Spillpikene

Hei kjære lesere! Mitt navn er Kristina og jeg er det nyeste medlemmet av spillpikene.no. I denne artikkelen skriver jeg litt om hva jeg studerer og hva jeg liker av spill.

Kompleks moral
Det er veldig moro å få bli del av Spillpikene, og å kunne analysere og skrive om dataspill både på fritiden og arbeidstiden. Jeg er masterstudent i visuell kultur og skal skrive om moral i videospillunivers. Jeg synes det er spennende med moralsk komplekse karakterer og har blitt inspirert av studier om TV-serier og film. Her ser forskningen på for eksempel publikums forhold til karakterer som Dexter og Tony Soprano. Dette er karakterer som seerne skal ha sympati med, men som har et moralverdisett som egentlig skulle tilsi at vi ville dømt dem som kriminelle. De er drapsmenn, men også familiemenn, og seriene tar opp svært kompliserte moralske dilemma, men løser dem sjeldent eller aldri. Det kan være forførerisk å tenke seg å være en slik posisjon som Tony. En ultimat maktposisjon hvor han er både lovgiver, dommer og håndhever. I spill kan dette være enda sterkere ved at man faktisk får styre en karakter fritt.

Programmert og kontrollert
Eller er det egentlig fritt? Noe av det jeg undersøker er friheten til å velge i spill. Jeg vil finne ut hvordan moralverdiene i spill fremstilles, om de har noe å si på valgene du får, om du i det hele tatt får noen valg, og om det skjer noen karakterutvikling. Det er mange spill som ikke har karakterer eller et narrativ hvor dette er mulig å finne ut av, men begrensninger er en viktig del av en akademisk oppgave.

Apropos begrensninger, så er det ikke ferdigbestemt hvilke spill jeg skal bruke i oppgaven min, men jeg ønsker å ha dybdeanalyse av kanskje to-tre spill.

Det var en gang en liten spillpike
Mitt ønske om å forske på dataspill kommer av min personlige kjærlighet til mediet. Jeg begynte å spille da jeg var 6-7 år gammel, og jeg spilte både konsoller og PC. Mesteparten var hos venner, og min første egeneide konsoll var en Nintendo64. Her oppdaget jeg det enda så kjære Banjo-Kazooie, og ballen rullet videre på konsollene til jeg for et par år siden begynte å spille PC. Det var Battlefield: Bad Company 2 som konverterte meg til PC – og kanskje muligens det at alle vennene mine spiller PC. Det går i litt tilfeldig spilling av fps med venner, og en hel der mer adventure/adventurepuzzle-spill som Portal-serien, Puzzle Agent-serien, Costume Quest, Torchlight II og så videre. Jeg spiller sjeldent de nye spillene mest fordi jeg er en gjerrigknark, og alltid venter på salg. Men det er også fordi det er utrolig mange skikkelig gode eldre spill der ute som jeg ønsker å spille. En spillserie jeg alltid returnerer til er Pokémon. Jeg må innrømme at jeg synes selve pokémon-figurene blir rarere og rarere med årene, og jeg kan bare navnet på rundt 200, men jeg storkoser meg med spillene fortsatt.

Jeg gleder meg til å skrive mer fremover!