Spill og kjønn vært et hett tema siden i fjor høst, og siden det er mitt fagfelt har jeg hatt gleden av å diskutere temaet med utrolig mange forskjellige folk. Likevel må jeg innrømme at endel av samtalene har vært vonde.
De kjipe samtalene om spill og kjønn var overraskende nok ikke med journalister uten peiling på spill. Det var heller ikke med bekymrede foreldre. (To grupper det kan være vanskelig å formidle til). De kjipe samtalene var med mannlige venner og bekjente. Menn jeg ellers føler meg noenlunde på bølgelengde med opplevde jeg som avvisende, fordomsfulle og kvinnefiendtlige når vi kom inn på Gamergate – eller i det hele tatt temaet «spill og kjønn».
Jeg skriver her «opplevde», for jeg er ganske sikker på at disse mennene ikke mente å kommunisere det. Jeg er faktisk ganske sikker på at de følte at når de påpekte at «det ER problemer med etikk i spilljournalistiskken», eller at «gutter blir jo også trakassert», eller «men jenter får jo masse fordeler i spill», så var det fordi de ærlig mente at det var et perspektiv som burde komme fram.
Og ingen av påstandene er usanne. Så det er ikke problemet.
Problemet er at det er en særdeles lite produktiv måte å angripe situasjonen på.
Det er helt åpenbart at kjønnsproblematikk ikke er en greie for alle spillere, men at det er problematisk for veldig mange burde være åpenbart nå. Sjansen er derfor veldig stor for at om en spillpike tar opp diskriminering eller netthets i spill, så har hun egne erfaringer med det. Hun snakker til deg som en person som er utsatt. Hun trenger ikke føle seg som et offer, men å bli diskriminert er ikke hyggelig – og det er ikke hyggelig å snakke om. Egentlig er det vel få av oss som synes det er deilig å dele historier om når man ble holdt utenfor, latterliggjort, var redd eller usikker. Det å dele en historie om når man var sårbar er å gjøre seg sårbar.
Så man trenger litt ømtålighet.
Jeg vet at noen rygger når spesialbehandling av enkelttema kommer opp, og at enkelte rasler med Ytringsfrihets-flagget sitt når de får beskjed om å være forsiktig med ordvalgene. Så jeg vil bare ha klart fram at det er hvis vi IKKE viser forsiktighet eller ømtålighet i disse samtalene at vi sliter med ytringsfrihet. Fordi ytringsfrihet er i praksis mer komplisert enn å lovfeste det. Det er demokratisk problem at marginaliserte grupper ikke får snakket sin sak – enten fordi de er utrygge eller fordi debatten tas over av majoriteten.
I tilfellet spill og kjønn skjer gjerne begge deler. Altså at man først blir mistrodd på at man har blitt diskriminert («jeg har spilt i 20 år og har ALDRI sett det skje!»), og så må opplevelsen av å være forskjellsbehandlet som kvinnelig spiller vike til fordel for en diskusjon om etikk i spilljournalistikk («det handler jo ikke om kjønn da!»).
Sånn personlig er det også ganske enerverende å måtte ha den samme samtalen om og om igjen. Det er som en evig «rykker tilbake til start» der vi aldri kommer inn i det ENORME temaet som er forskjellsbehandling i spill, sexisme i spill, trakassering i spillkulturen etc., etc. Istedenfor å kunne øke forståelsen av hva som skjer; altså hvordan samme situasjonen kan oppleves helt forskjellig, og med hvilke konsekvenser, blir vi stående å diskutere OM det er et problem i det hele tatt.
Og det er en debatt jeg tror vi er flere som begynner å bli lei.
Så hvordan kan man være en alliert når tema om kjønn, trakassering og spill kommer opp? Når spillpiker og spillpjokker forteller om trakassering eller diskriminering? Hvordan kan man unngå å legge bør til byrden, og heller være en del av løsningen? Her er mine forslag til hvordan være en god spillalliert!
