I den anledning vil Hedvig, Marianne og jeg spille brettspill og spise lunsj på Landmark lørdag 13. mars mellom kl. 13 og 15. Hedvig er brettspilleksperten, så jeg lar henne velge ut hvilke spennende brettspilleventyr vi skal begi oss ut på. Jeg gleder meg!

Vi gjør dette hovedsaklig for å gi deg mulighet å levere spill direkte og slippe postavgifter. Vi har fått et spesifikk ønske fra pasient Dag – som ønsker seg Call of Duty: Modern Warfare 2 for Playstation. Er det noen der ute som føler kallet?

P.S.
De 5 første som leverer spill får en bitteliten overraskelse av oss. Hint: Hama-kreasjoner

Siden sist har vi fått inn:

Wii trommesett
Tekken Tag tournament
Band of Thieves
Fifa Football 2004
Devil May Cry 2
Hunter the reckoning. Wayward
Baldur’s Gate. Dark Alliance II
Soul Calibur
NHL 2004
Bohnanza
Ticket to Ride

Stor takk til GameStop, Outland og vår gode venner Chang, Ina og Ingfrid!

Vi gleder oss til å se deg på Landmark på lørdag!

En av min første karakterer: Schnuppa

Mastergraden er altså innlevert, vurdert og presentert for ventende sensorer og familie. Som de andre spillpikene har også jeg skrevet om spill, mer bestemt har jeg forsket på en gruppe spillere i MMOs. Oppgaven har fått navnet: En kvalitativ studie av motivasjoner hos raidspillere. Og undertittelen: “Beklager at jeg ikke kom på intervju i går, men jeg måtte raide”.

Oppgaven er altså en kvalitativ studie av motivasjoner hos raidspillere i MMOs. Det ble utført intervjuer med syv raidspillere med bakgrunn hovedsaklig fra World of Warcraft. Spillere i MMOs har vært gjenstand for forskning før, og  man har da stort sett tatt for seg hele spillermassen i ett eller flere spill. Blant annet Richard Bartle, Nick Yee og Burn & Carr har skrevet artikler om motivasjoner og spillertyper i forskjellige MMOs. Ved å fokusere på en liten gruppe spillere har jeg forsøkt å se på hvordan disse spillernes motivasjoner passer inn i det helhetlige bildet tidligere forskning har skapt.

Resultatet ble fire motivasjoner som jeg mener er særdeles viktige for raidspillere. Disse motivasjonene er:

De fire motivasjonene er stort sett forskjellige fra resultater fra forskning gjort på hele spillermassen, og jeg mener derfor det er viktig å utføre mer forskning på mindre grupper av spillere i MMOs. MMOs er så store og varierte spill at jeg mener det er sannsynlig at spillermotivasjoner vil variere veldig alt ettersom hvilke aktiviteter man involverer seg i.

Jeg skal ikke gå så veldig mye mer inn på resultatene en dette. De som er interessert i å vite mer kan (når UiB får orden i sakene sine) lese oppgaven på bora.uib.no eller kontakte meg på hedvig-at-spillpikene-dot-no for å få en kopi på pdf.

Snø på sopp i Trondheim

Ungdomsrommet har fått Buzz

Da er BUZZ og Playstation 2 sendt avgårde til Ungdomsrommet! De har fått 1 stk PS2-kontroll, men kunne sikkert trengt en ekstra. I tillegg har vi fått flere gladmeldinger:

Silje Grønli i Electronic Arts har sendt avgårde Dragon Age Origins, FIFA 10, Army of Two 40th Day og Need For Speed Shift J. Dette vil gi mye glede!!

Vi har også fått gladmeldingen fra Kirsti Danielsen at Bergsala sponser Ungdomsrommet med en Wii!

Vi er kjempe fornøyde, og gleder oss til å motta gaver fra deg også.

Og ja, det er flere som har spurt – vi tar så klart imot brettspill også!

