1. Super Mario Laiv!

Supermario Laiv annyone?

2. Pikmin 3!

Joda, jeg er en av dem. En av de Pikminfrelste. De som kan finne på å gå rundt om kring hjemme og plutselig si “Pikmiiiin” med irriterende lys stemme. Eller som ser imaginære tall på flaskekorker og annet skrot. Og jeg har ventet lenge på Pikmin 3. Veldig lenge, og selv om det nå ser ut til å ordne seg i år, så tror jeg det ikke før jeg får se det. Men det blir bra! det er jeg helt sikker på. Ihvertfall hvis de styrer unna “åpen verden” fellen. Jeg mener; Åpen verden er kjempefint i Assassins Creed, men ikke i Pikmin! Pikmin er brettbasert og jeg liker det best sånn, så ikke tøys med Pikminene mine! Og hvis du skal gjøre det, får du jammen meg se å gjøre det veldig bra.

3. Pek og klikk-spill presentert som plattformspill..

Pikminfigurer fra fan art konkurransen vår.

Jeg er utrolig glad i historier i spill og liker spesielt godt mysterier og historier basert på mystiske hendelser. Med andre ord, nesten alle historier i pek og klikk-spill interesserer meg mer enn gjennomsnittet. Problemet er bare at jeg blir veeldig sint og frustrert av å spille pek og klikk-spill og skulle gjerne hatt dem presentert som plattformspill a la Beyond Good and Evil og Jak & Daxter. Da kunne jeg kost meg med historien, fått litt utfordringer mentalt, men sluppet å rive meg i håret hver gang jeg ikke forsto den vanvittige logikken som av og til ligger bak løsningene i pek og klikk-spill. Pixel-hunting kunne jeg også godt vært foruten. Dessverre har jeg inntrykk av at de fleste plattformspill av denne typen beveger seg vekk fra gåteløsning og den typen problemer og mer over mot action og first person shooter (fps)-stilen. Noe som på ingen måte gagner meg, jeg er nemlig utrolig dårlig i fps, og skyter liksågodt meg selv eller mine allierte som mine motstandere. Se for deg sniking i Maya-runier med en som sniker seg sakte frem, oppdager en fiende og resolutt skyter seg selv i foten.. Eller en som går glad og fornøyd bortover veien, hører fienden nærme seg og  isteden for å løpe i skjul et eller annet sted blir stående midt i veien og fikle med å skifte ammunisjon i geværet. Ikke særlig nyttig for utviklingen av historien i hvertfall, selv om det innimellom fører til skjulte knis og oppgitte lyder fra min bedre halvdel.. Så altså, jeg vil ha pek-og-klikk historier som plattformspill. Mange av dem vil jeg gjerne ha også, og når jeg tenker over det vil jeg gjerne ha Beyond Good and Evil 2 også, så de kan godt få opp farten nå!

Hva er ditt drømmespill?

1. Mikke på mørke stier

Jeg har alltid vært svak for Mikke og hans fantastiske verden. Spesielt har jeg alltid likt de historiene som blander sammen nye og gamle sagn, eventyr og historier. Som om ikke det var nok til å vekke min interesse ble spillet først kjent som Super Secret Warren Spector Game Project .

Jeg digger konspirasjonsteorier, hemmelige klubber (bare tenk på AB8-12!) og mysterier, dermed var jeg hektet alt før jeg visste hva spillet dreier seg om. Og jeg mener: episk fantasy,  Mikke Mus og Wii? Hva kan vel gå galt her? Ok, en hel masse ting kan gå galt. Men det snakker vi ikke mer om, tenk! For jeg gleder meg, og det har jeg tenkt å gjøre helt til jeg evt blir veldig skuffet. Faktisk kjenner jeg at jeg gleder meg litt sånn som barn gjør. Jeg har lyst til å hoppe opp og ned i sofaen og rope “jippi, jippi, jippi” eller legge meg ned å være sur fordi det er over en måned til Epic Mickey kommer!

