I Ungarn under Sovjet var det ikke akseptert å spille det vestlige og kapitalistiske brettspillet Monopol. Staten lagde en kommunistisk versjon for å tekkes de spillelystne kameratene. Det ble et selsomt spill.
Først litt om Monopol slik vi kjenner det:
Monopol har siden opprinnelsen på 1930-tallet blitt et av de vanligste spillene i den vestlige verden. Spillet stammer fra USA og den store depresjonen og er i all hovedsak et kapitalistisk spill om å tjene mest mulig penger og investere disse best mulig. Spillet er relativt enkelt å lære seg og er derfor et yndet familiespill. Spillerne har også svært mange muligheter til samhandling seg i mellom, noe som ofte fører til avanserte avtaler og deretter gjerne brudd på disse avtalene. Populariteten til Monopol har også ført til at svært mange utvikler egne husregler som går i arv til nye generasjoner.
Denne samhandlingen mellom spillerne er sannsynligvis noe av det som gjør spillet så populært, for spillmekanisk innehar spillet en del egenskaper som slett ikke er ettertraktet i ett hvert brettspill. Kombinasjonen av tilfeldigheter og at de som klarer seg bra i starten av spillet blir rikere og rikere mens de fattige blir fattigere resulterer ofte i at spillet varer svært lenge, selv om spenningen mellom spillerne blir den samme. Den som kommer dårlig ut i de første rundene skal ha fryktelig mye flaks for å komme ovenpå igjen, mens den som kommer godt ut av de første rundene stort sett kan surfe på dette i resten av spillet!
Problemet med den ujevne fordelingen av flaks og uflaks i Monopol kan løses ved å inngå avtaler, bryte avtaler eller lage hemmelige allianser. Og derfor er det så forunderlig at man i Sovjetunionen valgte å lage et sosialistisk monopol hvor samhandling mellom spillerne var helt forbudt. Er det slik at en kapitalistiske verden er mer utfordrende og underholdende som spill en en sosialistisk verden? Dersom man ser på populariteten til de to spillene kan det kanskje virke slik.
De viktigste trekkene ved den kommunistiske versjonen av Monopol
- Den ungarske tittelen kan oversettes omtrent slik: «Forvalt din økonomi med visdom».
- «Start»-feltet er fabrikken. Når du passerer den arbeider du, og får dermed utbetalt lønn.
- Du samler ikke eiendom i form av gater og hoteller. Du samler inventar til din standardisert utformede vesle leilighet.
- Det er forbudt å kjøpe eller selge ting! Ingen handel med medspillerne skal forekomme.
- Ingen samhandling med medspillerne resulterer i at spillet dreier seg om å bli førstemann, i motsetning til «vårt» Monopol hvor konkurransen er mye mer samspillbasert.
Ideologi og spill
I en artikkel i The Globalist fra 2003: Monopoly for Socialists, av Brent R. Ranalli, spørres det:
What can a Socialist Monopoly game teach a capitalist world?
Dette er et veldig spennende og fascinerende spørsmål. Ranalli skriver at «vårt» Monopol gjenspeiler nettopp vårt kapitalistiske samfunn, der de de rike har en tendens til å bli rikere, og de fattige fattigere. Det fungerer vellykket som et spill, fordi det er spennende og morsomt, men i virkelighetens kapitalisme blir det sannelig ganske urettferdig (se f.eks. oversikt over trendene i FNs levekårsindeks de siste 30 årene, med en sammenligning av f.eks. Zimbabwe og Norge).
Ranalli spør seg:
Is there a board game out there that simulates a cooperative economy, one that produces only winners?
Si det? Vi ser at det er svært populært å lage brettspill hvor spillerne konkurrerer sammen mot spillet for tiden. Blant annet det svært populære Battlestar Galactica-brettspillet og Arkham Horror (horrorspill satt til Call of Chthulhus verden). I begge disse spillene må spillerne samarbeide for å vinne over spillet. I Battlestar Galactica er det selvfølgelig én Cylon som arbeider mot de andre, så der kan for såvidt én av spillerne vinne over de andre. Mens i Arkham Horror vinner eller taper alle spillerne sammen.
Hva mener dere, kjære lesere? Vi spiller ballen over til dere 🙂
Et apropos: Da Hedvig og jeg tok masterstudiet i medievitenskap ved UiB, hadde vi en gjesteforelesning av den ungarske forskeren Maria Heller. Det var hun som først fortalte oss om denne kommunistiske Monopol-versjonen. Slik hun forsto det, hadde det ikke vært et spesielt populært spill i befolkningen.
Skrevet av Hedvig og Maren.
En oppmerksom leser sa fra om at kommentarfeltet var stengt på dette innlegget. Det var et uhell! Håper evt. kommentarlystne ikke lot seg skremme av det 🙂
Co-op spill er jo en egen sjanger, og det finnes mange eksempler, arkham Horror og Pandemic er to av de mer kjente. Mens mange har elementer av Co-op, som Shadows over Camelot, Battlestar Galactica eller Betrayal at House on the Hill.
Samt at det har kommet fler og fler spill som nærmeste er «rollespill på brettet», med en GM, som teknisk sett ikke «taper» om spillerene vinner. Jeg tror det er en naturlig utvikling etter hvert som de rene rollespillene har mistet mye popularitet. Mange trives med at det ikke er en vinner/taper mentalitet i sosiale sysler.
Takk for innspillene! Det kan godt være noe i den siste setningen din 🙂
Meget interessant om sosialistisk monopol og spørsmålet om samarbeidsspill (som høres tiltalende ut).
Imidlertid vil jeg flisespikke litt. Ang. «de rike blir rike og de fattige blir fattige» utelot dere Ranallis ord «Without checks and balances in the political or cultural sphere». At Monopol gjenspeiler vårt samfunn synes jeg derfor er å ta litt i.
Zimbabwe er også et dårlig eksempel synes jeg ettersom tyranniske Robert Mugabe har klart å radbrekke landet det siste tiåret.
Takk for kommentaren din, Richard. Du har helt rett i at vi forenkler når vi antyder at det kan være noe i at Monopol gjenspeiler vårt samfunn. Så klart våre samfunn (og i det hele tatt) er mer komplekse, men det trodde jeg var underforstått? Synes ikke det bør holde igjen for tankeeksperiment og innganger til nye perspektiver.
Det kan godt være at Zimbabwe ikke var det beste eksempelet i denne sammenhengen, og jeg innrømmer glatt at jeg ikke har nok kjennskap til det aktuelle landets historie. Noe sier meg at du ikke er uenig i hva vi forsøkte å illustrere, nemlig at fattige gjerne forblir fattige, så kanskje du kommer på et bedre eksempel selv?
Monopol er ei vidareutvikling av spelet The Landlord’s Game. Spelet blei laga i 1904 av Elizabeth Magie. Ho var georgist og laga spelet for å visa korleis eigedomseigarar blei rike på kostnad av leigetakarane. Georgistane meinte at eigedomsskatt var løysinga. Spelet var altså eit politisk (inn)spel.
Men spelarane oppfatta det kan hende ikkje 🙂
Sannelig. Det spørs om spillerne får det med seg, ja.