1. Tål at det ikke handler om deg
Det finnes vel knapt noen gamer som ikke har blitt hetset eller trakassert. Men om ikke du har vært utsatt for seksuell trakassering, så er ikke din fortelling den viktigste når vi snakker om seksuell trakassering. Vi vil så klart høre din historie også, men det er et strukturelt problem at de som sier ifra om seksuell trakassering blir mistrodd eller oversett, så det å støtte opp under de som orker å stå fram er å støtte saken.
Kanskje ser du din egen fortelling i annet lys etter at du har tatt deg tid til å høre en annen side?
2. Ikke anta at personen som forteller om seksuell trakassering ikke har skjønt situasjonen
Definisjonsmakten for seksuell trakassering ligger hos offeret. Selv om medspilleren som helt uprovosert ba meg om nakedbilder mente det som en spøk, opplevde jeg det som ubehagelig. Og da er det min rett å definere det som seksuell trakassering. Hilsen norsk lov.
Å starte en forklaring om hva medspilleren «egentlig mente» er å a) prøve å ta definisjonsmakten vekk fra offeret, og b) insinuere at offeret ikke skjønner hvordan spillkultur fungerer.
Husk at man kan være fullstendig klar over trolling, griefing og generelt assholery som finnes i spill og SAMTIDIG klare å skille ut oppførsel som er seksuelt trakasserende.
3. Vis interesse for den utsattes opplevelse
Det kan være vanskelig å fortelle om opplevelser der man har blitt diskriminert eller trakassert, og ingen er forpliktet til å dele sin historie. Om du er heldig nok til å kjenne en som vil dele sine historier med deg, og slik la deg få innsikt i hvordan det oppleves, er det viktig å behandle de fortellingene med interesse og varsomhet.
Spørsmål som «Hva følte du da?», «Hva tenkte du da?» eller «Hvorfor tror du at det skjedde?»/»Hva tror du det handler om?» kan hjelpe å få fram historien.
4. Ikke anta at en persons spillengasjement bestemmes av deres kjønn
Dersom man har som utgangspunkt at damer som spiller gjør det fordi de f. eks. liker oppmerksomheten fra gamergutter, eller at alle spillpjokker synes det er greit å bli kalt «fucking retard», vil samtalen stagnere fort. For da opererer man ut i fra fordommer heller en fakta.
Spør heller hva personen liker å spille og hvorfor, og så om hvordan trakassering forhindrer/vanskeliggjør det. Om hvordan de tror kjønn har noe med saken å gjøre.
5. Kom ut av skapet som alliert
Si til dine med-gamere at du er imot forskjellsbehandling og diskriminering. Si ifra når du ser trakassering skjer og støtt opp under dem som sier ifra, både i spill og i forum.
Dette er på mange måter det enkleste rådet å gi, og det vanskeligste å følge.
6. Hold deg informert
Sist, men ikke minst, er det viktig å holde seg oppdatert og informert. Det finnes utrolig mye spennende litteratur, film m.m. som handler om spill, kjønn, nettkultur og trakassering. Mange spørsmål og innvendinger som dukker opp i debatten om spill og kjønn er godt kjente, og ingen andre enn deg selv har ansvar for at du skal holde deg informert. Du hjelper debatten framover dersom du tar deg tid til å sjekke ut hva folk før deg har lurt på, og hva folk før deg har svart.
Dette er mine forslag. Har dere kanskje andre ideer om hva som kan hjelpe diskusjonen mellom spillere som sier ifra om seksuell trakassering og andre?
Jeg føler meg veldig seksuelt trakassert av disse feminist bloggene. Hilsen norsk lov.
Hei Per
Jeg går ut ifra at du prøver å tøyse med at offeret har definisjonsmakt i situasjoner med seksuell trakassering, men jeg er ikke sikker fordi seksuell trakassering betyr ikke det du tror det betyr. Det er ikke slik at ethvert ubehag du har som kan knyttes til kjønn eller seksualitet er seksuell trakassering. For at det skal være trakassering må det være strukturelt, for at det skal være seksuell trakassering må det i tillegg handle om kjønn/seksualitet.
