“Nå skal vi ha gravøl for deg, Maren, nå som du flytter fra Bergen” sa Linn, og ville spandere øl på meg. Jeg takket ja til drikke, men så kastet jeg meg ut i det: “Dere, dette er ingen avslutning på treffene våre. Jeg vil komme på besøk av og til. Og enda viktigere: Kanskje er det dette som gjør at vi begynner med World of Warcraft.” Hvorpå Linn sa noe sånt som “Ooooh”,  Hedvig tilbød seg spontant å være WoW-guide, og Marianne kastet seg over sin avdankede Dell[Mac var det, d'oh] for å se om den kunne takle spillet. Har jeg sagt hvor godt jeg liker disse jentene?

Et alternativ som ble nevnt i forbifarten var også å designe Hedvigs stue i Second Life, for så å fortsette D&D-sessions der. Fortsettelsen på våre overveielser følger senere.

Evig eies kun det tapte – liksom!

Med litt godvilje har en leilighet i tredje etasje blitt en enebolig i The Sims 3. Men ellers er denne versjonen ca. som en plantegning, med inventar og alt.

Flytting fører som oftest med seg en god porsjon nostalgi, og her er min. Siden vi skal selge leiligheten vår, og jeg kommer til å savne den veldig, har jeg lagd en kopi i The Sims 3. Det beste eksemplet Martin Bekkelund hittil har kommet på av kommersielle varer som ellers tilbys gratis, er flaskevann i Norge. Jeg gjør motsatt, og gjør gratis noe som koster sinnsykt mange penger, nemlig leiligheten vår. Jeg har tilgjengeliggjort den for dere, folkens, via denne linken til The Sims 3 Exchange. For gøy kan du jo sammenligne med originalen.

Vel, jeg innser at dette ikke akkurat gjør meg til noen Robin Hood. Men det gjør at jeg kan sitte i Trondheim og minnes et fint sted på en helt egen måte. For meg som såvidt kan tegne en palme i Paint, ikke fikser å lage 360 graders presentasjoner av rom, og knapt vet navnet på hva spillutviklerne har i verktøykassa si, er det en liten revolusjon at jeg kan gjenskape et miljø på denne måten. Jada, det kunne jeg gjøre i The Sims 1 også, men jeg hadde ikke leiligheten da.

Dessverre finnes ikke lenger kopien av Bryggen i Bergen i Second Life, så jeg må nøye meg med 2D-bilder der oppe i Trøndelag.

Denne stua ligner sånn ca på den jeg pleier å slappe av i. Skulle tenkt på at denne versjonen ikke har sjøutsikt, men det er jo bare noen tasteklikk unna.

P.S. EA har endelig kommet med to patcher til The Sims 3 som i alle fall hos meg fikset det beryktede farts-problemet (simmenes hverdag uten fartsnivå 2, 3 og 4 er drepende kjedelig…)

Da vi bestemte oss for å teste pen-og-papir rollespill falt det relativt naturlig på meg å informere og opplyse om denne spillformen. Jeg har selv drevet med rollespill i noen år, og har derfor ganske god kjenskap til både forskjellige spillsystemer og verdener. Etter å ha pratet litt om de forskjellige spillene, flørtet med tanken på både å spille blodtørstige vampyrer i beste Twilight-ånd og å spille gode men misforståtte jedi-riddere i Star Wars, falt valget på Dungeons & Dragons. Som noen sa (jeg husker ikke helt hvem): Det er jo Dungeons & Dragons liksom! Vi bestemte oss raskt for at til første spillkveld måtte vi kjøpe inn grandiosa og cola, bare for å få den rette følelsen.

I ekte dugnadsånd meldte jeg meg frivillig til å være spill-leder, eller Dungeon Master som det heter i original-reglene. Som den med mest erfaring innenfor rollespill var det relativt naturlig at det ble min oppgave å lose de tre unge eventyrerne trygt igjenom D&Ds verden. På den måten ble det en ny opplevelse for meg også, for selv om jeg har spilt rollespill i noen år har jeg aldri vært spill-leder før. Det var derfor med ærefrykt og ganske mye nervøsitet at jeg begynte å forberede meg til første spillkveld.

Jeg satt hjemme med spill-leder boken min, regler og miniatyrer spred utover bordet og forsøkte å lage en intelligent kamp som skulle være både enkel og utfordrende på samme tid da det gikk opp for meg: jeg skal ikke bare lede en D&D kampanje, jeg skal vise noen hvor fantastisk gøy det kan være med penn-og-papir rollespill! Og hvis de ikke liker det så skal det ihvertfall ikke være min skyld ;) Oppgaven var altså større en jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Men prestasjonsangst er ingen hindring, og jeg satte igang med å planlegge rammene for et lite eventyr som de fire eventyrerne kunne begi seg ut på!

Nå når vi har spilt noen ganger kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker det! Det er fantastisk gøy å få lov til å invitere mine venner til å bli med å skape dette eventyret sammen med meg. Jeg kan sitte i timesvis på forhånd og planlegge og kose meg med ting som eventyrerne siden oppdager. Jeg kan lage skattekart, og glede meg til å se ansiktene deres når de finner det, eller finne opp fantastiske karakterer som de kan møte på sin vei. Fantasien får fritt spillerom, og det er nesten som å være seks år og leke eventyr i skogen. Det er kjempegøy!

Så til alle der ute som lurer på om de skal prøve rollespill en gang, eller som vil prøve seg som spill-ledere: det kan absolutt anbefales!

Omtrent annenhver uke møtes vi fire i Chixxors, aka ACGC aka GRGHMML[*] (kanskje jeg forteller historien bak en gang), for å utforske nye sider ved spillverdenen. Jeg gleder meg vilt hver gang. Vi sjekket ut Veums fall over noen uker, men da det ble for surt vær gikk vi over til innendørs terning-rollespill. To erfarne rollespillere (inkludert én gjest) lærer opp tre uerfarne, i Dungeons and Dragons. Vi uerfarne lærer oss helt grunnleggende ting som at GM betyr Game Master, og etter hvert kommer vi kanskje til å huske navnet på de forskjellige terningene og.

Karakteren min heter Groma. Hun er halv-alv, og Paladin. Og det er så kult at hun har et stort to-håndssverd, og jeg bryr meg ikke noe om at alve-kjøpmannen lurte meg da han sa det var nydelige utskjæringer på det. Jeg bærer mitt sverd som har slurvete snirklinger på bare den ene siden, med stolthet.

Legg merke til hvordan jeg helt ubevisst endret pronomen fra “hun” til “jeg” i forrige avsnitt. Sånn kan det altså være å spille rollespill. Endelig fikk jeg prøve det!

[*Vi besluttet naturligvis å gå for den noble betegnelsen Spillpikene]

[Knaskth blogger og Groma kommenterer. Dette synes jeg er hylende morsomt, men har også fått høre at humoren er noe intern]