Jeg liker å diskutere tekst, det har jeg sagt ved flere anledninger. Nå vil jeg ta for meg en anmeldelse jeg selv har skrevet, av et ikke hvilket som helst spill. Anmeldelsen jeg har valgt er hverken spesielt godt eller spesielt dårlig skrevet. Det som fascinerer meg ved den aktuelle teksten er mitt, det vil si anmelderens, forhold til spillet som testes. Link til anmeldelsen jeg snakker om kommer mot slutten av innlegget.
Det var ikke enkelt å anmelde Style Boutique. For det første er det et spill som tilsynelatende appellerer mest til den stereotypiske utseendefikserte jenta, og jeg er programforpliktet til å motsette meg slike stereotyper. Jeg får behov for å rope banale ting som at ikke alle jenter er slik, verden er grånyansert osv. For det andre er jeg ikke særlig utseendefiksert selv, jeg er en sånn type som hvis jeg har et armbånd på meg ikke klarer la være å plukke på det som var det et fullstendig fremmed element. Jeg hadde altså to tungtveiende grunner til å mislike dette spillet fra begynnelsen av.
Regel nummer 1: Spill med åpne kort. Det er aldri galt å tre synlig frem i anmeldelsen. Personlig synes jeg en god anmeldelse bør inneholde ordet «jeg», og i noen tilfeller må den det. I tilfellet Style Boutique var jeg nødt til å påpeke min egen innstilling. La meg illustrere med mitt eget sitat i innledningen i anmeldelsen: «Skal jeg være ærlig himlet jeg med øynene da jeg så coveret på dette spillet.»
Egentlig skulle jeg ramse opp en masse regler, men jeg ser at det tar så mye mer tid enn jeg har til rådighet nå. Kanskje skal jeg heller ta for meg noen andre av mine regler senere. Så da lar jeg heller dette innlegget dreie seg om hvordan en skal anmelde et spill som Style Boutique. For det er åpenbart at en er nødt til å ta opp kjønnsproblematikken i forhold til spill. Jeg hørte nylig noen si at ikke kjønn og spill var et så interessant tema i spillverdenen. Vel, man kan synes hva man vil, men aktuelt er det i alle fall.
Tre inngangsporter
- Min egen anmeldelse i Adresseavisen, hvor jeg legger meg flat og synes dette er artig tross alt. Terningkast 4.
- VGs anmelder er mer fokusert på det politisk/moralske aspektet ved å la døtrene vokse opp med slike spill: «Shop til du zzzz… «Style Boutique» forsøker å være alle jenters drøm, ved å la dem shoppe til de blir firkantede i øynene.» Terningkast 2.
- Spill.no sin anmelder: «»Grand Theft Auto» for jenter. Nintendo lanserte nylig «Style Boutique», et spill rettet mot unge, moteinteresserte jenter. Så hva sier vår 28-årige mannlige anmelder til spillet?» Terningkast 5.
Jeg synes disse tre anmeldelsene har hver sin interessante (om jeg må få si det selv) vinkling. Jeg fokuserer på «gøy-faktor», VG på at spillet er dårlig oppdragelse, Spill.no på at det er et bra spill _for jenter_.
Skulle gjerne likt å høre fra noen flere som har spilt Style Boutique. Ble du dårlig av klesfikseringen? Ble du nesten avhengig, som meg? Hva med dere som ikke har spilt det: appellerer det? Jeg forstår hvorfor Spill.no sin anmelder har kalt Style Boutique for GTA for jenter – men er det greit å kalle GTA for et guttespill, og Style Boutique for et jentespill? Kaller man en spade for en spade, eller ødelegger man for de som vil tenke litt mer nyansert?
Jeg er veldig interessert i å vite hvor mye dette spillet kommer til å selge. Og det kommer til å selge mest til jenter, sånn er det bare.
Interessant innlegg – alltid viktig med metaperspektiver, særlig når man står i en evaluerer-rolle slik man gjør som anmelder. Nå har jeg ikke spilt dette (og kommer nok heller aldri til å gjøre det grunnet store fordommer mot rosa jentespill), men det som slår meg er de normative hodningene til spill.no og vg.no. Vg.no sin holdning er jeg forsåvidt sympatisk til (ut fra mine egne fordommer), men spill.nos overfra og ned-holdning som understreker at jenter er «enklere» når det gjelder hva man krever av spill, har jeg ingenting til overs for.
Takk for kommentaren. Jeg tror du har rett i at Spill.no sin anmeldelse kan sies å ha en slags ovenfra og ned-holdning, som tilsynelatende passer bra i øynene til de fleste som har kommentert anmeldelsen. Problemet er vel at anmelderen tar utgangspunkt i at det er spillerne (jentene) som er enkle, og ikke (jente)spillet..
Men jeg må jo på min side si at jeg syntes Style Boutique var artig. Og jeg har for eksempel alltid likt påkledningsbiten i The Sims, men her har de gjort et helt spill ut av det. Uten at jeg skal lage enda en anmeldelse, da..
Duh, dette er sikkert et helt greit spill per i dag.
Det handler vel om å skjønne at alle gothejenter helst vil ha svarte plagg med pigger på, mens blonde jenter som kommer med rosa jakke helst vil ha et matchende rosa skjørt, eller hva?
Så går vel det greit hvis du vet litt om hva forskjellige segmenter av befolkningen liker å signalisere akkurat nå i 2009.
Men den VIRKELIGE utfordringen ville være å plukke det opp om 15 år! Eller bare 5 år! Tenk deg style boutique 1995! Det hadde vært ganske vanskelig å huske «kleskodene» fra den tiden! Jeg kjøpte for litt siden en Bli ny-bok fra 1992, på et loppemarked på biblioteket, og der er det så jeg ikke klarer å forstå hvilket bildet som er «før» og hvilket som er det forbedrede «etter»!
Så ikke kast style boutique!
Hilsen Sidsel «utropstegn» Hvaal
@Sidsel
Hehe. Innimellom kommer en gothejente som innerst inne vil kle seg i rosa og blonder også, eller en tweed-jente som skal på sitt først forretningsmøtemøte. En har stadig fancy klesmagasiner man kan kikke i for å få hint (de har sjelden mer enn fem sider), så en vil ikke være helt clueless i 2019 😉
Åh, jeg er så enig med deg Sidsel, tenk å spille Style Boutique alla 1995! Det hadde jeg likt. Det forandrer jo spillet helt da, slik at det blir mer et mimrespill for oss som husker den tiden. Men det hadde vært ganske artig!
Nå tenkte jeg på det en gang til. Style Boutique a la 1995-ideen burde vi (egentlig du, @Sidsel) selge inn til Nintendo.
Jeg tror at jeg bare waiver den rettigheten og gratulerer Maren og Hedvig med et nytt forretningskonsept!
Mot at første innside i spillcoveret tilegnes meg! Jeg mener spillet, ikke coveret, skal tilegnes meg, men dette må da gjøres klart i coveret.
Jeg mener @Maren og @Hedvig. Gjør jeg ikke det?
@Sidsel
Tilegning kommer naturligvis i spillet. Kanskje t.o.m i tittelen: Style Boutique a la Sidsel.
@Sidsel
Du får nok dreisen på @-ene etter hvert (trykk «svar» på aktuell kommentar).
@Maren
Nettopp! Nå skjønner jeg det, og jeg gleder meg til å spille Style Boutique à la Sidsel.