I den anledning vil Hedvig, Marianne og jeg spille brettspill og spise lunsj på Landmark lørdag 13. mars mellom kl. 13 og 15. Hedvig er brettspilleksperten, så jeg lar henne velge ut hvilke spennende brettspilleventyr vi skal begi oss ut på. Jeg gleder meg!

Vi gjør dette hovedsaklig for å gi deg mulighet å levere spill direkte og slippe postavgifter. Vi har fått et spesifikk ønske fra pasient Dag – som ønsker seg Call of Duty: Modern Warfare 2 for Playstation. Er det noen der ute som føler kallet?

P.S.
De 5 første som leverer spill får en bitteliten overraskelse av oss. Hint: Hama-kreasjoner

Siden sist har vi fått inn:

Wii trommesett
Tekken Tag tournament
Band of Thieves
Fifa Football 2004
Devil May Cry 2
Hunter the reckoning. Wayward
Baldur’s Gate. Dark Alliance II
Soul Calibur
NHL 2004
Bohnanza
Ticket to Ride

Stor takk til GameStop, Outland og vår gode venner Chang, Ina og Ingfrid!

Vi gleder oss til å se deg på Landmark på lørdag!

I forrige uke leste jeg om Kreftavdelingens ungdomsrom på Haukeland Sykehus, som er et nytt fritidstilbud for ungdom for unge med kreft på sykehuset. Det var flere ting som traff meg rett i hjertet. Stor kudos til Kreftavdelingen på Haukeland som husker på ungdommen (og jeg er svært glad at aldersgrensen strekker helt til 35 år). Jeg tenkte også på en samtale jeg hadde med felles Spillpike, Marianne. Vi har begge mye å tenke på for tiden og har funnet et pusterom i World of Warcraft. Vi snakket om hvor herlig det var å ha noe som vi kunne fokusere hele vår konsentrasjon på. For TV … det fungerer bare ikke lenger. Vi trenger noe som holder hele vår oppmerksomhet og vi har ikke sjans å tenke på noe annet enn det vi gjør i WoW akkurat der og da. Vi snakket om hvordan dette var en herlig befrielse og hjalp oss å puste i hverdagen. Jeg tenkte på samtalen når jeg leste om dette herlige initiativet. Jeg tenker at kreft er en stor belastning å ha i hverdagen og i livet – så god underholdning er kanskje en god måte å gi ungdom med kreft litt frihet i en ellers tung og tøff hverdag.  Og jeg så på min Playstation 2 og lurte på hvor mye jeg egentlig spilte på den og lurte på om kanskje den hører mer hjemme på Ungdomsrommet. Jeg sendte derfor en Tweet til Haukeland hvor jeg oppdaget Ungdomsrommet, og fikk positiv respons og kontaktinformasjon til Pasientbiblioteket.

Så tenkte jeg litt mer …

Spillpikene er grunnlagt på idéen om at dataspill kan føre til positive ting. Det er mye med spill som gjør hverdagen bedre, befriende og vakker. Vi er alle fire opptatt av godheten med spill. Hadde det ikke vært naturlig, nå som vi har en blogg og greier, å prøve å samle sammen gamle spill fra våre lesere som vil bidra til å gjøre spillbiblioteket større? Så jeg spurte jentene, og fikk en kjapp entusiastisk “Ja! Og vi kan ….” osv. Jeg tok så kontakt med Pasientbiblioteket og har fått godkjennelse å gjøre innsamlingen for dem.

Jeg fikk også en utrolig sjarmerende e-post fra Lilly Vinje som er Drifts- og Fritidsleder for Ungdomsrommet:

Me har så godt som ingen spel foreløpig, men me har playstation 3 med ekstra håndkontrollar og xboks. Ein pasient har spesifikt gitt uttrykk for at ho ynskjer Buzz (som man visst treng ekstra knappar til) og Singstar, elles har eg ingen konkrete ynskje.

Eg gledde meg til å fortelja pasienten om at de skulle syta for buzz. kjempeflott, sa ho og tusen takk.
 
Nok ein gong – takk, de er snille!

Vi ble jo så klart enda mer sjarmert og giret!

Så kjære leser – vi gir deg følgende oppdrag:

Se i spillhyllen din og se om du har et spill som ga deg et spesielt avbrekk i en hard hverdag. Skriv ned et par tanker om hvorfor dette spillet var så bra og en personlig lapp om hvorfor den betyr noe for deg.