Ung.no har en av de bedre og mer grundige innføringene i begrepet og hvilke handlinger det omfatter; http://www.ung.no/overgrep/995_Seksuell_trakassering.html
For å forstå hvordan trakassering skiller seg fra f.eks. mobbing kan du se her: http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=93408
Så jeg blir fratatt definisjonsretten for hva jeg opplever som systematisk pågående trakassering ifra feminister bare på grunnlaget av mitt kjønn?
Og ifra arbeidstilsynet: «Seksuell trakassering trenger ikke nødvendigvis å innbefatte seksuell adferd. Personer kan bli utsatt for negativ ikke-seksualisert adferd som likevel skyldes kjønn eller seksualitet»
Mine meninger og problemer tilegnes lavere alvorlighet bare pga mitt kjønn av feminister.
Jeg blir også tilegnet uønskede egenskaper av feminister bare på grunnlaget av mitt kjønn.
Hei Per
Du har all rett til å definere seksuell trakassering. Du har bare ikke rett til å definere seksuell trakassering som hva du vil.
Du anklager feministiske blogger for å drive seksuell trakassering. Mener du virkelig at f.eks. Spillpikene driver med seksuell trakassering når vi setter søkelys på kjønnsforskjeller? At å beskrive privilegier eller opplevelser med ulikheter er å trakassere?
Nå skal jeg ikke tilegne denne bloggen alle synspunktene til andre feministiske blogger, men jeg leser stadig ifra feminster at det er alltid menn som er roten til alt vondt som skjer med damer.
Problemer som affekterer begge kjønn så blir alltid kvinners problemer fremhevet og skylden legges på menn, mens tilsvarende problemer hos menn blir fnysset bort med at «Åh stakkars lille hvite priviligerte mann».
En jente som står frem som offer for seksuell trakassering/voldtekt vil kanskje møte skepsis men en mann som står frem vil bli møtt med latter.
Det finnes masse støttesystemer og krisemottak for kvinner men fint lite for menn til tross for at menn er mer utsatt for vold i forhold og menn topper alle selvmordsstatistikker.
Og fun fact, kilden du linket sier at jenter driver med mer verbal seksuell trakassering imot jenter enn hva guttene gjør imot jenter.
Så ja, jeg føler meg stadig uthengt av feminister og tilegnet negative egenskaper bare på grunnlaget av mitt kjønn.
Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.
Hei Per
Å påpeke situasjoner der kvinner blir diskriminert er ikke å anklage menn for og være roten til alt ondt. En av grunnetesene i feminismen er jo at mange ulikheter skyldes strukturelle faktorer, og at disse strukturene er det både menn og kvinner som er med å opprettholde.
At mange av strukturene skeivfordeler slik at menn får privilegier, mens kvinner blir diskriminert, er heller ikke å si at menn er roten til alt ondt – det er å vise fram at diskriminering på bakgrunn av kjønn er et samfunnsproblem og ikke bare handler om individuelle ulikheter.
De andre sakene du tar opp kjenner jeg godt fra debatter med MRA folk, og er absolutt viktige saker. Problemet blir når (som nå) du legger skylden på feminister og feministbloggere, eller gjør oss til en del av problemet.
Det stemmer at menn som står fram etter seksuelle overgrep sliter med å bli trodd. Ideen er jo at menn «alltid» har lyst på sex, og derfor kan ikke en mann føle seg overgrepet.
Det er jo såklart fullstendig på bærtur, og er en av kampsakene til de fleste store feministorganisasjonene som en del av kampen for bedre vern av offeret.
Det samme er problem når menn forteller om vold i hjemmet, de blir ikke trodd. Derfor kjemper mange feministorganisasjoner for å bedre støttetiltak for utsatte familier. Grunnen til at det finnes så mange flere tiltak rettet spesifik mot kvinner som er utsatt for vold i hjemmet, er fordi flere kvinner opplever vold i hjemmet enn menn – og som oftest av en betydelig grovere karakter.
Så her lager du feminister til stråmenn for saker der vi egentlig er på samme tide.
At du føler deg uthengt betyr ikke at det har skjedd seksuell trakassering.
