Spillpikene.no

Jeg liker å diskutere tekst, det har jeg sagt ved flere anledninger. Nå vil jeg ta for meg en anmeldelse jeg selv har skrevet, av et ikke hvilket som helst spill. Anmeldelsen jeg har valgt er hverken spesielt godt eller spesielt dårlig skrevet. Det som fascinerer meg ved den aktuelle teksten er mitt, det vil si anmelderens, forhold til spillet som testes. Link til anmeldelsen jeg snakker om kommer mot slutten av innlegget.

I Style Boutique skal man hjelpe kunder med å finne passende klesplagg.

Det var ikke enkelt å anmelde Style Boutique. For det første er det et spill som tilsynelatende appellerer mest til den stereotypiske utseendefikserte jenta, og jeg er programforpliktet til å motsette meg slike stereotyper. Jeg får behov for å rope banale ting som at ikke alle jenter er slik, verden er grånyansert osv. For det andre er jeg ikke særlig utseendefiksert selv, jeg er en sånn type som hvis jeg har et armbånd på meg ikke klarer la være å plukke på det som var det et fullstendig fremmed element. Jeg hadde altså to tungtveiende grunner til å mislike dette spillet fra begynnelsen av.

Regel nummer 1: Spill med åpne kort. Det er aldri galt å tre synlig frem i anmeldelsen. Personlig synes jeg en god anmeldelse bør inneholde ordet “jeg”, og i noen tilfeller må den det. I tilfellet Style Boutique var jeg nødt til å påpeke min egen innstilling. La meg illustrere med mitt eget sitat i innledningen i anmeldelsen: “Skal jeg være ærlig himlet jeg med øynene da jeg så coveret på dette spillet.” Les mer…

Vinneren av skjermbildekonkurransen forærte premien til sin kjære Kristin. Vi var i nabolaget i anledning Veum-spillet (som behørig skal omtales ved en senere anledning), og stakk innom for å levere ett eks. spillpikeskjorte til heldige Kristin. Gjett om vi ble glade da vi kom frem til dørmatta.

På ytterdøren hang denne fine soppen, som Kristin har perlet selv.

Les mer…