I dag fikk jeg et tips om en kommentar om homoseksualitet i dataspill, som igjen fikk meg til å tenke på en annen kommentar jeg leste i Dagbladet tidligere i år. Jeg husker at jeg flirte av den selvironiske innledningen:
Folk maser stadig om at spillmediet må få sin «Citizen Kane», men hei, hvor blir det av spillenes «Brokeback Mountain»?
Martin Bergesen valgte i kommentaren sin å sette fingeren på homoseksualitet i dataspill, eller mangelen på sådan. Vi finner noen ukarikerte homoseksuelle i spill som GTA IV-utvidelsen «The Ballad of Gay Tony», skriver han. Men kanskje er slike spilldesignmessige valg for en spillutvikler dristig når man vil forsøke å nå ut til flest mulig, spør Bergesen, og kanskje er det derfor vi ser mest karikerte homoseksuelle i dataspill? Det kan være, og den tanken minner meg om kommentaren til Dabladets Snorre Bryne om hvorfor det er så mange zombier i spill. Jeg tar meg den frihet å gjengi et sitat fra designansvarlig av Call of Duty: Black Ops:
Zombier er perfekte ingredienser i dataspill. Du får drepe svært mange av dem om gangen, og ingen tar seg spesielt nær av det – de er jo allerede døde.
Jeg må innrømme jeg synes det er noe veldig komisk i selve idéen om at dataspill ikke tør være kontroversielle – de har jo virkelig stått i bresjen for kontroversialitet når det gjelder volds- og moraldebatter opp gjennom tidene. Men like fullt er det jo sånn: Først i The Sims 3 var det mulig for homofile par å gifte seg på samme måte som de heterofile parene i spillet. Vi har eksempler på at folk som registrerer seg med opprinnelsessted med «gay» inni blir ekskludert fra tjenester som Xbox Live – selv om byen de bor i faktisk heter Fort Gay. Ordet oppfattes som negativt og frekt på linje med banneord. Mange kommersielle dataspill, også tv-serier og filmer, karikerer homoseksuelle. Men homsene er jo vanlige folk! Det er bare ikke så lett å huske på når en blir så vant til karikaturene.
Og dermed er jeg tilbake til den opprinnelige kommentaren jeg leste i dag hos FileFront. Bare tittelen brukt i en e-post ville få alle spam-filtre til å slå inn: «Homosexuality and Fallout: New Vegas: A gay marriage made in gay Heaven«. Her skriver Jim Sterling at han er så glad for at det er ukarikerte homoseksuelle i Fallout: New Vegas, de er fremstilt som de normale menneskene de stort sett er. Som for karakteren Arcade Gannon:
Not only is he a genuinely likable character with a snarky sense of humor and interesting backstory, but his sexuality is so mundane and unremarkable that it may as well have never been mentioned.
Sterling er litt beskjemmet over at han på sett og vis undergraver sitt eget prosjekt ved å fremheve den naturlige homoseksuelle, da blir jo Arcade Gannon unaturlig. Jeg på min side synes ikke Sterling trenger å bekymre seg for det, jeg er helt for å fronte unntakene for et viktig budskap sin skyld. For enn så lenge er de normale og ukarikerte homoseksuelle et unntak i dataspill.
Selv savner jeg innimellom de normale menneskene i dataspill helt generelt. Scenene i Heavy Rain med dusjing og dekking av bord var nær sagt terapeutiske for meg i så måte. Ikke fordi alt trenger å være så hverdagslig som i The Sims, men fordi at jeg av og til kan få nok av den enorme fascinasjonen for det ekstraordinære i action-orienterte dataspill. Jeg liker at spillkarakterene kan gå på do, uten at det er en do som ser ut som et vanskjøttet fjøs eller at det ligger en død fyr med hodet oppi skåla. Ok, det er artig med ekle doer i spill, og heldigvis finnes det variasjoner (les her for noen refleksjoner om doer i dataspill på RockPaperShotgun). Jeg får kanskje ta frem mantraet mitt igjen: bare fordi jeg innimellom etterlyser andre typer dataspill, eller andre typer spillinnhold, betyr det ikke at jeg vil at ALLE dataspill skal være slik.
