Spillpike-Kristina og Spillpike-Ragnhild var på plass på Filmens Hus under torsdagens konferanse og avslutning på prosjektet «Spill ut i Verden» (eng. «Games Go Global»).
Dette er et prosjekt arrangert av Kulturdepartementet, Norsk Filminstitutt og Innovasjon Norge, og åtte norske spillselskaper har deltatt: Megapop, Turbo Tape Games, Rock Pocket Games, Red Thread Games, Krillbite Studio, D-Pad Studio, Dirtybit og Snowcastle Games. Målsettingen er å hjelpe selskapene til å slå an internasjonalt.
Sindre Guldvog, direktør for NFI, åpnet konferansen før kulturminister Trine Skei Grande tok over. Kulturministerens tale var den beste talen for spill en stortingspolitiker noen gang har holdt, vil vi påstå. Det var ektefølt engasjement, kunnskap, og driv for å videreutvikle spillbransjen – og for å satse på spillerne, som i følge Grande er framtida i Norge. Talen var utelukkende positiv, noe du som leser selvfølgelig forstår når vi siterer kulturministeren på at spill er nesten like viktig som fisk.
Eller kanskje det er et «you had to be there»-øyeblikk.
En konferanse om spillutviklere må selvfølgelig ha med spillutviklere, og førstedame ut var Mariina Hallikainen fra Colossal Order som har laget kjempepopulære Cities: Skylines! Hun kunne fortelle om erfaringer med å bruke utgivere og hvordan man kan engasjere spillerne i lengre tid etter lansering med høykvalitets-DLC.
Et annet tema hun fortalte om er balansen mellom jobb og fritid og at det ikke kommer noe godt ut av crunching. I Colossal Order er det lite skippertak, men heller fokus rettet mot å skape en arbeidsbalanse som igjen skaper trivsel.
Vi sitter også igjen med inntrykket av at det spises veldig mye kake i CO, ettersom dette trolig var det ordet Hallikainen nevnte mest.
Den ene spillpiken var kanskje litt mer nervøs enn den andre mens Hallikainen snakket, for Ragnhild skulle selv på scenen. Rammen var et intervju om spills betydning i samfunnet. Ragnhild trakk fram det evinnelige maset om å legitimere hobbyen sin samt stigmaet som fortsatt er i samfunnet. Spill vurderes som medium og ikke som individuelle kulturuttrykk, og ettersom terskelen for å spille er høyere for mange enn ved andre medier, er stigmaet vanskelig å bryte.
Samtalen avsluttet med at Ragnhild fikk spørsmål om hva hun ville si til spillutviklerne som satt i salen, og etter noe betenkning ble svaret å fortsette å vise den kreativiteten som vi ser i norsk spillbransje nå, men å jobbe enda hardere med å få spillene synlige for folk flest.
Vi håper virkelig de gjør det, for det er så utrolig mye spennende som kryper og går av norske spill!
Etter Ragnhilds «15 minutes of fame» presenterte Marit Klingen Daams fra Innovasjons Norge resultatene fra «Spill ut i Verden»-prosjektet. Her var det spesielt viktig å se på tall som viser sysselsetting og årsverk som følge av prosjektet, men det ble selvfølgelig også nevnt at deltakerne i prosjektet var fornøyde og at eksportprogrammet har vært en suksess. Økning av kompetanse, kapital og nettverk var tre av grunnpillarene i prosjektet.
Etter Innovasjon Norge var det tid for en av Spillpikenes favoritt-spilldesignere å prate.
Ragnar Tørnquist (Den Lengste Reisen og Drømmefall) fra Red Thread Games fortalte om deres erfaringer fra «Spill ut i Verden».
Tørnquist gjentok det som Ragnhild nevnte tidligere på dagen, nemlig viktigheten av spillenes synlighet i markedet, og utfordringer med dette. Noe vi likte spesielt godt er måten Red Thread stempler seg selv med «proudly made in Norway», noe som ga ekstra mye mening når vi ser på settingen til spillene de jobber med nå:
Navnene sier mye, og Svalbard og Draugen ser begge to fantastiske ut!
Spennende og nydelige miljøer med interessante historier – det lover veldig godt. Draugen er et psykologisk skrekkspill satt i fortiden, nærmere bestemt nordvestlandet på 1920-tallet, og historien vi fikk presentert er at en amerikaner er i Norge for å finne sin søster som er forsvunnet. Samtidig som Red Thread ser bakover i historien, så ser de også langt fram, for Svalbard er satt til noe som virker som en dystopisk verden. Tørnquist selv beskrev spillet som at Studio Ghibli møter norsk miljø som møter Zelda: Breath of the Wild.
Spenningsmeteret er på over tusen!
Et annet spill vi gleder oss veldig til er Mutant Year Zero: Road to Eden!
Dette er utviklet av det svenske selskapet The Bearded Ladies, og skal gis ut av norske Funcom.
Islandske Haraldur Thormundsson fortalte om hans reise inn i selskapet og hvordan de skaffet seg rettighetene til å utvikle spillet i Mutant-serien. Det var mye opp og ned med selskapet og det var mange tilfeldigheter som gjorde at utviklerne samlet seg for å lage Mutant Year Zero: Road to Eden. Haraldur fortalte også om reisen for å finne en utgiver, og sammenlignet det med at hvis man skal gifte seg må man date først.
