Hm, hva sa du?

At alle som diskuterte så ivrig i sommer syntes å enes i slutten av sommeren? Mens de spiste årets siste agurker, nikket de samtykkende til de siste blogginnleggene? Og gikk så over til høstens epler og pærer, som om alt var ved det vanlige? Ånei, du! Nå gleder jeg meg til å høre dyktige folk formulere seg muntlig i et debattpanel, med tankevekkende spørsmål fra salen. Jeg selv røykes ut av min lune nett-hule, og skal debutere som ordstyrer i debatten.

Workshopen foregår den 20.oktober, på Sjøfartsmuseet i Bergen. Det er gratis å melde seg på for alle spillinteresserte, og man får både lunsj og middag. Eneste aberet er at man må melde seg på senest i dag, 12.oktober. Se linken for dagens øvrige program, som dreier seg om blant annet alternativ virkelighetsspill (ARG) og vest- og sørlandsk spillproduksjon. Spennende saker.

Og når dere først er i Bergen, kan dere jo sjekke ut BIFF de påfølgende dagene, og ikke minst Linns machinimakveld på Landmark torsdag 22.oktober.

Norske spillkritikere driver utmerket forbrukerveiledning. Men større analyser er, med få unntak, mangelvare. Er det på tide å heve nivået?

Jeg synes diskusjoner om spillkritikk er helt på sin plass. Selvrefleksjon burde være selvsagt for enhver som bedriver vurderinger av en eller annen art. Og spesielt siden spillanmelderi for mange synes å konnotere ukritiske anmeldere.

Spill som kunst?

Men en slik diskusjon er nødt til å ta opp dataspill og dataspillanmeldelsenes status i forhold til statusen til film, bøker og musikk og kritikken av dem.  Den offentlige spillkritikken i Norge har en relativt kort historie, og som dataspillene selv bærer de en duft av “ukultur” i manges neser. I den sammenheng er det viktig å huske på at anmeldelser av tegneserier har fått høyere status de siste årene, enn de hadde tidligere. Uttrykket “grafisk roman” er ikke lenger helt ukjent, eller hva? Hva med spill som kunst?

Riley gir dataspillene et høvisk nikk, om ikke så bare gjennom bruken av ordet spillkritikk istedenfor spillanmelderi. Dette må absolutt diskuteres. Man kan nemlig stille seg spørsmålet om spill er kunst på linje med bøker, film og musikk. Dette spørsmålet bør en imidlertid kanskje ikke stille med mindre man har pansret seg inn i rustning av platina, og er plassert trygt oppe i et forlatt fyr som ikke er merket på kartet. Men faktum er at dette er noe som diskuteres seriøst rundt omkring, også innenfor akademia. Og nyere spill som Braid og The Path får flere til å klirre litt med k-ordet. Når kritikk blir kunstkritikk, får den unektelig høyere status. Var det noen som visste at det er fullt mulig å studere faget Kulturjournalistikk og kunstkritikk på UiB, og basere seg på spill?

Hva er god kritikk?

Men selvsagt må en slik diskusjon dreie seg om mer enn den generelle statusen til dataspill, og til dataspillanmeldelser. Det finnes så mange måter å skrive anmeldelser på. Og det finnes så mange kriterier. Ja til mer åpen diskusjon om dette! Ja til eksempler på gode, velskrevne, kritiske spillanmeldelser og spillomtaler på norsk, så vi alle kan lære mer av det, både som lesere og anmeldere og kritikere!

Et poeng som ikke bør underdrives, er omstendighetene rundt en spillanmeldelse, som kan legge stort press på en stakkars anmelder. Personlig ser jeg, som flere andre har nevnt, at tidspress er noe spillanmelderne må forholde seg til på en helt annen måte enn for eksempel bokanmeldere. Selvsagt er det unntak for noen store bokutgivelser, men her ser vi også at jo mer kommersielle noen varer er, jo mer press er det for å få dem anmeldt kjapt.

Hva med en workshop?

Jeg ønsker Rileys utspill velkommen, så klart vi trenger å diskutere norsk spillkritikk! Jeg velger å utfordre ressursnettverket for spill i Norge, JoinGame, til å arrangere en workshop e.l. om dette: Hva er spillkritikk? Hvilke rom for spillkritikk finnes det i Norge? Dette må være interessant ikke bare for de i pressen selv som formidler om spill, men også de som jobber i bransjen, for ikke å snakke om de som spiller selv og er interessert i emnet på hobbybasis. [red. 27.06: JoinGame svarte på en e-post, som jeg har sitert fra i kommentaren nedenfor]

Ellers blir det spennende å følge hashtag’en #spillanmanm fremover, som @MortenJohs opprettet på helt rett tidspunkt. Tittelen “spillanmanm” er forøvrig inspirert av spillanmelder Frode Singsaas i Adressa sin bloggpost om å anmelde spillanmelderne.