Jeg husker fremdeles ikke så veldig mye av historien eller karakterene. Men jeg har aldri klart å glemme den lille leiligheten man starter i…

Leiligheten er låst, og målet er å komme seg ut. Skumle lyder, spøkelser i kjøleskapet, glass som knuser helt av seg selv og underlige bilder på tv-en er noe av det som venter i leiligheten. Etter mye hvining, vandring fra rom til rom og desperate forsøk på å ikke legge merke til alt det skumle som skjedde fant jeg til slutt veien videre:

Veien videre..

Et hull i veggen, på toalettet. I utgangspunktet greit nok, men på dette tidspunktet var fantasien min i høygir, og tankene på hva som befant seg på andre siden av hullet var overveldende. Så overveldende at jeg ikke turde å gå ut. Jepp, du leste riktig, jeg ble. Ikke hadde jeg noen plan heller. Jeg bare surret rundt, tråkket fra rom til rom og ble reddere og reddere, helt til jeg til slutt slo av hele spillet.

I ettertid har jeg hatt mye moro med denne historien. De fleste jeg kjenner har ledd høyt av den, og synes det er utrolig festlig at jeg aldri kom lengre i spillet en dette. Og så livlig var fantasien min at da min mann endelig kom hjem, sent på kvelden og resolutt styrte Henry gjennom hullet ble det et ordentlig antiklimaks for meg. Rulletrapper og spøkelser?? Var det alt!?

Uansett er det definitivt min skumleste spillopplevelse. Hva er din?