Det er et godt stykke mellom «Deler av spillkulturen preges av hypermaskulinitet som gjør det ubehagelig for kvinner» (diskusjon og kritikk av kjønnsforshold) og «din jævla dritthore jeg skal rævpule deg!» (eksempel på vanlig språk i seksuell trakassering). Å late som om du ikke ser forskjell på dem opplever jeg som uredelig debatteknikk.
Kris
Men så sier ikke du hypermaskuline, men bruker istede ord som avvisende, fordomsfulle og ikke minst kvinnefiendlige.
Du etterlyser at man skal si ifra om forskjellsbehandling og trakassering og det er nettopp det jeg nå gjør.
Dette er seksuell trakassering av mennesker basert på hvilket kjønn de er.
Det er ikke bare menn som mener dette, bare 20% av kvinner i usa ser på seg selv som feminister mens 80% er for likestilling.
Det burde kanskje være ett hint om at folk flest ikke betrakter feminisme som en kamp for likestilling lengre.
«Grunnen til at det finnes så mange flere tiltak rettet spesifik mot kvinner som er utsatt for vold i hjemmet, er fordi flere kvinner opplever vold i hjemmet enn menn – og som oftest av en betydelig grovere karakter.»
Det stemmer ikke, kvinner er like troendes som menn til å være voldelige i hjemmet.
Violent behavior of women varies significantly in the public and private domains. Criminal statistics indicate a relatively low proportion of women among violent offenders in the public domain, while in the domestic and/or private domain statistics reflect almost no gender difference in violent behavior.
http://www.researchgate.net/publication/226871004_The_two_facets_of_female_violence_The_public_and_the_domestic_domains
«Violence by women causes less harm due to obvious differences in size and strength, but it is by no means harmless. Women may use weapons, from knives to household objects—including highly dangerous ones such as boiling water—to neutralize their disadvantage, and men may be held back by cultural prohibitions on using force toward a woman even in self-defense.»
http://time.com/2921491/hope-solo-women-violence/
«At du føler deg uthengt betyr ikke at det har skjedd seksuell trakassering.»
Men du skrev følgende:»Definisjonsmakten for seksuell trakassering ligger hos offeret. »
Så det er jo isåfall opp til han om han opplever dette som seksuell trakassering?
Om han opplever dette som ubehagelig: «Og da er det min rett å definere det som seksuell trakassering. Hilsen norsk lov.»
Hei Frode, det er fint at du gir beskjed når du leser ting på bloggen vår som du mener er uriktig, i dette tilfellet i en kommentar av Kristine. Som du ser bruker Kristine mye tid på å utdype når hun får andre kommentarer, og vi i Spillpikene håper på generell basis naturligvis at dere lesere også tar dere tid til å ta inn over dere sammenhengen i argumentasjonen til oss bloggerne og ikke bare noen bruddstykker.
Når det er sagt, her har jeg gjort meg noen tanker om det du skriver, Frode:
1. Kvinner og vold i hjemmet: Du lenker til en vitenskapelig artikkel bak betalingsmur som jeg ikke har tilgang til, og til en kommentar i Time som påpeker at vold utført av kvinner i hjemmet har vært underkommunisert både i og utenfor forskning i USA. I en artikkel på forskning.no sier en forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):
«En rekke studier, både norske og utenlandske, viser at også kvinner utøver vold i nære relasjoner. Imidlertid viser studiene at kvinners voldsutøvelse har lavere sannsynlighet for å føre til fysiske skader på partneren enn det menns voldsutøvelse mot kvinner har.
– Forskning har vist at kvinner står for en betydelig del av den volden som utøves i parforhold og at kvinners vold mot barn i tillegg er et betydelig problem, sier Jonassen.»
Det er mye som tyder på at vold mot menn i parforhold er underforsket og tiet om, og dette er et område som fortjener mer oppmerksomhet. En lengre kunnskapsgjennomgang fra NKVTS er viet vold mot menn i nære relasjoner: http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Voldmotmenninarerelasjoner.pdf
Jeg opplever ikke at det Kristine skriver er direkte uriktig, men jeg tror først og fremst det handler om å prioritere sine kamper her. Slik dette blogginnlegget velger å fokusere på én gruppes opplevelser, altså seksuell trakassering mot kvinner, velger du å fokusere på seksuell trakassering mot menn. En tredjepart kan igjen si at seksuell trakassering i vestlige kulturer er uinteressant om en sammenligner det med kulturer og nasjoner der tallene for trakassering og voldtekt av kvinner er skyhøye i forhold. Ønsker du å bruke tid på å argumentere for hvorfor du ikke tar hensyn til det globale perspektivet her? Jeg vil tro at svaret ditt er nogenlunde det samme, altså at vi velger alle våre kamper.
