Knappe halvannen uke etter at vi annonserte Spillpikenes vei mot mer samfunnsaktualitet, har norske spillanmeldelser plutselig blitt mer dagsaktuelle enn jeg har sett på lenge. Anledningen er det nyeste Medal of Honor, en førstepersonskyter satt til Afghanistan. Bakteppet i norsk media er at enkelte av de norske soldatene i Afghanistan blant annet har figurert med visse behornede hjelmer.
[caption id="attachment_1550" align="aligncenter" width="614" caption="Skjermdump fra MedalofHonor.com"]
[/caption]
Men det ble politikk av Medal of Honor lenge før det kom ut. Multiplayer-delen i spillet skulle opprinnelig gi mulighet for å spille på lag med Taliban, men pga. flere protester fra bl.a. militært og politisk hold er det nå ikke en eneste uttalt Taliban-referanse i spillet. Likevel, underteksten taler sitt. Alle vet at fienden i Afghanistan heter Al-Quaida og Taliban.
Det skal i grunnen godt gjøres å ikke nevnte krigen i Afghanistan i en anmeldelse av MoH. Men hva gjør norske anmeldere? Her har jeg plukket ut noen sitater fra omtaler av spillet fra noen norske medier, nærmere bestemt fra VG, Dagbladet, NRK P3 og Gamer.no. Sitat fra Rune Fjeld Olsens anmeldelse i VG:
Fienden omtales konsekvent som «bad guys» og ingen av de amerikanske soldatene peprer løs fra hofta mens de hoier at dette er bedre enn sex.
Heisann, her vandret altså de norske, krigshissige soldatene rett inn i en spillanmeldelse. Og videre:
Jeg blir ikke spesielt provosert av dette, det er ikke akkurat noe nytt at man lager underholdning og actionspenning av krig.
Men jeg synes det er litt plumpt å lage lettbent popcorn-underholdning av en såpass nær og brutal virkelighet.
Apropos mitt innlegg om paradokset i voldelige dataspill på ene siden, og pasifisme IRL, så tror jeg sannelig vi har en litt betenkt annmelder her også. Og det er lett å forstå ham. Fjeld Olsen har vurdert spillet til terningkast 3, og det er såvidt jeg kan forstå først og fremst grunnet helt andre vurderingskriterier enn det politiske.
Dagbladets anmeldelse som er undertegnet Snorre Bryne går ganske rett på sak:
Her er det nemlig svært tydelig hvem som er good guys og bad guys. Vi blir aldri fortalt hvorfor de amerikanske soldatene må forsvare sitt eget land ved å drepe soldater i deres eget land, men skjønner raskt at det i spillsammenhengen er det eneste riktige.
Politikken siver tydelig inn her også. Og aner man ikke her en viss kritikk av hvorfor man går til krig i Afghanistan? Men det stopper ikke der, på langt nær. Bryne foreslår at utviklerne kunne benyttet sjansen og spillmediets muligheter til å lage et tankevekkende og utfordrende dataspill om krigen i Afghanistan:
Hadde dette vært gjort på riktig vis, hadde spillmediet kunnet vist hva det virkelig kan være.
Bryne synes lite om enspillerdelen i MoH fremfor flerspillerdelen. Den avsluttende setningen i anmeldelsen til Bryne kommer som en naturlig forlengelse av dette:
Men i forhold til selve enspillerdelen kan man stille samme spørsmål som man kan til kriging generelt: Er det virkelig nødvendig?
Spørsmålstegnet her er mest av retorisk karakter. Terningkastet i Dagbladet er 4, og jeg mener det er tydelig at det politiske og moralske er tatt med som viktig vurderingskriterium, knyttet til selve spillmediets potensiale. Som jeg antydet tidligere at jeg mener, så er dette er helt på sin plass.
Rune Håkonsen i NRK P3 sin anmeldelse av Medal of Honor med å vurdere enspillerdelen ganske isolert fra innholdet, eller fortellingen som han skriver. Men så snur det under overskriften «Hvorfor Afghanistan?». Her skriver Håkonsen at spillutviklerne har et spesielt ansvar når fortellingen blir lagt til en ekte krig, og at MoH ikke rører ved ekte problemstillinger slik det bør. Følgende sitat er et stykke nede uthevet i fet skrift:
Denne likegyldigheten ovenfor krigens virkeligheter er urovekkende.
Håkonsen i likhet med Bryne mener altså at det politiske aspektet ikke kan unngås i en anmeldelse av MoH. Han lenker også til WikiLeaks og nevner at antallet sivile dødsfall er mye høyere enn hva offentligheten har trodd.
Nevnte anmeldelser har alle problematisert MoH i forhold til krigen i Afghanistan, om enn på forskjellig vis. Til sammenligning med de øvrige har de to anmelderne på spillnettstedet Gamer.no såvidt jeg kan se ikke problematisert hverken Afghanistan- eller krigsaspektet med et eneste ord utover det at de undertegnede «ikke helt klarer å ta av i euforisk engasjement».
Jeg er imponert over hvordan Håkonsen og Bryne tar politikken inn i spillanmeldelsen. Krigsmotstanderne kan nå lete på spillsidene i Dagbladet og hos NRK P3 etter meningsfeller. Jeg er fullstendig enig i at det er rett vurderingskriterium å bruke til rett tid.
Jeg avslutter med en parodi av Collatoral Murder-videoen, plukket opp via WikiLeaks Twitter-feed. Stikkord: krig som dataspill:
En metakommentar sånn til slutt: Det er ingen hemmelighet at jeg også anmelder dataspill innimellom. Det er såpass få anmeldere i Norge at hvis man har vært med noen år kan en bli opptatt av å ikke trampe fortidige eller mulig fremtidige kollegaer på tærne. Jeg mener sånt ikke må stå i veien for at anmeldere og andre involverte skal kommentere anmeldelsenes utforming, vurderingskriteriene i dem, og deres perspektiver. Det er sak og ikke person som er viktigst her. Continue reading