Og nei – det er ikke slik at «dataspill er bare dataspill». Dataspill kan være mer, de kan være store, innsiktsfulle, med karakterer som er større enn spillene. Navngi gjerne eksempler på spillkarakterer som skiller seg ut ved nettopp å ikke være ekstraordinære eller karikerte , de kan ikke nevnes for ofte.
Du nevner allerede en del gode eksempler på homofili i spill. Andre eksempler finner man flere av hos Bioware. Allerede i Jade Empire åpnet de for muligheten for en lesbisk romanse. I Mass Effect er også denne muligheten til stede; du husker gjerne at det var stor ståhei i media om en lesbisk alien-sexscene da spillet kom ut i 2007. Ellers er jo Dragon Age: Origins et godt eksempel der man både kan ha et lesbiske og homofile forhold.
Apropos homofili i spill: min gode forskerkollega Jonas Linderoth i Gøteborg tok i forrige uke opp dette på PEGIs konferanse. Han stilte spørsmål ved hvorfor PEGIs symbol for seksualitet er heteronormativt, og interessant nok fikk han det uvitende svaret at symbolet ville bli diskutert så snart det dukker opp en homofil sexscene i et spill. PEGI har med andre ord gått glipp av noe.
@K.
Gode eksempler, K. Takk! Bioware gjør mye bra. Og det var et morsomt apropos. PEGI burde være litt flaue nå 😉
I «GTA møter Stompa»-spillet Canis Canem Edit (bedre kjent som Bully) kunne man kurtisere skolejenter med blomster og sjokolade, og var man heldig fikk man råkline med dem i skolegården. Men kanskje enda morsommere, det fantes en håndfull homofile elever i spillet også, og hvis man klarte å finne den rette gutten og kurtiserte ham, så kunne man jaggu kline med en gutt også. Det passet godt inn i spillets pubertetstematikk at man i jakten på egen identitet og plass i livet også kunne eksperimentere og finne ut av sin egen seksualitet.
Hva med Fable 2 og Fable 3? 🙂
@Jon Cato
Nok et godt eksempel. Jeg ler litt av din karakterisering «GTA møter Stompa», men føler meg også gammel siden de som er bare litt yngre kanskje ikke vet hvem Stompa er en gang 😉
@Face
Så absolutt. I Fable er også polygami helt ok (så lenge partnerne ikke finner ut av det), men det er en annen diskusjon.
Å finne homofili i spill er faktisk ikke så vanskelig når man ser etter, men noe Brokeback Mountain tror jeg vi må vente en stund på.
Et spill som handler om homofili, der homofili enten er sentralt for plottet og/eller sentralt i gameplay, vil jeg se som relativt usannsynlig inntil spillutgiverne begynner å se homofile som en viktig målgruppe. Man er redd for å fremmedgjøre heterofile dersom temaet retter seg for mye inn mot homofili, eksempelvis ved at man spiller en homofil karakter.
Dette har blitt mye debattert blant Biowares fans, blant annet på de offisielle forumene deres. I Dragon Age er mange homofile kun delvis fornøyd med at de kan gjøre spillerkarakteren homofil – mens mange synes fortsatt at det er begrensende når de ikke får lov å etablere en homofil romanse med den mannlige hovedkarakteren Alistair, eller en lesbisk romanse med den kvinnelige hovedkarakteren Morrigan. I Mass Effect har dette blitt utsatt for enda større kritikk, ettersom det ikke er noen muligheter for mannlig homofil romanse, og homofile har ytret misnøye mot at de ikke får utvikle sin egen karakter slik de selv ønsker, altså utøve en homofil romanse.
I et rollespill ser jeg egentlig ikke hvorfor dette begrenses, ettersom det er opp til spilleren å velge legning for karakteren. Men jeg tror nok det kan være et poeng i store AAA-produksjoner rettet mot unge menn å understreke at hovedkarakteren er heterofil. Mulig jeg tar feil, men jeg tror eksempelvis GTA4 og Starcraft 2 ville vært mindre populære hvis Niko Bellic og Jim Raynor var homofile.
Spillverdenen har allerede fått sitt Brokeback Mountain, og det heter Army of Two. På andre brett i det spillet begynner gutta å diskutere husholdningsøkonomi mens de holder på å skyte terrorister, for eksempel. Da jeg kom til fjerde brett begynte jeg å forvente at de skulle diskutere hvorvidt de nye soveromsgardinene deres matchet sengetøyet, hvis tur det var til å vaske badet eller noe sånt.
