Spillpikene.no

For tiden jobber jeg meg gjennom vinnerne av Online Machinima Film Festival 09 og vil nok ha noen kommentarer om det senere. Jeg ser at Jill’s Song har vunnet pris for Best Technical Achievement og jeg tenker “tja – de fortjente vel kanskje den”. Ikke vet jeg, jeg har aldri spillt Half Life og da tror jeg ikke at jeg har noe jeg skulle sagt. Tingen er at jeg har alltid rullet øynene litt når det gjelder Jill’s Song og yttret et par “Oh looooorrrd!”.

Jill’s Song

Jeg syns den anstrenger seg litt for mye med å være dyp og filosofisk om kjærlighet og følelser. Men jeg vet det er mange som er dypt beveget av den. “Tårer” er et ord som ofte kommer inn i bilde. Det forstår jeg ikke. Jeg syns den er “cheesy” og litt sånn kiosklitteratur-aktig.

Men så lurer jeg på – hadde jeg hatt et annet forhold til den om jeg hadde spillt Half Life?

En av mine absolutt favoritter av machinimafilmer er The Days After som er laget i Grand Theft Auto, som jeg har spilt ganske mye.

The Days After

Denne filmen er jo akkurat det jeg fordømmer Jill’s Song å være. Men den får så stor betydning for meg fordi den er filmet i et spill jeg kjenner som voldelig og brutalt. Dette er en helt annen side av spillet – en helt ny fortelling i en verden jeg kjenner så godt. Jeg syns det er et imponerende kunstverk og applauderer Apollo Productions for god kameravinkling, effekter osv. Men selve fortellingen i seg selv er litt…tja…det hadde ikke funket på film, for å si det sånn.

Så med andre ord – må man kjenne spillene filmene er laget i for ha autoritet til å bedømme om de er gode eller ikke? Hvilken rolle har spillet i en machinimafilm, og hvilken rolle har fortellingen? Og ikke minst det tekniske. Hvor stor betydning har det for oss å si “Å jøsse meg! Hvordan i all verden har de fått det til?!”