Det var ikke enkelt å anmelde Style Boutique. For det første er det et spill som tilsynelatende appellerer mest til den stereotypiske utseendefikserte jenta, og jeg er programforpliktet til å motsette meg slike stereotyper. Jeg får behov for å rope banale ting som at ikke alle jenter er slik, verden er grånyansert osv. For det andre er jeg ikke særlig utseendefiksert selv, jeg er en sånn type som hvis jeg har et armbånd på meg ikke klarer la være å plukke på det som var det et fullstendig fremmed element. Jeg hadde altså to tungtveiende grunner til å mislike dette spillet fra begynnelsen av.

Regel nummer 1: Spill med åpne kort. Det er aldri galt å tre synlig frem i anmeldelsen. Personlig synes jeg en god anmeldelse bør inneholde ordet “jeg”, og i noen tilfeller må den det. I tilfellet Style Boutique var jeg nødt til å påpeke min egen innstilling. La meg illustrere med mitt eget sitat i innledningen i anmeldelsen: “Skal jeg være ærlig himlet jeg med øynene da jeg så coveret på dette spillet.”

Egentlig skulle jeg ramse opp en masse regler, men jeg ser at det tar så mye mer tid enn jeg har til rådighet nå. Kanskje skal jeg heller ta for meg noen andre av mine regler senere.  Så da lar jeg heller dette innlegget dreie seg om hvordan en skal anmelde et spill som Style Boutique. For det er åpenbart at en er nødt til å ta opp kjønnsproblematikken i forhold til spill. Jeg hørte nylig noen si at ikke kjønn og spill var et så interessant tema i spillverdenen. Vel, man kan synes hva man vil, men aktuelt er det i alle fall.

Tre inngangsporter

• Min egen anmeldelse i Adresseavisen, hvor jeg legger meg flat og synes dette er artig tross alt. Terningkast 4.

• VGs anmelder er mer fokusert på det politisk/moralske aspektet ved å la døtrene vokse opp med slike spill: “Shop til du zzzz… «Style Boutique» forsøker å være alle jenters drøm, ved å la dem shoppe til de blir firkantede i øynene.” Terningkast 2.

• Spill.no sin anmelder: “”Grand Theft Auto” for jenter. Nintendo lanserte nylig «Style Boutique», et spill rettet mot unge, moteinteresserte jenter. Så hva sier vår 28-årige mannlige anmelder til spillet?” Terningkast 5.

Jeg synes disse tre anmeldelsene har hver sin interessante (om jeg må få si det selv) vinkling. Jeg fokuserer på “gøy-faktor”, VG på at spillet er dårlig oppdragelse, Spill.no på at det er et bra spill _for jenter_.

Skulle gjerne likt å høre fra noen flere som har spilt Style Boutique. Ble du dårlig av klesfikseringen? Ble du nesten avhengig, som meg? Hva med dere som ikke har spilt det: appellerer det? Jeg forstår hvorfor Spill.no sin anmelder har kalt Style Boutique for GTA for jenter – men er det greit å kalle GTA for et guttespill, og Style Boutique for et jentespill? Kaller man en spade for en spade, eller ødelegger man for de som vil tenke litt mer nyansert?

Jeg er veldig interessert i å vite hvor mye dette spillet kommer til å selge. Og det kommer til å selge mest til jenter, sånn er det bare.

På ytterdøren hang denne fine soppen, som Kristin har perlet selv.

Én blid æres-spillpike til høyre, og én spillpike til venstre som lager bevegelse i bildet fordi hun helst vil ha t-skjorten selv.

Mens jeg forsøkte å gi slipp på t-skjorten spurte vi æres-spillpiken om hun hadde et favorittspill. Det var naturligvis et vanskelig spørsmål å svare på, men etter å ha tenkt seg om sa hun at det måtte være et av Tomb Raider-spillene. Kristin har styrt Lara Croft gjennom grotter både på PS2 og PS1, og er generelt glad i plattformspill. Men hun har ikke så mye tid til å spille nå for tiden.

Sånn er det. Noen er travlere enn andre. Og noen er flinkere enn andre til å perle. Vi gratulerer Kristin med t-skjorten og drister oss til et  “game on, sister!”

(Vi ber fansen fette seg til med enda mer tålmodighet mens dere venter på t-skjorter til eget bruk)