesifikke kvinnelige eller homofile spillere heller, det er mer en “allmennt godtatt sjargong”.

    Liker ideene til Extra Credits gjengen. Håper de faktisk får Microsoft til å gjøre noe som startskudd.

    • Hei
      Takk for kommentar :)

      Må innrømme at mye av frustrasjonen som er å spore i denne posten er rettet mot meg selv. Jeg hadde for eksempel ingen problemer med å forsvare at “ghey” bare var et uttrykk for at noe var teit, og hadde ingenting med å være diskriminerende mot homofile. Koblingen var kun ironisk.

      Men slik er det kanskje når man står midt i det, det er naturlig å forsvare det fellesskapet man er en del av.

      Konteksten er viktig her, og mye av det som sies reflekterer ikke faktiske verdisyn (som kvinnehat). Men språket er ikke uten betydning, og det er rett og slett trist når spillkulturen blir hindringen fra å spille.

      Jeg skjønte ikke hvor mye tiden min som intens MMO spiller (merk: sist i et guild med over gjennomsnittet mange /b/-tards) hadde endret synet mitt på nettkommunikasjon før jeg begynte å henge på tumblr. Der kunne jeg henge i ukesvis å lese morsomme og interessante poster, uten at det ble gjort narr av kvinner, svarte eller homofile. Kreativitet ble belønnet med oppmuntring, og det kollektive var viktigere enn det kompetative.

      Ikke at hele internett skal bli som tumblr (vi har nok med den ene som er der ;) ), men at det er fullt mulig å skape store, løst bundet fellesskap på nettet – der man likevel klarer å være grei med hverandre.

  4. Anonymt Internett Troll on

    Jeg ønsker også fred på jord, mat til alle, og slutt på internett trolling.
    Vel, det er bare å ønske seg ting, men faktum er at internett er et anonymt sted, der alle kan være litt ekstra tøffe uten noen represalier. Ønsker man å stoppe slikt må man innføre represalier.
    Eller som de fleste spill gjør nå til dags, sladde de stygge ordene.
    Men hvor mye polstring skal vi innføre i verden? Er vi ikke litt vel overbeskyttet allerede? Mister vi ikke litt frihet dersom vi innfører begrensninger over alt?
    Kan du ærlig talt si at du har tatt livsvarig skade av å bli irettesatt og blitt kalt en noob på grovt vis i wow?

    Internett er den nye ville vesten, her kan man se alt fra meatspin, two girls 1 cup, goatse.cx, henrettelser og søte små kattunger som koser seg sammen.
    Man blir herdet etter hvert, og så slutter man å bry seg om de frustrerte menneskene som banner og skriker på internett . Jeg er glad jeg har hatt de opplevelsene. Det er mange ekle ting i verden, men tanken på at en god nær venn av deg har sendt deg en link med noe ekkelt, og at han ler rått av reaksjonen din gjør det hele til en veldig morsom situasjon.
    Det fyller meg med glede å vite at noen har det morsomt, for da vet jeg at jeg kan returnere tjenesten og le enda bedre :)

    Det finnes så mange ting i verden som er vondt og skadelig, og som direkte påvirker livskvaliteten til mennesker. Synes det er bedre å heller tenke litt på de, og så innse at meningene til randomdude#24241245 på internett ikke er så jævlig viktig. Og dersom noen oppretter et forum på internett for å ha det gøy på andres bekostning, så er det underholdningen til en sliten kar som kommer hjem fra jobb etter en lang dag. Ikke ta fra folk underholdningen sin, det er viktig å ha slikt.

