Jeg vet jeg snakker for alle spillpikene når jeg sier at vi er lei av gamer-stereotypene. Eksempler på disse stereotypene kan man finne i Exil, en dokumentar som nylig gikk på NRK om problematisk spilleatferd (først vist 14.04.09). Personlig synes jeg man gjerne må få lage og vise slike dokumentarer, det er et problem at mange unge (og noen ikke fullt så unge) har spilleatferd som virker ødeleggende på dem selv og omgivelsene. Men det må ikke bli det eneste bildet folk flest sitter igjen med av gamere. Det er ikke bare de med problematisk spilleatferd “som bygger landet” (jfr. lydsporet til rulleteksten på Exil). Det er veldig mange av oss andre som liker å spille dataspill, eller digitale spill om du vil, som både vil og skal snekre og hamre og bygge fremtiden.
Det skal ikke være slik at vi må presentere oss som de som ikke har problematisk spilleatferd. Men det må jobbes litt før vi kommer dit at vi ikke trenger det, for stereotypene får mest oppmerksomhet nå for tiden. Vi skal kunne si følgende, uten at noen løfter noen bryn: Vi spiller dataspill, og vi liker det.
Og hvordan en ellers definerer spill, får være opp til en selv. Om det er så at en mener spill er kultur, kunst, rett og slett sosialt, om det handler om konkurranse og seier, læring, eller om det er gøy, utfordrende, spennende, som å gå inn i en annen verden…det er mange måter å definere det på. Og vi fire spillpikene har hver våre måter, som vi skal vise frem her. Kom og utforsk spillverdenen med oss. Da er vi introdusert.
Og med dette ønsker jeg også velkommen til alt og alle som nyanserer bildet av de som spiller dataspill, og spillene de spiller. Jeg sier forøvrig dataspill om alle digitale spill, hva skal du gjøre med det, saksøke meg? Uansett, dette skal bli moro.
Et eksempel på en dame som bryter fullstendig med stereotypen fikk jeg fra Hilde i denne videoen om Old Grandma Hardcore. Og den som har tid og lyst til å fordype seg litt kan lese om forskningsprosjektet Gaming Moms…