Send spillet og personlig “anmeldelse” til:

Linn Søvig
Aad Gjellesgate 12
5036 Bergen

Jeg lover at det kommer i de riktige hender. Buzz, derimot, skal vi, Spillpikene ta oss av. Denne jenten skal få Buzz med kontroller fra oss. Vi tror det kanskje er verdt en e-postrunde eller to for å få sponsing til et ekstra spillkonsoll også, men foreløpig har Ungdomsrommet  Playstation 3 og Xbox. Jeg skal bidra med en brukt Playstation 2 (uff – høres det litt skrytete ut?), så disse spillene vil også være spillbare.

Vi vil bidra til både Pasientbiblioteket og Ungdomsrommet og har stor tro på at dere vil sende inn mer enn nok til å fylle opp begge!

Vi håper dere også blir bitt av spillgiver-basillen og at disse ungdommene vil ha et rikt bibliotek av underholdning som kan gi dem et avbrekk fra en tung hverdag, og forhåpentligvis oppfordre til tappert å kjempe mot sykdommen.

Hva du skal gjøre for å delta i konkurransen? Jo, hør her: Du skal lage en representasjon av et spill du liker…med mat! Vi snakker ketchup, boller, seigmen, spaghetti, osv. Ta så et bilde, og send det til oss på post [a] spillpikene dot no.

Eat or be eaten / Play or be played

Så lenge det kan spises, er det ok. Husk å send med tittelen på spillet, i fall vi ikke har dine spillreferanser ;) Hvis du blir riktig så kreativ kan du få sende inn flere bidrag.

Vi tar i mot matbilder helt frem til 15. august (folk er jo på ferie), og forbeholder oss retten til å poste bidragene her på bloggen til slutt. Juryen består av Spillpikene, og bare så det er sagt, denne gangen kan alle som ikke er Spillpike delta. Hos oss stiller alle likt, uansett om det er bror/telefonselger/sjef/president/nabokattedame som sender inn. Den beste vinner.

Du fikk med deg det? Lek med mat, ta bilde, og send på post [a] spillpikene dot no innen 15.august. Let the game begin!

[red. 10.07.09: Konkurransetekst på engelsk på Linns blogg]

Lo du?

Jeg satt og tenkte på det her forleden – det er en snodig ting å le av, er det ikke det? Utrolig merkelig og rar humor. Så slo det meg at det minner meg veldig mye om den humoren jeg liker så godt i machinima. Og det igjen fikk meg til å tenke på (ja det er en tråd her et sted) noe Burnie Burns fra machinima-kjendis-gruppen, Rooster Teeth, sa i et intervju i Wired:

“We didn’t even know what machinima was,” says Burns. “We played a ton of Halo at LAN parties because Xbox Live didn’t exist yet. The humor of us yelling across the room led to Red vs. Blue..”

Jeg syns det er akkurat denne humoren som kommer frem i Charlie the Unicorn. Jeg ler fordi det virker som jeg er med skaperen mens han leker med enhjørningen sin og kommer på masse sånne tulleting som “Come Charlie – grab our tongues!”. Det er en humor jeg kjenner igjen fra å spille. Det er ikke noe dyp reflektert humor, det er bare en humoristisk spontan reaksjon på hva som foregår rundt deg i “spillet” eller skal jeg si om fortellingen som blir skapt av samtalen med spillet? Woo hoo – nå beveger vi oss på gøy territorium, gitt!

Jeg fant denne übervakre pdf’en av ddo: A Model of Play – som er basert på teorien at det å leke eller spille er en samtale.  Det er vel strengt tatt en lekende samtale mellom to personer som tar opp hele teorien (med akademiske referanser og det hele) om play eller leke eller å spille (språk er vanskelig, ass!). Jeg liker den tanken at når vi spiller et spill har vi en samtale med spillet. Og denne samtalen kan være alvorlig, skremmende og fortrolig. Facade er et spill som handler om en samtale og det er vel ikke tilfeldig at den ofte blir roset som den beste interaktive fortellingen.

Oi..nå sporet jeg litt av.

Mens mange innenfor spilljournalistikken og akademia diskuterer om spill kan få deg til å grine eller drama og spill, syns jeg det også er interessant å se på hva det er som gjør spillopplevelsen gøy. Klart det da blir viktig å definere hva “gøy” er, men det gidder jeg ikke nå, kan vi ikke bare være enig at om du ler når du spiller har du det gøy når du spiller?

Det er denne spontane humoren som kommer frem i lek jeg føler kommer så godt frem i både machinima og Charlie the Unicorn. Men nå ble jeg litt usikker. Kanskje det bare er helt alminnelig geekhumor jeg snakker om og identifiserer meg med? Scott Brown skrev om hvordan nettet har fått en stand-up retorikk og kanskje spillhumor bare faller naturlig inn i den kategorien?