    Det beste man kan gjøre er vel å innse at folk flest er forskjellig, og folk flest har forskjellig syn på ting. Godta folk for den de er, og omgå med likesinnede.
    Hvis alle var snille og helt like som deg, så hadde verden vært et ufattelig kjedelig sted å være :)

  5. Hei, vile bare nevne først at jeg har nylig ramla over denne bloggen og ikke rukket å lese så mye, men det er forfriskende med en spillblogg skrevet av jenter som ikke er av den typiske sorten “Hei jeg er ei jente som IKKE er stygg og slår alle gutta i spill, og så leser jeg masse kule bøker og digger star wars lissom og er skikkelig geek, derfor er jeg guds gave til gutta”…hehe ;)

    Men som svar på artikkelen så kanskje det er på tide at online-etikette blir et tema i skolen? Vi vet jo at mange foreldre og lærere ligger laaangt etter “kidza” når det kommer til internett og hva som foregår der, og derfor ikke aner hvordan gullungen oppfører seg når de gjemmer seg bak et tastatur og en skjerm.
    Jeg sier ikke at man skal begynne å forby ting, men det kunne kanskje vert en tanke å prøve å påvirke holdningene littegrann? Det du sier kan faktisk såre selv om både du og den andre personen er anonyme…

    Jeg har også intrykk av at noen av de gutta/menn som rakker ned på kvinnelige spillere gjør det fordi de føler seg litt truet. Kanskje fordi dette lenge har vert deres arena som nå blir “invadert” av kvinner? “Ei jente som slår meg i et spill?..da bør hun faen meg være stygg…!” (og samtidig blir jo hotte gamer-girls/cosplayers hyllet som en slags overmennesker av de samme folka…forstå det den som kan…)

    Jeg kan ikke si at jeg har opplevd noen form for trakkasering selv, og i de wow guildene jeg har vert i så har jeg alltid følt meg som en del av fellesskapet og blitt behandlet/kritisert på samme måte som alle andre uavhenging av kjønn. Kanskje jeg bare har vert heldig? (Eller kanskje jeg bare aldri påpekte hvilket kjønn jeg hørte til uten grunn)

  6. Mitt inntrykk er at folk generelt er veldig nærtakende for det meste….humor har lenger ikke plass i hverdagen fordi det er alltid en som føler seg truffet.

    Feks Robot Chicken (som er en 10 minutters snutter med små scetcher som skal harselrere over absolutt ALT )er ikke akkurat harmløs humoristisk underholdning, men det er fortsatt morsomt og underholdende. Men den har nettopp ingen intensjoner om å såre, bare moro, moro og moro…

    Men det skal sies: noen har som intensjon og har alltid som intensjon å hevde seg på nett siden de er små i sitt eget liv. Og da gjør de det så klart ved å trolle, og som regel har de dette trollebehovet spesielt rettet mot kvinner; om det så er som online-gamere disse kvinnene er eller som rosabloggere. Jeg kaller disse skaparabere av mangel på bedre ord for disse mennene som har samme holdninger til kvinner som de verste rigide islamister som er kvinnefiendtlige, men som virker tilsynelatende “normale” i hverdagen og mener bare godt om kvinner….men ut av skapet er de når de kan være anonyme på nett. Og da spesielt i spillkultur, bloggkultur, forumer osv…

    Hva kan man gjøre med det? Beste trikset mener jeg er å overse disse trollerne…for jo mer de får oppmerksomhet, jo mer forer du dem for å trolle mer. Men når de ignoreres, som er et kraftig hersketeknikk mot dem, så blir de kanskje fort aggressive og så resignerer de som regel…som regel vel og merke, for unntakene er jo så klart stalkertrolls…

  7. Mitt inntrykk er at denne ukulturen/disse holdningene finnes i større eller mindre grad overalt i samfunnet, men at de har lettere for å komme til syne og bli akseptert i de digitale mediene. Man finner dem på hatsider, i ulike diskusjonsfora, blogger, kommentarfeltene i nettavisene, på Twitter, i MMOs… Jeg tror at grunnen til det er hel eller delvis anonymitet, men også at det er færre restriksjoner og mindre innsyn fra det etablerte “voksensamfunnet” her. Det handler også om en omgang med språk og begreper som for mange “voksne” virker fremmed, eller rett og lett støtende, og som enkelte griper pleier nettopp av den grunn; som et uttrykk for en kultur eller identitet.

