Selv om det er stas å eie de beste brettspillene, blir det dyrt å kjøpe alle til tross for påskesalg. Håper å inspirere til mer deling ved å fortelle om tre artige spill jeg har lånt og spilt med stor suksess sammen med ungene, og tre jeg har lånt bort.
Det startet med at vi snakket om brettspill vi likte på jobb, og jeg husker ikke lenger hvem som tilbød seg å låne bort noe først. I alle fall har jeg ofte syklet til og fra jobb med en ekstra bag i det siste, med forskjellig brettspill oppi hver gang. Jeg har seriøst vurdert å skaffe meg en foodora-sekkeboks for å få plass til mange brettspill av gangen. Noen ganger har jeg lånt vekk hele bagen, for låneren må jo også frakte spillet hjem. Uansett. Her får du altså seks tips til gode brettspill, og tre av dem er ikke mine.
Tre gode spill jeg har lånt:
Otrio
Otrio har overrasket meg med stor appell både til voksne og barn. Det er kort sagt tre på rad, bare med enda flere muligheter for å få tre på rad. Og dermed enda flere måter å bli slått på. Otrio kan spilles med to spillere, såvel som tre og fire. Det har funket med bare voksne, og det har funket med voksne og barn samtidig. De barna jeg har spilt med har vært i alderen 6, 11 og 16.
Følelsen av å bli slått av en seksåring i Otrio er ren og skjær stolthet.
Denne versjonen med trebrett er ganske stor å frakte rundt, det finnes også en reiseversjon. Etter at vi hadde spilt Otrio i hver ledige stund i løpet av en helg, bestilte jeg reiseversjonen på nett. Sånn gikk det.
Ubongo (classic)
Mens jeg var godt kjent med 3D-versjonen av Ubongo, har det gått meg hus forbi at det fantes en versjon i to dimensjoner. Seksåringen satte mer pris på Ubongo i 2D, det er nok enklere å få puslespillbrikkene til å gå opp når det bare er én flate å forholde seg til. 11-åringen syntes det var en kjekk variasjon. I dette spillet som i 3D-versjonen kan man tilpasse vanskelighetsgraden, slik at de store kan få brett med fire brikker og de minste kan få brett med tre brikker.
Kollegaen som lånte meg spillet fortalte at de droppet timeglasset og hele tidsaspektet hjemme. De hadde også lagd seg en regel om at førstemann som vinner roper Ubongo, nestemann bongo, nestemann ongo. Herlig regel som vi kopierte. Hos oss hoppet jeg over utregning av poeng til slutt siden minstemann hos oss er ganske sår på å tape for tiden.
Hvem er sterkest?
Dette spillet finnes kun på fransk, men la meg stoppe deg før du fyker videre: Jeg har spilt Villkatten og andre bildelotto-lignende spill alt for mange ganger, og dette franske spillet tar bildelotto til et helt annet nivå. Her er spillerne på lag mot ulven, og det er meningen å plukke flest mulig blomster før han «står opp og kommer og tar deg». Jeg har oversatt tittelen til norsk her, originaltittelen er «C’est qui le plus fort«. Foruten bruksanvisningen trenger man forøvrig ikke å lese et ord.
Man plukker blomster gjennom å finne to like. Hver spiller snurrer på hjulet i sin tur, og noen ganger havner pila på det feltet som rykker ulven nærmere før den «kommer og spiser deg». Det er også noen av de runde brikkene som har spesielle egenskaper ved seg, for eksempel at man kan kile personen som sitter til venstre for seg.
«C’est qui le plus fort?» er basert på minst en barnebok, men dem trenger man ikke kjenne for å spille. Kanskje er du også så heldig å kjenne en fransk kollega du kan låne dette spillet av, eller kanskje kan du få tak i det på en annen måte? Jeg håper i alle fall det finnes flere spill av denne samarbeidssorten, det fungerer særlig bra for såre småtasser som er både dårlige tapere og vinnere.
Og så tre fine spill jeg har lånt bort:
Ticket to Ride * 3
Har du ikke spilt Ticket to Ride, bør du absolutt få med deg denne klassikeren. Dette er et familiespill, men ikke for de minste siden det krever at man er i stand til å lese. Siden jeg er over gjennomsnittet glad i Ticket to Ride har vi tre ekstra versjoner. Mens du i originalversjonen bygger togbaner i Nord-Amerika, finnes det varianter med all slags geografi og artige ekstra finurligheter.
Jeg er tilbøyelig til å kalle San Francisco-versjonen en reisevariant, siden boksen er såpass mye mindre enn enn originalen og siden selve brettet er såpass lite. Fordelen er jo selvsagt at det går mye raskere å spille det gjennom. Her kjører du trikk, og det er souvenirer som skal samles inn i tillegg til ruter. Spillet er forøvrig et frampek til byen vi skal bo ganske nært i ett år fra august..
I Nordic Countries kan du reise med tunneler og ferjer i tillegg til tog:
Rails & Sails jafser over hele verden, med et gigantisk verdenskart og mulighet for skipsruter i tillegg til togruter. Tidkrevende, men veldig gøy særlig for drevne Ticket to Ride-spillere som vi er blitt her i familien:
Så hva venter du på? Spør venner og kjente om de har akkurat det spillet du vil prøve, sjansen for at det støver ned i en hylle eller under en trapp er ganske stor. Og husk å låne noe tilbake.
Mange biblioteker låner ut brettspill
Et lite tips til: Jeg vet det finnes flere biblioteker som låner ut brettspill for kortere og lengre perioder. Sjekk ditt lokale bibliotek! Dette er jo definitivt også en god mulighet for folk som ikke vil blakke seg på spill.
Takk
Og til slutt takk til greie kollegaer som har lånt meg disse spillene! Og dessuten prøvespilt med meg i små kaffepauser. Spillnerden i meg har slått kollbøtte flere ganger.