Dette er en gjenfortelling av foredraget jeg holdt på Spillpikenes 10-årsjubileum, 3. oktober 2019 på Work-Work i Trondheim. Hovedillustrasjonsbildet i dette blogginnlegget er fra vårt SENT-arrangement på Teknisk Museum i 2016. Foto: Yngvil Osdal Runde.
Før du kaster deg over hva disse 9 budene dreier seg om, kommer en liten innledning. Noen år etter at jeg var ferdig med masteroppgaven min om spill og kjønn ble jeg invitert til å holde en forelesning ved mitt gamle institutt. Jeg dro avgårde til Universitetet i Bergen for å snakke om spilljournalistikk til en gjeng studenter i et fag om kulturjournalistikk. Den viktigste beskjeden jeg ga til studentene da var følgende: Innenfor litteratur-, teater- og selv filmkritikk så var allerede så mye gjort og sagt og skrevet. Spillkritikken derimot var fortsatt så ung, at her kunne man være med på å mene og bidra med noe som virkelig kunne utgjøre en forskjell.
Når jeg i dag vet at det doktorgradsprosjektet om spilljournalistikk som jeg holdt på med den gangen aldri skulle bli noe av, og når jeg vet at vilkårene for norsk spilljournalistikk har blitt veldig dårlige i alle mediehus (dette gjelder for det meste av kulturjournalistikk, ikke bare spilljournalistikk), så er det lett å tenke at jeg var altfor optimistisk og blåøyd den gangen. Men det tenker jeg faktisk ikke. For i skrivende stund er det 10 år siden jeg var med å starte Spillpikene, og når jeg ser tilbake på alt vi har gjort så vet jeg at vi har utgjort en forskjell – i alle fall i den norske spilloffentligheten. Og da er jeg bare stolt. Så hva var det vi gjorde riktig? På bakgrunn av historien vår har jeg satt opp noen bud som jeg tror kan være nyttige for alle som ønsker å gjøre en slags forskjell i spill-Norge. Muligens kan budene brukes som rettesnor for hvordan en går fra idé til realisering rent generelt, og forhåpentligvis kan de være til inspirasjon.
1. Du må ha en idé. Andre kan ha gjort det før, men ikke på din måte.
Vår idé kan sammenfattes slik: blogg + master + spill og kjønn. Opp gjennom tidene har vi sett varianter av det samme, men aldri nøyaktig det samme og på samme vis som Spillpikene.no.
2. Finn de rette folkene å diskutere idéen med. Og diskuter masse.
Det er svært, svært sjelden at noen får til å gjennomføre en større idé eller prosjekt mutters alene. Det kommer som regel bare godt ut av å diskutere med de rette folka, og det bør helst være folk du stoler på.
3. Ikke vær redd for å gjøre feil.
4. Ikke vær redd for å endre på konseptet underveis.
Jeg tuller ikke, en gang var vi ChiXors, på et tidspunkt ACGC samt GRGHMML før vi ble Spillpikene. Jeg vet at særlig Linn er veldig glad i den første varianten. Jeg har glemt hva de to mellomste sto for. Men jeg er veldig, veldig fornøyd med at vi endte opp med den siste varianten (sorry, Linn!).
5. Ikke gi opp selv om det er vanskelig
Av ymse grunner var Hedvig og Maren plutselig alene i Spillpikene. Vi ga ikke opp selv om det var vanskelig. Følg dette budet! Kan også brukes i Kung fu og det meste annet her i livet (Maren har faktisk tyvlånt dette budet fra Kung fu-klubben sin i Trondheim).
6. Når det ser som mørkest ut kan det være en ny begynnelse
Da jeg flyttet til Trondheim i 2009 så det stygt ut for Spillpikene. Hedvig hadde ikke så mye overskudd til blogging og jeg syntes det ble for dumt å være bare én Spillpike. Men så kom disse inn i livet mitt, og i Spillpikene. Og enda flere kom! Resten er historie.
7. Si ja til ting du egentlig ikke tør, men ta vare på deg selv oppi det
Det er i det hele tatt skikkelig nyttig og lurt å prøve ting en ikke tør av og til. Men ikke på bekostning av alt, og det er viktig å ta vare på seg selv oppi det hele. Flinke piker kan, som man vet, ble litt for slitne. Noen ganger er det kanskje ikke mer som skal til enn å ha på seg mammas hjemmestrikkede genser før en skal holde et foredrag en har gruet seg skikkelig til på forhånd, fordi det er en skummel forsamling i en ukjent setting i en by langt borte.
8. Vær åpen for andres forslag og perspektiver
I begynnelsen var jeg redaktør. Og så ble jeg mamma og fikk et stadig travlere liv. Da var det jo bra at noen foreslo at andre kunne ta over roret i Spillpikene:
9. Husk at det ordner seg
Et råd jeg har fått veldig mange ganger opp gjennom tidene, og som stort sett har prellet av som vann på nyinnkjøpt goretex. Men det hjelper faktisk ikke å bekymre seg over alt som kan gå galt! Så det lønner seg å ha innstillingen som om en vet at det vil ordne seg. Det er mye bedre å tenke: det ordner seg med den idéen. Det ordner seg med den jobben, med den lønna.
Det kan jeg si, som den bestemora jeg er blitt (neida, ikke bestemor ennå, men er tydeligvis blitt bestemor i sjela).
Håper disse 9 budene kan inspirere og motivere! De funket for oss.