Forrige lørdag (13 mars) var vi på Landmark og tok imot spill til Ungdomsrommet på kreftavdelingen på Haukeland.
Her er Lilly og undertegnede på Ungdomsrommet. Sjekk hyllene som begynner å fylles. Igjen - tusen takk til Kirsti på Bergsala for en splitter ny Wii!
Lilly Vinje som er ansvarlig for Ungdomsrommet kom på besøk, og vi hadde en hyggelig stund hvor vi snakket om spill og alt mulig annet.
Vi er veldig fornøyde med innsamlingen!
Vi fikk bidrag fra Likevel, A Little German, Outland og Hardcore. Om jeg glemmer noen – vær så snill å gi beskjed. Jeg har ikke vært flink nok å holde orden på hvem som gir hva, dessverre.
De fikk alle med seg en Spillpikepremie som var noen perlespøkelser og en nøkkel, som Maren hadde laget spesielt til anledningen. De ble mottatt med stor begeistring!
Marianne kom med Call of Duty: Modern Warfare 2 som hun vant i en konkurranse hos Spillverket. Så pasient Dag, som vi nevnte i forrige innlegg, har fått ønsket sitt oppfylt! Lilly sier at nyheten fremkalte et stort smil.
Hardcore kom med en veldig kul gadget som viste seg å være en mikrofon – ergo ble det intervju. Hør oss på podkast (nederste lenke i saken).
Hardcore intervjuet oss, samt donerte en durabelig bunke med spill. Premiene til de fem første givervillige skimtes nederst (røde perle-spøkelser med enten magnet eller sikkerhetsnål bakpå).
Vi ble også enig med Lilly om at vi må komme til Ungdomsrommet og spille sammen en dag. Det gleder vi oss veldig til.
Selv om vi satte en tidsfrist er det fortsatt muligheter for deg til å sende inn spill. Nytt siden sist – vi tar i mot det meste! Ungdomsrommet har en PC og det de ikke har mulighet for å bruke går til pasientbiblioteket. Men Xbox 360 har de dessverre ikke.
Vi er takknemlige for alle bidrag så langt!
Jeg kom over denne engelske versjonen av Spillpikene. Ganske fin side, mange interessante betraktninger, bare synd de har oppdatert litt sjelden i det siste. Men hva er greia med den merkelige engelsken??
(Jeg lover at det kommer en mer skikkelig bloggpost fra meg i nærmeste fremtid)
Problem: Hva gjør en ensom spillende pike, avskåret fra andre spillpiker å leke med?
Løsning: Tar frem sin instant spillpike-kit bestående av:
1. En eller to esker med Pac-Man-godteri
2. Små hvite isoporkuler
3. Silkebånd
4. Dobbeltsidig teip til å feste fast sløyfen med
Takk til Hedvig for en nydelig designet gave i anledning min fullførte master.
Spillpikene har stort sett ferie nå, men kommer til å oppdatere med å legge ut innkomne bidrag fra matkonkurransen vår i løpet av de neste ukene. Følg med, følg med.
Jeg har forsømt min plikt om å formidle mastergradsoppgaven min her på Spillpikene.no lenge nok. Nå er oppgaven levert og godkjent, jeg har fått stempel som dugelig master i medievitenskap, og jeg har endelig tenkt å presentere et passe tunglest sammendrag. Tittelen på oppgaven: “Skjulte spillere? En studie av kvinner som spiller dataspill”.
Antologien From Barbie to Mortal Kombat kom i 1998, og flere av bidragsyterne mente at stereotypiske fremstillinger av kvinner og menn måtte "ta skylda" for at få jenter spilte.
Introduksjonsvis må jeg si at jeg hadde aldri skrevet denne oppgaven hvis jeg ikke hadde spilt dataspill siden før jeg kan huske. Og jeg hadde heller ikke skrevet oppgaven hvis ikke en venninne hadde sagt noe a la: Nei, jeg er ingen gamer. Men apropos spill så skal jeg aldri kvitte meg med den gamle Nintendoen med Super Mario, naboen min og jeg brukte hele dagen i forigårs på å runde det. Hvem er det som er gamere da, tenkte jeg.
