I nettrollespill oppmuntres spillerne til å spille sammen. Spillerne har derfor ulike klasser, som bestemmer hvilken rolle de har i kamper.
Vanligvis trenger en spillergruppe en tank – en person som kan ta juling og holde fiendene på seg selv, en healer – som kan holde tank’en i live mens denne får juling, samt en damagedealer – som kan gi juling tilbake. (Det finnes også andre klasser, men de kommer vi ikke inn på her.)
Som regel har tank’en tung rustning, masse helsepoeng og knep som irriterer de datastyrte fiendene til å angripe henne. I noen få spill er tank’en en liten sprett som erter på seg juling, og hele tiden dukker unna. Men det er unntaket som bekrefter regelen.
Som oftest ser tank’en ut som militærkjøretøyet med samme navn, stor, pansret og med rimelig tungt skyts. Og det trengs, for en tank må tåle sinne fra fiender som er mange ganger større, mye sterkere og har mange flere helsepoeng enn henne selv.
Den sosiale kontrakten til medspillerne er ”tar du slagene for oss, skal vi holde deg i live”. Og her er det ikke bare 400 slag, som i den berømte franske filmen, men heller 400 000 slag. Som regel er tank’en den første til å trå inn i fiendeterritorium.
Det sier seg selv at det skal en viss innstilling til for å gjøre dette kveld etter kveld, uke etter uke. Mange som spiller tank, velger alltid denne klassen i de ulike nettrollespillene de spiller. Det er deres personlige nisje.
I Lord of the Rings Online var jeg så heldig å få spille sammen med spillere som virkelig elsket å tanke, og var stolte av hvert eneste slag de tok.
Jeg fikk også anledning til å spørre dem hvorfor de likte det så godt. Mange spillere synes det er både kjedelig og fælt å være tank, og ønsker ikke å gjøre det, meg inkludert.
– Vi må nok like å få juling på jevnlig basis, innrømmet den ene av tank’ene. – Kan ikke spille tank uten å være litt masochistisk. De andre lo gjenkjennende.
Det var også gøy å kunne beskytte de andre spillerne, passe på dem, og dermed være en viktig del av gruppen. Det å være nyttig og ønsket, ble fremhevet. Men det var finansmannen som hadde den mest personlige forklaringen. Han hadde en jobb med mye og nådeløs konkurranse.
– Når jeg kom hjem om kvelden etter en fæl dag på jobben, var det en glede å spille tank, fortalte han. – Da kunne jeg innbille meg at jeg tålte alt, kunne ta enn hvor mye juling som ble delt ut. Det gjorde det lettere å gå på jobb neste dag.
Med en såpass maskulin mentalitet, mistenker jeg at det er færre kvinnelige spillere som spiller tank enn de andre klassene.
Jeg har i hvert fall ikke møtt mange kvinnelige tanks, og de få som har spilt det, har ikke hatt det som sin hovedklasse i spillet.
Men det hadde vært veldig interessant å snakke med noen kvinnelige tank’er og høre hva det er de liker med klassen. Og om det er annerledes enn de ganske maskuline fortrinnene som de mannlige spillerne fremhevet.
Hehe, Jeg var en gang i en instance i WoW. Det viste seg etterhvert at alle de fire andre var jenter. Men jeg var tank.
Jeg liker tanking for ansvaret det gir. Tanks kan styre takten, og de må passe på hele tida.
Det er intrykket jeg har av tanks også. Det er ofte de som ender opp som ansvarlige for timing i kamper og fremdrift i gruppene, ihvertfall i små grupper hvor man ikke har en raidleder ol. som gjør den jobben. Men føler tanks seg ansvarlige for resten av gruppen? Litt som matriarker/patriarker kanskje?
Jeg er heller ikke glad i å spille tank, men synes argumentet til finansmannen var veldig godt og ble litt fristet til å prøve igjen. Det hadde vært kjekt å føle at jeg tålte masse og kanskje ta igjen litt hvis det har vært en slitsom dag.
Kjønnsperspektivet i bloggposten virker litt skjevt/unyansert?
Jeg gikk over fra healer til tank i WoW, og det var absolutt den rollen jeg trivdes best i. Jeg ser ikke på tanking som noe utpreget maskulint. Det er en rolle som lar deg ta litt ansvar og fokus, men det er også en flott rolle hvis du liker å «coache» mindre erfarne spillere. Noe av det jeg likte best som tank var å ta uerfarne folk jeg ikke kjente, og så ta dem gjennom noe vanskelig som de kanskje ikke hadde klart før. Tanking i større grupper krevde ofte en annen type overblikk og kommunikasjon med de andre spillerne enn det jeg opplevde som healer eller som dps. Det trivdes jeg veldig godt med.
Jeg greier ikke å lese dette som noe annet enn pinlig kortfattet og gimmicky damespiller-oplegg, var det tilsiktet? Det reflekteres jo ikke over noe som helst, utover en slapp antagelse uten videre bakgrunn.
Ingrid:
Gleden over å kunne ta andre gjennom oppgaver eller områder de kanskje ikke hadde klart tidligere, er noe jeg kjenner igjen fra andre spillere som i likhet med deg liker å lede grupper. Lederrollen er nok noe en tankspiller raskt finner ut at han eller hun må håndtere.
Lasse:
Jeg skriver ikke for Spillpikene som spillforsker, men som spiller. Er det tall du er ute etter, har jeg ikke noen offisiell eller uoffisiell statistikk over hvor mange kvinner eller menn som spiller tank-klasser.
Men etter å ha raidet i årevis i 4 ulike MMOer (ikke på samme tid), vært en del av 5 ulike raidergrupper, i både pve og pvp raids, kan jeg si at av de 120-150 raiderne jeg har spilt sammen med på jevnlig basis, har det vært i alt 3 kvinnelige tanks, 1 av dem hovedtank. Og hun gikk over til dps etter de første få gangene.
Raidgruppene har hatt 15-20% kvinnelige spillere i alt.
Jeg synes virkelig at det skal være rom, tid og takhøyde for å synse, mene, tro-og ikke minst FØLE som bidragsyter her hos oss, enten det er via innlegg eller kommentarer! Så Berit, takk for innlegget, og for at du ikke føler deg presset til å skrive akademisk på bekostning av spissing:)
Tusen takk for den tilbakemeldingen, Marianne! 🙂 Det blir nok flere personlige betraktninger, synsinger, og ikke minst følelser, om spill fra meg i fremtiden. 🙂
Jeg regner ofte med at alle andre sitter inne med akkurat den samme informasjonen som meg (for jeg vet det jo), og at det derfor ikke nødvendig å utdype eller tallfeste ting, men det er jo selvsagt helt feil.