2. Klassisk eventyr i horisonten

Lost Horizon

Deep Silver, folkene bak Secret Files spillene er på farten igjen og har laget et ordentlig eventyrspill satt i 1930 og med elementer av Det tredje riket, skjulte skatter, okkultisme og mystiske personer. Lost Horizon heter spillet og jeg har såvidt fått testet en demo. Det hele ser ut til å bli et klassisk eventyrspill med både gåteløsing, lange dialoger (som kan loope) og mysterier i lange baner. Her er det kun kløkt og fantasi som gjelder for å bli den beste eventyreren. Noe jeg setter pris på siden jeg har en lei tendens til å skyte både meg selv eller mine allierte i første person skytespill…

De av dere som har fulgt innleggene mine har kanskje lagt merke til at jeg har et ambivalent forhold til eventyrspill. Selv om jeg elsker historiene, gåtene og muligheten for å delta selv til å løse mysterier blir jeg utrolig frustrert når spillskaperne har en annen logikk en min. Ting som spillskaperne synes er helt (eller ihvertfall delvis) logisk, som å  lime en telefon på katten for å høre hva som skjer i et annet rom, synes ikke jeg alltid er like logisk. Dermed blir jeg veldig sint når jeg forsøker å løse gåter og finner ut at løsningen er noe helt vilt og ulogisk. Hvor blir det av min mulighet til å bruke mitt intellekt og min kunnskap til å løse gåter hvis de bare skal finne på ting som ikke er logisk i det hele tatt? Såh! Men altså, tilbake til Lost Horizon. Noe av grunnen til at jeg gleder meg er nemlig at Secret Files spillene stort sett hadde løsninger som jeg synes var fornuftige og logiske. Dermed burde det være duket for en hyggelig stund med mye godt eventyr!

3. Cthulhu på t-banen

Urban Fantasy, konspirasjonsteorier, myter og mysterier. Dette må bare bli bra! Jeg har gledet meg til Funcoms Secret World så lenge nå at det har gått fra vill og uhemmet glede til litt mer fornuftig ‘dette skal jeg kose meg med‘ gleding. For jeg tror ikke at spillet kommer til å bli feilfritt. Det er et MMO og kommer nok til å ha både buggs og serverproblemer. Underlige personer og folk som roper teite ting i general-chatten kommer det helt sikkert også til å være. Men det gjør ingen ting hvis bare stemingen i spillet blir riktig. For det er det jeg gleder meg til. Jeg gleder meg til å snike meg rundt sammen med gode venner, å avtale møter bak kirken kl 12.42 og å undersøke tilsynelatende uskyldige t-banestasjoner for å finne ut at de er infisert av Cthulhu-lignende skapninger. Som storfan av Urban Fantasy og krimlitteratur gleder jeg meg rett og slett  til å utforske en slik verden.

Jeg vil mer enn gjerne guide noen inn på veien til spill igjen, eller lede noen inn på spillveier de ikke er vant med. Har laget en liste med tips basert på forespørsler jeg har fått (eller har ønsket at jeg skulle få):

1. Plattformspill

Elsket du Super Mario, men har ikke funnet noe like artig i voksen alder? Prøv Braid! Gå til den offisielle hjemmesiden for å se en demonstrasjon av gameplay. Spillet har fått full pott i en drøss med anmeldelser, blant annet i VG.

Braid finnes for PC’er med Windows, for Mac, og for Xbox 360. Det er ikke et spesielt dyrt spill, og krever ikke noe særlig av datamaskinen din. I tillegg, selvfølgelig, er spillet kjempegøy og sjeldent innovativt.

2. Småspill

Har du ikke like mye tid til å spille som da du var liten, sier du? Og så er det så dyrt? Hva med de spillene som kan spilles i løpet supertkort tid, og som ligger gratis på nettet? Tetris og Bubble shooter har du antakelig prøvd, men hva med for eksempel Transmover eller reklamespillet Temple of Zoom? De to siste passer også fint for de som liker plattformspill.

Takk til Eivind for tips om Transmover, og Henriette for tips om Temple of Zoom.

3. Interessante kvinnelig hovedpersoner

De aller fleste spill handler om macho, tøffe menn, sier du? Bortsett fra dem om veldreide Lara Croft? Da burde du ta en nærmere kikk på pek-og- klikk-sjangeren, på eventyrspillene. Du vil bli overrasket over de tøffe kvinnene her. Den lengste reisen, Syberia og Secret Files: Tunguska er ikke så ferske lenger, men er fortsatt like vakre og spennende som de kule kvinnelige hovedpersonene deres er. Hedvig omtalte forresten Secret Files 2 på Spillpikene.no i Hvorfor pek- og klikk-spill er bra på konsoll.