Så jeg startet med å undre meg over hva det betyr for ens identitet å spille spill. Og hvordan er det å spille for kvinner, tenkte jeg, på bakgrunn av at spill lenge har vært en guttegreie, i tillegg til at det er litt “sært” å være en voksen spiller? Så endte jeg opp med å skrive en oppgave om kvinner som spiller dataspill. Og med dataspill mener jeg alle digitale spill, både for pc, tv og håndholdt. På mange måter kunne man si at jeg selv kunne vært studieobjektet. Det krever jo en viss ekstra distanse til arbeidet, kan man si. Men det er også avgjørende for engasjementet en har for emnet. Les mer…
For litt siden kåret jeg en vinner av skjermbildekonkurransen, og sa at jeg skulle ta bilde av Spillpike-t-skjorten før den ble gitt vekk som premie. Nå er altså en betaversjon av plagget klar til å gis bort, og dermed kan et knippe bilder slippes fri i offentligheten. Les mer…
Jeg fikk æren av å klippe over den røde tråden som markerer den offisielle åpningen av Spillpikene.no:
En visuell fremstilling av spillverdenen kan være så mangt. Av og til duger det man har for hånden.
[Innlegg opprinnelig postet på Marens lommerusk 07.04.09:]
Omtrent annenhver uke møtes vi fire i Chixxors, aka ACGC aka GRGHMML[*] (kanskje jeg forteller historien bak en gang), for å utforske nye sider ved spillverdenen. Jeg gleder meg vilt hver gang. Vi sjekket ut Veums fall over noen uker, men da det ble for surt vær gikk vi over til innendørs terning-rollespill. To erfarne rollespillere (inkludert én gjest) lærer opp tre uerfarne, i Dungeons and Dragons. Vi uerfarne lærer oss helt grunnleggende ting som at Les mer…
Jeg vet jeg snakker for alle spillpikene når jeg sier at vi er lei av gamer-stereotypene. Eksempler på disse stereotypene kan man finne i Exil, en dokumentar som nylig gikk på NRK om problematisk spilleatferd (først vist 14.04.09). Personlig synes jeg man gjerne må få lage og vise slike dokumentarer, det er et problem at mange unge (og noen ikke fullt så unge) har spilleatferd som virker ødeleggende på dem selv og omgivelsene. Men det må ikke bli det eneste bildet folk flest sitter igjen med av gamere. Det er ikke bare de med problematisk spilleatferd “som bygger landet” (jfr. lydsporet til rulleteksten på Exil). Det er veldig mange av oss andre som liker å spille dataspill, eller digitale spill om du vil, som både vil og skal snekre og hamre og bygge fremtiden.
Det skal ikke være slik at vi må presentere oss som de som ikke har problematisk spilleatferd. Men det må jobbes litt før vi kommer dit at vi ikke trenger det, for stereotypene får mest oppmerksomhet nå for tiden. Vi skal kunne si følgende, uten at noen løfter noen bryn: Vi spiller dataspill, og vi liker det.
Og hvordan en ellers definerer spill, får være opp til en selv. Om det er så at en mener spill er kultur, kunst, rett og slett sosialt, om det handler om konkurranse og seier, læring, eller om det er gøy, utfordrende, spennende, som å gå inn i en annen verden…det er mange måter å definere det på. Og vi fire spillpikene har hver våre måter, som vi skal vise frem her. Kom og utforsk spillverdenen med oss. Da er vi introdusert.
Og med dette ønsker jeg også velkommen til alt og alle som nyanserer bildet av de som spiller dataspill, og spillene de spiller. Jeg sier forøvrig dataspill om alle digitale spill, hva skal du gjøre med det, saksøke meg? Uansett, dette skal bli moro.
Et eksempel på en dame som bryter fullstendig med stereotypen fikk jeg fra Hilde i denne videoen om Old Grandma Hardcore. Og den som har tid og lyst til å fordype seg litt kan lese om forskningsprosjektet Gaming Moms…
Siste kommentarer