Jeg vil mer enn gjerne guide noen inn på veien til spill igjen, eller lede noen inn på spillveier de ikke er vant med. Har laget en liste med tips basert på forespørsler jeg har fått (eller har ønsket at jeg skulle få):

1. Plattformspill

Elsket du Super Mario, men har ikke funnet noe like artig i voksen alder? Prøv Braid! Gå til den offisielle hjemmesiden for å se en demonstrasjon av gameplay. Spillet har fått full pott i en drøss med anmeldelser, blant annet i VG.

Spring, hopp, trykk, trykk. Bildet er hentet fra Playgreenhouse.com, som er et av stedene en kan kjøpe og laste ned Braid.

Braid finnes for PC’er med Windows, for Mac, og for Xbox 360. Det er ikke et spesielt dyrt spill, og krever ikke noe særlig av datamaskinen din. I tillegg, selvfølgelig, er spillet kjempegøy og sjeldent innovativt.

2. Småspill

Har du ikke like mye tid til å spille som da du var liten, sier du? Og så er det så dyrt? Hva med de spillene som kan spilles i løpet supertkort tid, og som ligger gratis på nettet? Tetris og Bubble shooter har du antakelig prøvd, men hva med for eksempel Transmover eller reklamespillet Temple of Zoom? De to siste passer også fint for de som liker plattformspill.

Takk til Eivind for tips om Transmover, og Henriette for tips om Temple of Zoom.

3. Interessante kvinnelig hovedpersoner

De aller fleste spill handler om macho, tøffe menn, sier du? Bortsett fra dem om veldreide Lara Croft? Da burde du ta en nærmere kikk på pek-og- klikk-sjangeren, på eventyrspillene. Du vil bli overrasket over de tøffe kvinnene her. Den lengste reisen, Syberia og Secret Files: Tunguska er ikke så ferske lenger, men er fortsatt like vakre og spennende som de kule kvinnelige hovedpersonene deres er. Hedvig omtalte forresten Secret Files 2 på Spillpikene.no i Hvorfor pek- og klikk-spill er bra på konsoll.

En personlig favoritt hos meg er indie-spillet The Blackwell Legacy. Sistnevnte er laget på billig vis, men er nok et eksempel på at et spill ikke trenger være high-tech for å engasjere. Roseangela Blackwell er en kul og kompleks dame, det er ikke hver dag en ser en kvinnelig helt med sosial angst. Man får lyst til å bli kjent med henne.

Rosa må utfordre angsten sin for å komme frem til løsningen på mysteriet i The Blackwell Legacy. Bilde hentet fra Wadjet Eye Games' hjemmeside.

4. Til slutt, noen veier fra en spillsjanger til en annen:

• Fra The Sims 1, 2 og 3 til rollespill: Fable 2. I Fable 2 kan man både spise, drikke, gifte seg, få barn, jobbe OG lære seg å bli god med sverd så en kan drepe monstre (for Xbox 360). Likheter mellom Sims 3 og Fable 2 har jeg forøvrig også blogget om i Om The Sims og sjokolademuffins.
  

  I Fable 2 kan man bli forelder. Screenshot hentet fra tothegame.org.

• Fra plattform/puzzle-spill til førstepersons skytespill: Portal. Hvordan komme seg ut av en mengde rom, mens en sprø datamaskin forsøker å lure en til å velge feil? Uten så mye  stressende skyting, men med alt det andre (Windows-PC, Xbox 360, PS3).

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Jeg har akkurat begynt å spille Secret Files 2: Puritas cordis, og merker allerede at pek-og-klikk er som skapt for stor skjerm, ihvertfall for meg.

Pek-og-klikk er nemlig en sjanger med spill som jeg hater og elsker på samme tid. Jeg liker konseptet kjempegodt, historiene høres nesten alltid kjempespennende ut og som oftest ser de pene ut også.

Så innimellom kjøper jeg slike spill, går lykkelig ut av butikken og gleder meg til å komme hjem og installere dem på pc’en. Vel hjemme går det derimot sjeldent mer en en time eller så før lykken er ødelagt og sinnet bobler ut av ørene.

Jeg er nemlig laget slik at jeg ikke takler ting jeg ikke skjønner så veldig godt. Det kan godt være vanskelig, så lenge jeg forstår hva jeg skal gjøre. For eksempel er det greit med et vanskelig platformspill fordi da vet jeg at jeg skal komme meg fra a til å og gjøre noen krevende bevegelser på veien. Men med pek-og-klikk spill blir det litt som å si at det jeg skal gjøre er å komme meg baklengs fra å til a uten å bevege meg. Hvordan skulle jeg foreksempel skjønne at jeg måtte teipe mobilen fast på katten for å høre hva som skjedde inne i rommet? (jfr. Secret Files: Tunguska) Det er noe med logikken til de som lager gåtene som jeg ikke forstår, og da blir jeg sint, og utålmodig.

Og her kommer ideen om at pek-og-klikk er mye bedre på konsoll inn. Det er nemlig slik at når jeg blir så sint at det kommer damp ut av ørene, og spillet fremdeles ikke løser seg selv; da spør jeg min andre halvdel om hjelp. Han er nemlig en dreven pek-og-klikk spiller og hakket mer (les: myyye mer) tålmodig en meg med slike ting.

Problemet med å spille spillet på pc er at jeg da må bruke masse tid på å vise ham hele spillet før han kan komme med et nyttig innspill. Med spillet på storskjerm kan han følge med selv om han gjør andre ting, og av og til komme med kommentarer av typen: hva med bartenderen? har han noe nyttig å si?  Før jeg blir sint.

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Resultatet er altså at jeg endelig får spille pek-og-klikk spill uten å bli kjempesinna! Og etterhvert som jeg får spilt litt, så blir jeg faktisk bedre. Nå synes jeg ikke det er helt idiotisk å lete under sengen i et rom som ikke er mitt etter et blad som jeg kan bruke for å bestikke en gammel seiler om en time eller to. Faktisk så har jeg begynt å tenke litt som askeladden; jaja, jeg kan sikkert bruke dette til noe! Jeg håper alle pek-og-klikk spill heretter kommer på konsoll, slik at også sånne som meg kan lære oss å spille dem!