2. Definisjonen av seksuell trakassering: Her kritisere du Kristines tilbakemelding til Per om seksuell trakassering. Jeg foreslår at du tar en grundigere kikk på f.eks. definisjonen til ung.no som hun faktisk lenker til (http://www.ung.no/overgrep/995_Seksuell_trakassering.html). Der vil du kunne lese:
«Likestillingsloven definerer seksualisert trakassering som “uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer”. Denne lovteksten trådte i kraft 1. juli 2002.
”Seksuelle eller kjønnede tilnærmelser som er uønskede, truende eller
uvelkomment for den som blir utsatt” (Helseth (2007)), er en annen definisjon på det samme.»
Slik jeg ser det vil det alltid være et tolkningsrom her. Det som er målet vårt med et fokus på seksuell trakassering kan kanskje oppsummeres så enkelt og greit som i slutten av artikkelen hos ung.no:
«Seksuell kommunikasjon er komplisert og viktig å bli bevisst på.
Lær deg å vise hensyn og ikke bruke ord som kan oppleves krenkende av andre.
Lær deg å tolke andres grenser
Lær deg å sette egne, tydelige grenser for hva som er greit og ikke greit for deg av kommentarer og tilnærmelser.
Vær bevisst på hvilke seksuelle signaler du sender og hvordan disse kan tolkes.
Lær deg å flørte på en god måte uten å krenke andres grenser med ord eller handling. Slik flørting er god seksuell kommunikasjon.
Prat med andre hvis du opplever noe som seksuelt trakasserende.
Si ifra om du opplever, ser eller hører seksuell trakassering.»
Strengt tatt er jeg imot trakassering totalt uavhengig av kjønn.
Det jeg derimot reagerer på utifra tidligere debatter her er at når problemene affekterer begge kjønn så blir problemene til menn trivialisert mens kvinners blir fremhevet også blir skylden lagt på mannfolka.
At du velger å prioritere kvinner fordi de fysiske skadene blir større er også litt tvilsomt, siden psykiske traumer kan være vel så ille som fysiske.
Jeg ser også på ung.no at de som seksuelt trakasserer jenter mest er andre jenter, ikke gutter, alikevel er som oftest fokuset her på at det er gutter som er hovedproblemet.
Gutter seksuelt trakasserer andre jenter halvparten så mye som andre gutter, dvs at jenter allerede blir særbehandlet av gutter, men alikevel fremstilles det her som at gutter er værre imot jenter.
Eventuelt svares det med at seksuell trakassering imot gutter ikke er så farlig som når det er imot jenter, også en holdning jeg finner noe bekymringsverdig.
Jeg forstår at dere prøver å gjøre verden bedre, men sånne ensidige utspill som dette hvor kvinner alltid er offeret og menn alltid er overgripere skaper bare mer kjønnsfriksjon og konflikt.
Hei Frode
Dette med vold i nære relasjoner er ikke noe jeg er ekspert på (i motsetning til spill og kjønn der jeg har oversikt over forskningsfeltet). Men jeg er veldig enig i at det er absolutt en tematikk der vi må være forsiktig for at vi ikke baserer oss på kjønnsstereotyper (som at menn slår og kvinner er offer, det stemmer jo ikke med virkeligheten). At kvinner er særlig utsatt for seksualisert vold, og grov vold fra sine partnere kommer vi likevel ikke unna. Se f.eks. denne statistikk oppsummeringen: http://www.thehotline.org/resources/statistics/ At forskere påpeker at «kvinner slår også» fjerner ikke kjønnsdimensjonen, så her gjelder det å ikke kaste ut ungen med badevannet.
