Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Jeg har akkurat begynt å spille Secret Files 2: Puritas cordis, og merker allerede at pek-og-klikk er som skapt for stor skjerm, ihvertfall for meg.

Pek-og-klikk er nemlig en sjanger med spill som jeg hater og elsker på samme tid. Jeg liker konseptet kjempegodt, historiene høres nesten alltid kjempespennende ut og som oftest ser de pene ut også.

Så innimellom kjøper jeg slike spill, går lykkelig ut av butikken og gleder meg til å komme hjem og installere dem på pc’en. Vel hjemme går det derimot sjeldent mer en en time eller så før lykken er ødelagt og sinnet bobler ut av ørene.

Jeg er nemlig laget slik at jeg ikke takler ting jeg ikke skjønner så veldig godt. Det kan godt være vanskelig, så lenge jeg forstår hva jeg skal gjøre. For eksempel er det greit med et vanskelig platformspill fordi da vet jeg at jeg skal komme meg fra a til å og gjøre noen krevende bevegelser på veien. Men med pek-og-klikk spill blir det litt som å si at det jeg skal gjøre er å komme meg baklengs fra å til a uten å bevege meg. Hvordan skulle jeg foreksempel skjønne at jeg måtte teipe mobilen fast på katten for å høre hva som skjedde inne i rommet? (jfr. Secret Files: Tunguska) Det er noe med logikken til de som lager gåtene som jeg ikke forstår, og da blir jeg sint, og utålmodig.

Og her kommer ideen om at pek-og-klikk er mye bedre på konsoll inn. Det er nemlig slik at når jeg blir så sint at det kommer damp ut av ørene, og spillet fremdeles ikke løser seg selv; da spør jeg min andre halvdel om hjelp. Han er nemlig en dreven pek-og-klikk spiller og hakket mer (les: myyye mer) tålmodig en meg med slike ting.

Problemet med å spille spillet på pc er at jeg da må bruke masse tid på å vise ham hele spillet før han kan komme med et nyttig innspill. Med spillet på storskjerm kan han følge med selv om han gjør andre ting, og av og til komme med kommentarer av typen: hva med bartenderen? har han noe nyttig å si?  Før jeg blir sint.

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Resultatet er altså at jeg endelig får spille pek-og-klikk spill uten å bli kjempesinna! Og etterhvert som jeg får spilt litt, så blir jeg faktisk bedre. Nå synes jeg ikke det er helt idiotisk å lete under sengen i et rom som ikke er mitt etter et blad som jeg kan bruke for å bestikke en gammel seiler om en time eller to. Faktisk så har jeg begynt å tenke litt som askeladden; jaja, jeg kan sikkert bruke dette til noe! Jeg håper alle pek-og-klikk spill heretter kommer på konsoll, slik at også sånne som meg kan lære oss å spille dem!