Greit nok, gutta i Army of Two er litt stereotype, men inntrykket man sitter igjen med er at dette er to karer som har holdt sammen gjennom litt av hvert, også på det hjemlige plan. Et modent, troverdig homofilt par som Salem og Rios er ikke hverdagskost.
Mer seriøst: Hvis uavhengige spill teller, så kan jo denne Half-Life 2-modden være noe. Du spiller som en kis som sitter i ekteskapsrådgivning sammen med gubben. Ikke like actionfylt som Brokeback Mountain, men det er da noe.
Apropos Tryggve Sollid sine kommentarer: HomoEROTIKK er det jo mye av i spill, selv om det kanskje ikke er så mye homoFILI. Det er jo litt ironisk at en kultur som er såpass desperat etter å understreke sin egen heteroseksualitet, er fylt opp med homoerotiske idealer. Det er jo ikke akkurat damene muskelbunter som eksempelvis Duke Nukem og Jim Raynor appellerer til i all sin overmaskulinitet.
Ser at Dragon Age allerede er nevnt. Det er litt morsomt at de lar alle «kombinasjoner» være lov der. Selv synes jeg det er kjedelig i de spillene der du kun kan spille mann og ha romanser med damer. Heldigvis kan man velge i de fleste rollespill.
I Temple of Elemental Evil hadde jeg med meg to homser. Etter noen dager fikk begge en sykdom jeg ikke ble kvitt!
Det snakkes om at Star Wars The Old Republic også skal ha romanser mellom homofile par. Vi får se om det viser seg å stemme.
Som et apropos, har hatt mannlig avatar i flere MMOer og med vilje løpt rundt som mannlig alv med rosa hår, rustning og sverd, til en del medspilleres irritasjon. 😀
Takk til alle dere som bidrar med oversikt og gode eksempler.
@K.
Er enig med deg i at det er ironisk at de homoerotiske idealene kommer frem når det de vil er å fremstå som mest mulig hetero.
@Berit
Karikaturer som slike rosa alver er artige, men det kan bli ensformig i lengden når alle skjeive/transseksuelle fremstilles sånn.
Var ikke akkurat en kommentar jeg hadde forventet meg fra Jim Sterling (som er flink, men samtidig har en tendens til å legge ut puppevideoer og snakke om utløsninger på Destructoid), men godt å se at han også følger med på dette aspektet av spillverdenen. Kan forøvrig legge til at Edge nylig gjorde en lengre sak om samme tema, hvor de også intervjuet en del utviklere. Vel verdt en titt:
http://www.next-gen.biz/features/playing-it-straight
(å, og Robert Yang, han fyren jeg siterte i saken min og som mekka den Half Life 2-modden nevnt over her, er helt uenig med Jim)
http://www.blog.radiator.debacle.us/2010/11/gay-but-not-gay-characters-in-video.html
@Martin Bergesen
Hei Martin. Takk for lenker, den Edge-saken var gull.
Interessant å se at ingen har nevnt Persona 4 ennå.
En noe ukjent JRPG serie som faktisk handler mye om det å finne seg selv. Har ikke gjort mer enn å teste ut selv, men her er en veldig interessant video om akkurat dette temaet.
http://www.escapistmagazine.com/videos/view/extra-credits/2520-Sexual-Diversity
Og om nå Extra Credits skulle være ukjent for jentene som driver denne bloggen burde dette rettes på kjapt. En av de mest intressante og lærerike spillbaserte «vlogene» som eksisterer.
@YohnTheViking
Takk for nok et godt tips. The Escapist’s Extra Credits-videoer er geniale, jeg har ikke tatt meg tid til å se mange nok av dem. Det minnet meg om vi ikke har oppdatert lenkelisten vår på en stund, la inn Escapist og et par andre. Lista blir aldri fullstendig, da 🙂
Leonardo da Vinci i Assassins Creed 2 (og Brotherhood) er homofil og det er bare nevnt som en fakta om han og fremstil på en ganske fin måte uten at det er parodiert eller ment på ett komisk vis.
Black Ops.
Karakterene er så gay som du kan få det. Hele spillet er faktisk gay.
Jeg antar du mener gay som i glad? 😉