Les mer om vår innsamling til Ungdomsrommet og Pasientbiblioteket på Haukeland her.

I forrige uke leste jeg om Kreftavdelingens ungdomsrom på Haukeland Sykehus, som er et nytt fritidstilbud for ungdom for unge med kreft på sykehuset. Det var flere ting som traff meg rett i hjertet. Stor kudos til Kreftavdelingen på Haukeland som husker på ungdommen (og jeg er svært glad at aldersgrensen strekker helt til 35 år). Jeg tenkte også på en samtale jeg hadde med felles Spillpike, Marianne. Vi har begge mye å tenke på for tiden og har funnet et pusterom i World of Warcraft. Vi snakket om hvor herlig det var å ha noe som vi kunne fokusere hele vår konsentrasjon på. For TV … det fungerer bare ikke lenger. Vi trenger noe som holder hele vår oppmerksomhet og vi har ikke sjans å tenke på noe annet enn det vi gjør i WoW akkurat der og da. Vi snakket om hvordan dette var en herlig befrielse og hjalp oss å puste i hverdagen. Jeg tenkte på samtalen når jeg leste om dette herlige initiativet. Jeg tenker at kreft er en stor belastning å ha i hverdagen og i livet – så god underholdning er kanskje en god måte å gi ungdom med kreft litt frihet i en ellers tung og tøff hverdag.  Og jeg så på min Playstation 2 og lurte på hvor mye jeg egentlig spilte på den og lurte på om kanskje den hører mer hjemme på Ungdomsrommet. Jeg sendte derfor en Tweet til Haukeland hvor jeg oppdaget Ungdomsrommet, og fikk positiv respons og kontaktinformasjon til Pasientbiblioteket.

Så tenkte jeg litt mer …

Spillpikene er grunnlagt på idéen om at dataspill kan føre til positive ting. Det er mye med spill som gjør hverdagen bedre, befriende og vakker. Vi er alle fire opptatt av godheten med spill. Hadde det ikke vært naturlig, nå som vi har en blogg og greier, å prøve å samle sammen gamle spill fra våre lesere som vil bidra til å gjøre spillbiblioteket større? Så jeg spurte jentene, og fikk en kjapp entusiastisk “Ja! Og vi kan ….” osv. Jeg tok så kontakt med Pasientbiblioteket og har fått godkjennelse å gjøre innsamlingen for dem.

Jeg fikk også en utrolig sjarmerende e-post fra Lilly Vinje som er Drifts- og Fritidsleder for Ungdomsrommet:

Me har så godt som ingen spel foreløpig, men me har playstation 3 med ekstra håndkontrollar og xboks. Ein pasient har spesifikt gitt uttrykk for at ho ynskjer Buzz (som man visst treng ekstra knappar til) og Singstar, elles har eg ingen konkrete ynskje.

Eg gledde meg til å fortelja pasienten om at de skulle syta for buzz. kjempeflott, sa ho og tusen takk.
 
Nok ein gong – takk, de er snille!

Vi ble jo så klart enda mer sjarmert og giret!

Så kjære leser – vi gir deg følgende oppdrag:

Se i spillhyllen din og se om du har et spill som ga deg et spesielt avbrekk i en hard hverdag. Skriv ned et par tanker om hvorfor dette spillet var så bra og en personlig lapp om hvorfor den betyr noe for deg.

Send spillet og personlig “anmeldelse” til:

Linn Søvig
Aad Gjellesgate 12
5036 Bergen

Jeg lover at det kommer i de riktige hender. Buzz, derimot, skal vi, Spillpikene ta oss av. Denne jenten skal få Buzz med kontroller fra oss. Vi tror det kanskje er verdt en e-postrunde eller to for å få sponsing til et ekstra spillkonsoll også, men foreløpig har Ungdomsrommet  Playstation 3 og Xbox. Jeg skal bidra med en brukt Playstation 2 (uff – høres det litt skrytete ut?), så disse spillene vil også være spillbare.