Selv om statistikken viser at kvinner er mer utsatt betyr det ikke at kvinner ikke slår, eller at menn ikke blir slått.
Om du leser det slik er det DU som driver vranglesning, ikke TNDV som driver feilinformasjon.
Og for å trekke det tilbake til det egentlige temaet: Jeg aldri sagt at menn ikke blir seksuelt trakassert, eller at kvinner aldri driver seksuell trakassering. Jeg snakker om KONSEKVENSENE av en kultur der seksuell trakassering er utbredt, og de konsekvensene går målbart mer ut over kvinnelige spillere enn mannlige. Jeg kan ikke la være å rappportere det funnet, bare fordi du eller andre synes det er ubehagelig å vite at spillerkulturen oppleves fiendtlig av mange kvinner – eller ikke vil vedkjenne at det finnes gamere med meget kvinnefiendtlige holdninger som får holde på. Dette er empiriske funn, ikke min mening om saken.
Som en siste kommentar: Jeg synes også det er særdeles bak mål å både du og Per mener at vi som gir beskjed om diskriminering er med å skape diskriminering; «sånne ensidige utspill som dette hvor kvinner alltid er offeret og menn alltid er overgripere skaper bare mer kjønnsfriksjon og konflikt.» Det er godt gammel eksempel på «victimblaming» der dere sier implisitt sier at kvinner egentlig kan skylde seg selv for at verden ikke er likestilt fordi vi tar opp ulikhet på «feil» måte, og da bare «må» menn reagerer med sinne og trakassering.
Og det er noe next level bullshit.
«Jeg kan ikke la være å rappportere det funnet, bare fordi du eller andre synes det er ubehagelig å vite at spillerkulturen oppleves fiendtlig av mange kvinner»
Jeg har aldri sagt noe om at du ikke skal rapportere, jeg bare setter spørsmålstegn med hva du mener du har funnet.
«eller ikke vil vedkjenne at det finnes gamere med meget kvinnefiendtlige holdninger som får holde på. »
Jeg har heller aldri nektet på at det finnes idioter iblant gamere, men det er langt ifra det samme som at gamerkulturen i seg selv er kvinnefiendtlig.
«Dette er empiriske funn, ikke min mening om saken.»
Det er også empirisk funn(ung.no) at jenter er mer seksuelt trakasserende imot jenter enn hva gutter er og du har skrevet at jenter stod for halvparten av gamere i verden.
«Det er godt gammel eksempel på “victimblaming” der dere sier implisitt sier at kvinner egentlig kan skylde seg selv for at verden ikke er likestilt fordi vi tar opp ulikhet på “feil” måte, og da bare “må” menn reagerer med sinne og trakassering.»
Unnskyld, men det er vås og stråmenn.
Jeg sier at måten dere tar det opp på er lite konstruktivt og jeg har ikke reagerte med hverken sinne eller trakassering og jeg har heller aldri forsøkt oppmuntre til sinne eller trakassering.
Det nærmeste du har fått meg til å reagere med er irritasjon og frustrasjon.
Og dere er IKKE representative for alle kvinner, bare 1 av 5 kvinner i Norge definerer seg som feminister, og hvorvidt de engang deler deres synspunkt er også opp til debatt.
Men jeg gir opp, denne diskusjonen er totalt poengløs og vil aldri lede til noe konstruktivt så lenge grunnlaget for alle dine tolkninger og meninger er at kvinner er offer og menn er overgripere.
«Today’s feminism teaches women to see themselves as victims and men as perverts, bullies and misogynists, says Natasha Devon»
http://www.telegraph.co.uk/men/thinking-man/10831043/Modern-feminism-has-got-it-wrong-about-men.html
Dere får ha lykke til videre.
Hei Frode
Tror også det er greit om vi gir opp denne samtalen. Du fortsetter å kritisere meg for holdninger jeg ikke har (at jeg tror alle kvinner er ofre, og alle menn overgripere), og forskningen min for å komme med påstander den ikke kommer med (at alle gamere er kvinnefiendtlig).
Du kan jo fortsette praten med Jinx som skriver fra samme IP adresse. Han virker også over gjennomsnittet interessert i dette temaet, og argumenterer ofte likt som du 😉 😉 😉
Jinxed er gamertaggen min?