En personlig favoritt hos meg er indie-spillet The Blackwell Legacy. Sistnevnte er laget på billig vis, men er nok et eksempel på at et spill ikke trenger være high-tech for å engasjere. Roseangela Blackwell er en kul og kompleks dame, det er ikke hver dag en ser en kvinnelig helt med sosial angst. Man får lyst til å bli kjent med henne.

Rosa må utfordre angsten sin for å komme frem til løsningen på mysteriet i The Blackwell Legacy. Bilde hentet fra Wadjet Eye Games' hjemmeside.

4. Til slutt, noen veier fra en spillsjanger til en annen:

• Fra The Sims 1, 2 og 3 til rollespill: Fable 2. I Fable 2 kan man både spise, drikke, gifte seg, få barn, jobbe OG lære seg å bli god med sverd så en kan drepe monstre (for Xbox 360). Likheter mellom Sims 3 og Fable 2 har jeg forøvrig også blogget om i Om The Sims og sjokolademuffins.
  

  I Fable 2 kan man bli forelder. Screenshot hentet fra tothegame.org.

• Fra plattform/puzzle-spill til førstepersons skytespill: Portal. Hvordan komme seg ut av en mengde rom, mens en sprø datamaskin forsøker å lure en til å velge feil? Uten så mye  stressende skyting, men med alt det andre (Windows-PC, Xbox 360, PS3).

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Jeg har akkurat begynt å spille Secret Files 2: Puritas cordis, og merker allerede at pek-og-klikk er som skapt for stor skjerm, ihvertfall for meg.

Pek-og-klikk er nemlig en sjanger med spill som jeg hater og elsker på samme tid. Jeg liker konseptet kjempegodt, historiene høres nesten alltid kjempespennende ut og som oftest ser de pene ut også.

Så innimellom kjøper jeg slike spill, går lykkelig ut av butikken og gleder meg til å komme hjem og installere dem på pc’en. Vel hjemme går det derimot sjeldent mer en en time eller så før lykken er ødelagt og sinnet bobler ut av ørene.

Jeg er nemlig laget slik at jeg ikke takler ting jeg ikke skjønner så veldig godt. Det kan godt være vanskelig, så lenge jeg forstår hva jeg skal gjøre. For eksempel er det greit med et vanskelig platformspill fordi da vet jeg at jeg skal komme meg fra a til å og gjøre noen krevende bevegelser på veien. Men med pek-og-klikk spill blir det litt som å si at det jeg skal gjøre er å komme meg baklengs fra å til a uten å bevege meg. Hvordan skulle jeg foreksempel skjønne at jeg måtte teipe mobilen fast på katten for å høre hva som skjedde inne i rommet? (jfr. Secret Files: Tunguska) Det er noe med logikken til de som lager gåtene som jeg ikke forstår, og da blir jeg sint, og utålmodig.

Og her kommer ideen om at pek-og-klikk er mye bedre på konsoll inn. Det er nemlig slik at når jeg blir så sint at det kommer damp ut av ørene, og spillet fremdeles ikke løser seg selv; da spør jeg min andre halvdel om hjelp. Han er nemlig en dreven pek-og-klikk spiller og hakket mer (les: myyye mer) tålmodig en meg med slike ting.

Problemet med å spille spillet på pc er at jeg da må bruke masse tid på å vise ham hele spillet før han kan komme med et nyttig innspill. Med spillet på storskjerm kan han følge med selv om han gjør andre ting, og av og til komme med kommentarer av typen: hva med bartenderen? har han noe nyttig å si?  Før jeg blir sint.

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Resultatet er altså at jeg endelig får spille pek-og-klikk spill uten å bli kjempesinna! Og etterhvert som jeg får spilt litt, så blir jeg faktisk bedre. Nå synes jeg ikke det er helt idiotisk å lete under sengen i et rom som ikke er mitt etter et blad som jeg kan bruke for å bestikke en gammel seiler om en time eller to. Faktisk så har jeg begynt å tenke litt som askeladden; jaja, jeg kan sikkert bruke dette til noe! Jeg håper alle pek-og-klikk spill heretter kommer på konsoll, slik at også sånne som meg kan lære oss å spille dem!