Vi vil bidra til både Pasientbiblioteket og Ungdomsrommet og har stor tro på at dere vil sende inn mer enn nok til å fylle opp begge!

Vi håper dere også blir bitt av spillgiver-basillen og at disse ungdommene vil ha et rikt bibliotek av underholdning som kan gi dem et avbrekk fra en tung hverdag, og forhåpentligvis oppfordre til tappert å kjempe mot sykdommen.

(sjekk linkene for fine CH-filmer med spillrefleksjoner)

Et meget blurry bilde av Tetrisguden og hans venstre og høyre hånd

Dungeons and Dragons med terninger

Rollespillterningene mine oppå...ja, ser du det? Krabbetåken, vel!

I 2009 debuterte Hedvig som Game Master og ledet oss gjennom mange minneverdige kvelder med rollespill. Linn, Marianne, jeg og Knaskth (Hedvigs utkårede) trillet til kamp mot håndmalte edderkopper, dverger og skjeletter. Selv om jeg ikke alltid husket alle de kule triksene som min menneske-Paladin kunne, og derfor måtte lese iherdig på jukselappen min nesten hver gang jeg skulle bruke terningene, så var det rett og slett magisk å leve seg inn i rollen.

Rollespill på gamlemåten er noe jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Problemet for mange som har lyst til å prøve rollespill tror jeg er at de ikke kjenner noen å spille med. Så da er vel bøygen å ta seg en tur på en rollespillfestival alene. Jeg er sikker på at det er verdt det.

En blogg oppstår i mars

Spillpikene.no ble til. Og hvorfor skulle vi ikke ha en blogg sammen?

Bloggen vår ble offisiell i april 2009.

Vi er fire dyktige jenter med over middels interesse for spill, vi liker å skrive, og liker å bli lest. Dilemmaet for oss har vært hvor mye tid en skal bruke på ubetalt arbeid. Min erfaring er at så lenge det er noe jeg ikke MÅ gjøre,  så klarer jeg alltids å finne tid til det, kun fordi det er moro.

Vi har hatt alt fra forskrekkelige høye antall med treff på bloggen vår, til antall treff en ikke får like stort forventningspress av. Begge deler har sine fordeler. Noen høydepunkter i treff-statistikken er matkonkurransen vår, og spillkritikk-innlegget. Her har selvsagt twitter spilt en viktig rolle som formidlingskanal. Jeg er stolt av hva vi har gjort på bloggen. Og jeg setter veldig stor pris på alle dere som retweeter innlegg, som legger igjen kommentarer, eller som bare leser i ro og mak.

Å fullføre en mastergrad

Min masterpresentasjon på UiB i juni

Både Hedvig og jeg har fått mastergraden vår i medievitenskap i år, så nå har alle fire spillpiker  avleverte masteroppgaver om spill. Jeg håper Hedvig vil skrive om oppgaven sin her, slik som jeg gjorde. Men faktum er at dette nok gjør Spillpikene til den spillredaksjonen med mest kvalifisert og relevant utdanning i hele Norge. Men tjene penger på bloggen? Pøh, vi bader i penger ( <– ironisk).

Dataspillinteresserte ut i lyset

Én artig følge av spillkritikk-innlegget mitt var at ressursnettverket JoinGame ønsket å ta opp igjen debatten på en workshop. Jeg fikk være med på å arrangere workshopen i Bergen, og det var en fin erfaring. Mest givende var likevel å møte en hel drøss med dataspillinteresserte folk som jeg bare hadde lest om, eller observert signaturen eller nicket til. Jeg gleder meg til å være med JoinGame på kommende workshops.

Jeg har vært på en del litteraturarrangement opp gjennom tidene, og et fellestrekk med JoinGame-workshopen er at folk setter så stor pris på å møte hverandre. Både bøker og dataspill nytes ofte i enerom, desto artigere blir det nok da å finne meningsfeller ansikt til ansikt.

