Etter mange måneders venting var jeg omsider klar for å prøve treningsspillet «Zombies, Run!». Jeg snørte på joggeskoene og la ut på eventyr. Men var det verdt all ventingen?
Første gang jeg hørte om «Zombies, Run!» ble jeg mildt sagt begeistret: Et spill som skulle kombinere noe jeg hatet (å trene), med noe jeg elsket (zombier). Det hørtes ut som løsningen på alle mine problemer (i det minste alle de treningsrelaterte). Kunne det bli bedre?
Allerede før utgivelsen kom i Februar 2012 var spillet en suksesshistorie. Finansieringen kom gjennom crowdfundingnettstedet Kickstarter der det skaffet over $70 000 fra både zombie-elskere og treningsentusiaster (eventuelt treningshatere). Premisset var enkelt: Et spill der løpeturen ble ispedd historie- og spillelement fra en apokalyptisk setting der zombier har overtatt jorden, og både egen og andres overlevelse avhenger av din evne til å løpe. Eller, det var det jeg trodde spillet gikk ut på.
Hva jeg trodde jeg skulle få:
Et ARG (augmentet reality game) der lokale GPS koordinater ble omformet til delmål/quests og spillet gikk ut på å løpe rundt i byen, hente ressurser og løpe fra zombier.
Hva jeg fikk:
En lydbok med lange opphold i teksten som forteller en zombiehistorie der jeg og løping har hovedrollene. GPS brukes kun til å måle avstand/fart. Ressurser plukkes opp uten påvirkning fra meg, og historien fortsetter uavhengig av mitt tempo og retning.
Skuffet? Ja.
Illusjonen og ‘magien’ brast også ganske hardt når fortelleren roste meg for godt tempo og fin form når jeg i virkeligheten laffet (evt. Lusket, slasket, lurket, daffet) bortover Møllenberg. Skuffelsen var til å ta og føle på. Etter all ventingen (og de 5 dollarne jeg donerte en gang i fjor), var dette virkelig alt «Zombies, Run!» hadde å by på?
Heldigvis var svaret «nei».
Hvorfor det fungerte likevel:
Alle de små tingene som irriterte meg grenseløst i begynnelsen, forsvant etter ca 15 minutt. Ikke fordi designet ble bedre, fordi historien ble mer spennende eller det ble mer interaktivitet. Grunnen til at det funket var mye enklere enn det: Etter hvert som pulsen min stiger, synker alle mine kognitive evner. Altså: jo mer jeg peser, jo dummere er jeg.
Jeg brydde meg ikke om at det ikke var interaktivt, jeg var bare fornøyd med stemmen som med jevne og scriptede mellomrom sa at jeg hadde plukket opp en vannflaske, noen batteri eller en ny bukse. Takknemlig for at alt som ble krevd at meg var å putte en fot foran den andre.
Jeg brydde meg ikke om at historien var lineær, jeg lurte bare på hva som kom til å skje. Overlever jeg? Ja hvem skjøt den bazookaen? Kommer jeg meg hjem til basen? Enkle spørsmål, med enkle svar. Løp til og med en ekstra runde rundt kvartalet for å høre ferdig oppdraget (ja jeg overlevde og kom meg hjem til basen, vet enda ikke hvem som skjøt bazookaen).
Og viktigst av alt: når fortelleren ropte «The zombies are closing up on you. Run! RUUUN!” så løpte jeg som faen.
He he! Jeg er veldig enig.
Jeg var først veldig glad når jeg kunne legge min egen jobbe playliste inn i app’en og så ekstremt skuffet når det ikke var så mye interaktivitet. Og hva jeg skal med disse tingene jeg samler på har jeg ingen aning.
Men historien er så pass bra at du vil ut og løpe for å høre mer og det syns jeg er det som gjør det til en vinner! Historien er veldig god.
Og når episoden er ferdig og du fortsetter å jogge går den over til «radio mode» med to karakterer som jeg er blitt veldig glad i. Det er tydelig at de har tenkt seg nøye om hvordan radio vil fungere under zombie apokalypsen.
Hei, Linn! Jeg har også begynt å jogge med zombier.. 🙂 Tingene man plukker opp bruker man til å oppgradere basen. Man kan enten gjøre dette når man er logget inn på nettsidene, eller så kan man gjøre det direkte i app’en. Man må bare gå inn på «supplies» for så å dra og slippe hver enkelt ting til de ulike byggene i basen.
God oppsummering! Jeg må innrømme at jeg var glad for at jeg kunne løpe «vanlig», jeg var redd for å se veldig teit ut med zombier i hælene foran naboer som ikke var klar over situasjonen. Så for meg var det nok med hørespill og litt oppmuntrende tilrop, pluss at jeg så for meg scener fra The Walking Dead, og det var egentlig ganske fin løpemotivasjon 🙂
Har dere testet SpecTrek?
Neii, Ikke løp vanlig! Jeg håper på en ny trend av joggere som beinflyr mens de stirrer skrekkslagent bak seg for hvert tredje skritt 🙂
Hva med replay value? Etter en runde med den historien, hva skjer så? Blir det vanedannende morsomt eller kjedelig?
Regner med at replay value her er meget lav. Men så er det totalt 30 kapittel på ca 30 minutt hver, så det holder jo til et par løpeturer – og de påstår at det kommer mer innhold etterhvert.
Hvor mye strøm tar dette? Er litt dumt hvis jeg må lade telefonen mellom hver joggetur
Går ikke ekstremt mye strøm på min Samsung Galaxy S II ihvertfall, men dette varierer sikkert.
Har også en Samsung Galaxy SII og min erfaring er at appen drar veldig lite strøm. Musikk har jeg på uansett og da merker jeg omtrent ingen forskjell fra å bare ha mediespilleren på.
Takk for fin anmeldelse! Den minnet meg både om å teste appen (som jeg hadde lest om for lenge siden), og senket forventningene så ikke skuffelsen ble for stor.
Når jeg var forberedt på at dette var mer lydbok enn spill, syntes jeg det var morsomt å løpe med dette på øret, og det kan godt være at historien kommer til å bli ganske kul. Jeg skal ihvertfall fortsette å høre på den mens jeg løper. Og drømme om en oppfølger som bruker GPS’en og geografisk, meteorologisk og tidssoneinfo fra nettet, til å virkelig gi meg en følelse av at det er meg de snakker til når de roper at Zombiene kommer!