    Selv har jeg mange år som aktiv gamer og er godt over middels interessert i IT og medier. De seneste årene har jeg jobbet i videregående skole, og noe av det jeg synes er veldig spennende med jobben er å følge med på ungdommenes – og, ikke minst, skolens/lærernes kunnskap om og holdninger til dette. Her har vi etter mitt skjønn nemlig et problem. Gapet mellom disse to gruppene er økende, og konsekvensen er at skolen i stadig mindre grad blir i stand til å bidra til å hjelpe elevene med å utvikle sunne holdninger til nettet og kunne ta fornuftige avgjørelser. Kort fortalt: vi (forsøker) å lære dem å løse andregradslikninger og bruke kondom (uten sammenheng forøvrig), men ikke hvordan de kan bruke Twitter som en ressurs – eller hvorfor det kan være ugreit å kalle jentene i nabolaget/parallellklassen for “de digge fittene som gjør dette stedet til å leve med” på det samme Twitter (i denne sammenheng med fullt navn og bilde). Hvorfor har vi ikke dette på agendaen? Vel, kanskje er det så enkelt som at mange skoleansatte fremdeles tenker at internett er noe som går over, PCen er på vei ut av klasserommene igjen, og at sosiale medier og “dataspill” (*indignert snøft her*) ikke er noe som angår dem.

    Og nå, nederst på denne veggen av tekst har jeg endelig tenkt å komme til poenget; som Kristine helt riktig sier så er det deltakerne selv som skaper kulturen. For at kulturen skal kunne formes slik som vi ønsker at den skal være så må vi alle på banen og sette standarden, og vi må tørre å utfordre det etablerte “voksensamfunnet” (herunder skolen) til å gjøre det samme. Da kan vi hjelpe ungdommene våre (de voksne trollene osv. er det nok ikke så mye håp for) til å bli bevisste deltakere i dette nye digitale informasjonssamfunnet.
    Og, jada, det er lov å flire av drøye videoer likevel :)

  8. Erik on

    Jeg bifaller ikke utviklingen i spillenes verden, på avisenes kommentar-sider og i RL.
    Jeg anerkjenner altså problemene med sjikane, men som mangeårig AO og WoW spiller opplever jeg ikke språket og oppførselen på MMORPG som så mye verre, end det man kan oppleve RL på en parkeringsplass, i trafikken eller i toget. Og i motsetning til RL så kan man trykke /ignore i spillene.
    Den totale navlebeskuende “flytt-deg-her-kommer-jeg-din-idiot” mentalitet man møter i RL avspeiles i spillene.
    Og mange spillfirmaer tar det ikke seriøst i det hele tatt – ganske som politiet ikke reagerer, hvis man anmelder folk for en hverdagshendelse som et verbalt overfall på en parkeringsplass.
    Jeg har ingen tro på forbedring i spillene, så lenge samfunnene ikke forandrer seg i positiv retning.
    For ikke å bli konstant frustrert når jeg spiller MMORPG’s, så prøver jeg å unngå PvP, for der opplever jeg problemet som størst i omfang. Og ellers er det nødvendig med et godt mentalt filter for at kunne slappe av i spill med så mange “mentale barn”. I teams prøver jeg kun å spille med guild-teams og ellers er det /leave med en gang, jeg opplever “foul language”. I verste fall logger jeg av og gir min kone eller barn en kos:-)
    Jeg gidder heller ikke å lese en dårlig avis, bok eller se et dårligt TV-program.

  9. Åh som jeg kjenner meg igjen i PVP kommentarene fra WoW. Jeg var når jeg begynte en som absolutt ikke ville inn i pvp, men en venn jeg spiller sammen med dro meg inn der sammen med hans gruppe. (den tiden der man måtte spille i en premade for å ha en sjanse på å få Warlord etc) og der fikk jeg jo en veldig positiv opplevelse, ettersom jeg bare fikk ros. Senere derimot prøvde jeg meg på dette alene, og kom da i kontakt med akkurat det “fuctard” miljøet. Heldigvis var jeg allerede ganske herda som guildleader og idioter man møter der, så jeg tok igjen med samme mynt :)

    Generelt mener jeg at man skal behandle alle som man vil behandles selv, så når noen oppfører seg som en idiot, så tar jeg igjen. Er de hyggelige, er jeg det tilbake.

  10. Pingback: Spillkultur. | Flisespikkeri

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>