Hvorfor skulle jeg diskutere med meg selv?
Nok engang må jeg innse at humor fungerer dårlig på nettet.
nvm…
Og sukk, det er du som skriver at gamerkulturen er kvinnefiendtlig det er du som utpeker menn som årsaken og du skriver at det er mer alvorlig for kvinner fordi de er «underpriviligerte» aka offer.
Du har tilogmed brukt gamergate som «bevis» på hva du mener er ett utstrakt problem med kvinnehat i gamekulturen.
Har du plutselig endret mening?
Og beklager, jeg burde skjønt det var ment humoristiskt, men min sans for humor har dalt omvendt proposjonalt med mitt frustrasjonsnivå i denne debatten. 😛
Vi får bare avslutte denne debatten med å være enige om at vi er totalt uenige. 😛
Det og anerkjenne problematikken er ikke ensbetydende med at man må være enige om veien videre.Og innrømme at man selv har fordommer og handler ubevisst utifra disse er ett godt første steg…
Synes forøvrig du selv skrev det best tidlig i artikkelen;
«Ingen av påstandene er usanne. Så det er ikke problemet.
Problemet er at det er en særdeles lite produktiv måte å angripe situasjonen på.»
Kanksje du mente det annerledes enn jeg tolker det. Men her kan vi iallefall være enig om å være uenig på hva vi ser på som «korrekt» fremgangsmåte for problematikken.
Hei Petter
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med kommentaren din, mener du at jeg er blind for egne fordommer? Eller har det med selve kjønnsperspektivet å gjøre?
Akkurat fordi man kan være enig i at et problemområde er viktig, men uenig om hvordan man skal løse det, er det viktig å fastholde hva man er enig om. Dersom man åpner med «Jeg synes også det er ille at kvinner er særlig utsatt for diskriminering i spill» har vi et meget annet utgangspunkt enn om første kommentaren er kritikk. Det gjør det også mye lettere å føre en samtale om hva ulike veier man ser for seg.
Om man ikke er enig i utgangspunktet (altså at det foregår kjønnsbasert diskriminering i spill) blir det noe verre. For da diskuterer man grunnantagelser om verden. Og man ender veldig ofte opp med å snakke rundt hverandre.
Om jeg er hellig overbevist om at det ikke eksisterer kjønnsbasert diskriminering i verden, så kommer ikke forskning som viser det i spill til å overbevise.
Om jeg er hellig overbevist om at å sette søkelys på ulikheter fører til mer ulikheter, så kommer ikke forslag til anti-trakassering i spill til å forstås som produktivt.
Og jeg bruker ordet «hellig overbevist», for ingen av de antagelsene er basert på kunnskap eller forskning om ulikhet og hvordan vi kan få gjort noe med det.
Hadde passet meg mye bedre å blåse en lang marsj i hele tematikken, men vi har prøvd å late som ingenting ganske lenge – og det har ikke hjulpet en døyt.
Men her svarer jeg kanskje på siden av hva du kommenterer….
tldr: Det er alltid viktig å stadfeste hva vi er enige om, for det er ofte mye!
Kristine
Jeg skal faktisk umiddelbart ta til meg råd nr. 5. Det er så lett å glemme, midt oppi det hele. Og det spiller faktisk ingen rolle hva man mener om farsen «GamerGate». Forskjellsbehandling og trakassering forekommer. Det er noe vi faktisk må ta på alvor. Tusen takk for en gode påminnelse; det spiller liten rolle hvor informert og oppdatert man er, dersom man ikke lar det lede til handling.
Råd 5 er det absolutt viktigste – så flott at du tar det med deg 😀
Du har også et godt poeng i at uansett hva side av Gamergate man havner på så kan man stille opp for medspillere. Det er slitsomt å stå imot idioter (uansett hvor man finner dem), men min erfaring er at det er verdt det. Ikke minst pleier det å trille inn et par støttende meldinger på PM fra folk som ikke selv orker å «stå i front», noe som viser for meg at det har en verdi og nytte.
Lykke til der ute 😉