Spillpikene

Jeg sitter i kommentarfeltet og kjenner frustrasjonen koke. Har allerede to rader krysset av på «Feminist Gamer Bingo»-kortet. Jeg har argumentene mine på plass, men skulle så gjerne kunne linket til noe. Et bevis på at hva jeg har opplevd og hva jeg ser ikke er unikt. Hva var den artikkelen igjen som var et så godt eksempel?

Seksuell trakassering i spill (og på nettet forøvrig) har blitt stadig oftere tematisert det siste året, men foreløpig har det kommet få løsninger. Kampen ser ut til å stå fast i å påvise at dette er et reelt problem. Jeg liker å diskutere på nettet og når temaet kommer opp går jeg villig inn i kommentarfeltets jungel. Jeg gjør det selv om jeg er fullt klar over at jeg er ca. 3 kommentarer unna å bli stemplet som feminazi, feministfi*** eller andre mer eller mindre sjarmerende merkelapper som settes på de som sier «Hei! Trakassering skjer. Det er ikke kult. Stopp det. Please». Men, ofte kan stemmen min føles sped og alene. Jeg trenger «ammo»; jeg trenger et fellesskap bak meg som kan vise at jeg er ikke alene i det jeg ser og opplever. Flere vitnesbyrd. Flere stemmer. Da er det godt å kunne linke til velskrevne og velfunderte saker som gjør sine poeng mye bedre enn jeg kunne ha gjort. Her er noe av favorittskytset mitt:

What it’s like to be a girl gamer : En ganske balansert oppsummering av hvordan det oppleves å være jentespiller i miljø der trakassering er vanlig.

Here’s a devastating account of the crap women in the games business have to deal with in 2012: Vi argumenterer ofte for flere kvinnelige spilldesignere. Denne saken gir en god oppsummering av twitter kampanjen #1Reason Why som beskriver hvorfor det er vanskelig for kvinner å lykkes som spilldesignere. Og ikke minst hvorfor mange jenter gir opp drømmen om å lage spill.

Confessions of a Booth Babe: Booth babes er salgsmodellene alle elsker å hate. Gamerguttene klager over damer som ikke kan noe som helst om spill og gamerjenter klager over jenter som gir dem et dårlig rykte og som gjør det ubehagelig å dra på cons. Her er en historie fra innsiden om hvordan det faktisk oppleves å være kjøpt og betalt tilbehør til en spillpromotering.

This is what it’s like to be harassed on the Internet: I 2012 har vi fått et økt fokus på trakassering på nettet, og særlig trakassering av kvinnelige spillere og nerder. Her er en ærlig, og skremmende, fortelling om hvordan trolling går over i trakassering og hvor vanskelig det kan være å gjøre noe med det. En overbevisende fortelling om at løsninger som «er bare å ignorere troll da!» ikke fungerer.

Og for dem som står klart til å veive med at «likestillingen har gått for langt»-kortet anbefaler jeg en titt inn i konseptet privilegier, som er meget godt forklart i denne saken:

Straight White Male: The Lowest Difficulty Setting There Is: En analogi er alltid forenklende, men kan likevel ha veldig stor forklaringskraft. Denne posten forklarer konseptet privilegier på en genial måte, og analogien er til spill. Kort sagt: Å være hvit, hetero mann er som å sette vanskelighetsgraden til «Easy» i spillet kjent som «Real Life». Innsiktsfullt og morsomt.