Som avslutning på Spillpikenes Oslotur dro vi på et utested hvor de har flipperspill, og gamle arkadespill innfelt i glassbordene (Tilt). Vi fikk bare prøvd flipperspillene siden bordene var konstant okkuperte, men uansett føltes det som å tre tilbake i en eldre fase av dataspillenes æra: arkadehallene.
For en smak av denne tidsånden, så anbefaler jeg hit-albumet Pac-Man Fever fra 1982, med Buckner og Garcia. Jeg flirer og flirer. Hør det på Spotify. Her er tekstutdrag fra tittelsporet:
I’ve got all the patterns down, up until the ninth key.
I’ve got Speedy on my tail, and I know it’s either him or me.
So I’m heading out the back door and in the other side;
Gonna eat the cherries up and take them all for a ride.
Forresten, en svaiende mann stilte seg opp og heiet på Linn og meg mens vi debuterte som flipperspillere, det kom bare én sammenhengende setning ut av ham før han gikk, men det var også et visdomsord for livet: “Man må ta det med ro”. Tenk litt på det.
Har Namco 50’th aniversary til PS2, men det blir liksom ikke det samme med en tassen håndkontroll og flatskjerm når man skulle hatt store, lysende røde knapper og blafrende smått uskarpt monitorbilde i et digert kabinett med glorete bilder malt på ut og innsiden.
Det gir mening, spesielt med den beskrivelsen.