Spillpikene

Har du tenkt at du sparer miljøet ved å holde deg hjemme for å game? At en generasjon gamere vil lage et mindre karbonavtrykk enn en generasjon rånere, shoppere eller fotballspillere? Da må du dessverre tenke om igjen.

Digitalisering er et mye brukt virkemiddel for økt bærekraft og nevnes sammen med visjoner om papirfrie arbeidsplasser og forvaltning. Gjennom digitale løsninger skal vi også redusere utslipp ved transport, og digital underholdning skal bli et miljøvennlig alternativ til en bruk-og-kast mentalitet. På mange måter har vi gamere vært protoypen på en ny generasjon forbrukere; vi har virtuelle fritidssysler, vi tar i bruk nye tekniske løsninger, produktene vi kjøper er digitale og vi sparer uante mengder eksos ved å spille på nett heller enn å kjøre rundt og treffe hverandre.

Dessverre er ikke gaming så grønt som vi ønsker.

Vi er nok ikke «verst i klassen», men det er ingenting som tyder på at vi kan legge gaming i bunken av personlige miljøtiltak. Det skyldes både teknologien vi bruker og kulturen rundt dem.

• Spillmaskiner: Konsoller er ofte laget av plast som ikke kan resirkuleres, og hvem vet hvor metallet til komponentene inni kommer fra? I tillegg sluker de strøm. Presset mot produsentene øker imidlertid og flere har tatt grep for å forbedre energieffektiviteten til den nyeste generasjonen.
• Kompatibilitet: At spillmaskiner ikke scorer høyt på miljøvennlighet hadde likevel ikke vært et så stort problem om de hadde lang levetid. Dessverre er kompatibiliteten mellom maskiner og versjoner omtrent like god som mellom Supermann og kryptonitt. Ikke minst fører titler som bare gis ut på én plattform til et inderlig behov for nye innkjøp.
• Nedlastning: Med spill av økende størrelse er ikke nedlastning nødvendigvis bedre enn fysiske kopier. Noen har forsket på dette og kommet fram til at karbonavtrykket er bare mindre ved nedlastning om spillet er 1,3 GB stort. Faktisk står IKT for 23% av energiforbruket i Norge og forskere spør seg nå hvordan vi kan redusere bruken i framtiden. Nedlastede spill kan heller ikke deles slik en fysisk kopi kan.
• Samspill er nå bare online: Fra en økonom sitt ståsted gir det sikkert mening å ha flest mulig co-op- og flerspillerløsninger over nett. Det betyr at alle må skaffe seg egen konsoll og egen kopi av spillet. Dessverre er det også en modell som utelukkende handler om merforbruk.
• ePeening: En ting er at spill kommer med krav til stadig kraftigere maskiner. En annen er at teknokulturen (som i teknologikulturen, ikke 90-talls nattklubbkultur) rundt dataspill legger prestisje og gir sosial status til dem med kraftige maskiner.

Når vi ser hva problemene består i begynner noen mulige løsninger også å framtone seg:

• Mer energieffektive spillmaskiner.
• Bedre kompatibilitet mellom konsoller.
• Effektive og miljøvennlig lagringsmedier. Eller kanskje det igjen blir prestisje å lage gode spill på liten plass?
• Delingskultur og delingsøkonomier, der vi deler og selger brukte spill.

Det er åpenbart at noen av disse tiltakene vil koste penger og presse en industri som har slitt hardt for å finne levelige inntjeningsmodeller. Dette er imidlertid ikke unikt for spillindustrien, en grønn omlegging vil i de fleste tilfeller kreve at man har andre mål en bare bunnlinja.

Har du noen strategier for å holde din gaming grønn?

Innlegget er skrevet i samarbeid med Stine T. Moltubakk.