Vi synes det er veldig kult at det til slutt ble Funcom de giftet seg med!
Etter dette var det en samtale mellom Morten Larssen, Anette Ståløy fra DirtyBit, Arne Gramstad fra Oslo Economics om rapporten om den norske spillbransjen publisert i februar i år. Noe av det som kom frem er behovet for mer detaljert tallmaterialet og salgstall. Mer analyse må til for å kunne ha materialet som kan tiltrekke seg investorer – som gir større sjanse for suksesser.
Samtidig understreket de at bransjen har et stort vekstpotensiale.
Og hva er vel bedre enn én minister som kommer for å holde tale på spillkonferanse? Jo, det er to!
Flere trakk nok på smilebåndet når næringsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte at «nå er dere blitt så viktige at næringsministeren kommer».
Næringsministeren berømmet spill for sine muligheter som næring. I sammenligning med kulturministerens tale ble Isaksens budskap noe svakere, men på generelt grunnlag har vi en engasjert næringsminister når det gjelder spill. For han er det viktig med kompetanseheving i virkemiddelapparatet slik at spillbransjen slipper å møte holdninger som det at spill «er for barn», «bare er konsoll» eller «bare er Pokémon». I følge Isaksen skal kulturnæringer behandles som vanlige næringer, og han la vekt på at dette var en introduksjon mellom han og spillbransjen heller enn en «hei og farvel».
I tillegg valgte Isaksen å bruke tid på å si at det må flere kvinner inn i bransjen, for det vil gagne hele næringen.
Vi i Spillpikene kjenner mange av de fantastiske kvinnene som jobber i bransjen i dag, og sier oss helt enige i at flere spillpiker gagner spillpjokkene og spillnæringa også!
Neste ut var Bendik Stang, daglig leder i Snowcastle Games, som snakket om spill som næring globalt og nasjonalt. Stang snakket om noe han kaller et finansielt glasstak som Norge er under, og poengterte behovet for finansiering. Forholdet mellom investerte midler og omsetning/eksport i fjor var 1:14, så her er det absolutt potensiale.
En mulighet som ble fremmet er at statlig støtte kan økes, som øker sjanser for store suksesser, som igjen øker sjanser for private investorer slik at norsk spillbransje ikke skal være så avhengig av statlig støtte som det er i dag. Private investorer investerer nemlig som oftest i kjente produkter, i det som allerede er suksesser, eller de er store nok aktører internasjonalt til at de kan våge litt mer.
Norske Henchman & Goon snudde seg for eksempel til USA for å få investering i sitt kommende spill Pode – som vi forøvrig gleder oss til å prøve!
Deretter snakket Jon Cato Lorentzen om spill som kultur! Han har mange års erfaring som journalist i blant annet VG og Aftenposten og er i dag daglig leder i Krillbite Studio. Hans innlegg var så inspirende og på kornet at vi spurte om han ville gjøre en liten gjesteblogg for oss, noe han sa seg villig til, så nå publiserer vi lovnaden før han rekker å ombestemme seg!
Neste foredragsholder var Ste Curran, en britisk spillutvikler med stor lidenskap for cricket. Han er kjent for podcasten «One Life Left» og kreative og sære foredrag om spillutvikling, inspirasjon og seg selv. Et interessant tips han ga var å lage spillene dine for én person, for med en gang du prøver å tilfredsstille mange, så vil du miste alle. Han poengterte også viktigheten av å lage spill som du aldri publiserer, illustrert med sitt VR-cricket-spill («The Venn diagram of cricket and VR is literally me»).
Det er virkelig ikke mulig å gjengi foredraget på en verdig måte her på tekst, men det var helt herlig og vi satt igjen med en god og oppløftede følelse.
Curran er også personen som brakte oss kveldens store underholdning, Marioke. Karaoke med kjente sanger, bare at tekstene handler om dataspill? Ja takk!
Deretter snakket Anette Ståløy fra DirtyBit og Jo-Remi Madsen fra D-Pad Studio om deres respektive erfaringer fra «Spill ut i Verden», og også om lanseringen av deres suksessrike spill Fun Run (1, 2 og 3) og Owlboy. Noen av temaene de kom inn på var forretningsutvikling, samarbeid, og hvordan kan man sette opp selskapet slik at det er mest sannsynlig at det kan ha flaks.
Avsluttende for dagen var panelsamtalen mellom medlemmer av produsentforeningen fra Sverige, Norge, Danmark og Finland. Noe av målet var å se hva vi i Norge kan lære av våre nordiske naboer.
De gjennomgående temaene for konferansen var samarbeid, informasjonsdeling, vennskap (eller vennskapelig rivalrisering) og synlighet. Som dagens konferansier, Morten Larssen, sa: «Nå må vi gripe sjansen!»
Vi håper at det blir ringvirkninger av dette prosjektet, for det vi fikk se i løpet av dagen lover veldig godt for norske spill i framtida.
Hvilke norske spill gleder du deg til?
Skrevet av Kristina og Ragnhild