Nød lærer spillpiker å spille WoW

Hovedkvarteret til Spillpikene har vært Bergen, men i høst måtte vi skille ut og opprette et lite kontor i Trondheim. Dette brakte spillkveldene våre inn i lunefulle World of Warcraft. Vi er foreløpig rundt level 10, og strever stadig med å lære oss snarveiene. Som i D&D er Hedvig vår guide, og dessuten er hun vår rike bestemor i Azaroth som sender oss gull fra sin akk så mye mer imponerende andre karakter.

Vi spiller WoW for andre gang, samlet i Bergen. F.v.: Linn, Hedvig, Maren, Marianne.

Til slutt

Men jeg kan ikke skrive et slikt innlegg uten å nevne minst to gode dataspill fra i fjor, kan jeg vel? To spill jeg bringer med meg inn i 2010 er Machinarium og Uncharted 2. Machinarium fordi det minner meg om alt som er bra med pek-og-klikk, og det samtidig er nydelig å se på og lytte til. Uncharted 2 fordi det er som å spille en eventyrlig actionfilm.

Godt nyttår folkens! Og som Neil Gaiman sier i nyttårstalen sin: “And I hope, that somewhere in the next year, you surprise yourself.”

Den er laget av den brilliante Lagspike som også står bak World of Wokrcraft.

Jeg beklager at vi ikke har delt den tidligere her på Spillpikene.no.

Og en stor hurra til Snorre Bryne som skrev om Machinima rett før jul! En nyhetskanal i Taiwan brukte The Sims til å illustrere hvordan Tiger Woods ble skadet. Utrolig gode og imponerende skills bak denne filmen. Man kan kanskje tenke seg at det oppstår et slikt yrke i fremtiden? A la  “TV2 Nyheter søker The Sims-spillere for machinimaproduksjon”.

Livet i Molleindustria's Every day the same dream er grått og kjedelig og vanskelig å komme seg ut av.

Jeg er en stor tilhenger av Molleindustria, og Every day the same dream skuffer ikke. Spillet handler om å gå gjennom de samme rutinene dag inn og dag ut. DietroVetro beskriver det så flott:

This game might make you feel bad in one second, because isn’t this actually what your boring, miserable life is about? Then the next second it might feel like an inspiration because you know life is about so much more than what this game is portraying. This simple “game” makes you reflect. It’s clever.

Jeg minnes frustrasjonen jeg får fra å spille Ian Bogost’s Airport Security. Men i det spillet var grunnmuren frustrasjon og forvirring, og frustrasjon var en ingrediens i oppskriften i selve spillet. Mens Everyday the same dream bygger kun på kjedsommelighet og oppgitthet som igjen skaper en frustrasjon hos spilleren.

Shattered Keyboard sammenlikner spillet med The Graveyard og Dear Esther (Half-Life 2 Mod).

The Graveyard var så absolutt kjedelig og det er tydeligvis det som er meningen.  Du er en gammel dame som går gjennom en gravplass til en benk og tilbake igjen. Den er vakker men jeg liker ikke budskapet den prøver å formidle. At livet er kjedelig mens man venter på døden? Eller kanskje jeg misforstår? Kanskje det er meningen å provosere meg slik? Hva syns du?

Dear Esther derimot, har jeg ikke mulighet å spille ennå. Har dere? Fra beskrivelsen til Lewis Denby virker den mer litterær enn “kjedelig”. Heller tvert imot. Jeg har aldri vært så inspirert til å spille Half-Life 2 så etter jeg leste den!

Kan du noe spill som bygger på kjedsomhet som en ingrediens (eller spillmekanikk) i spillet?

Betingelsen for diktkonkurransen var at hvert dikt skulle inneholde ordene “spillpike” og “popcorn”. Etter mye om og men ble juryen enige om hvem av alle innsenderne som hadde de mest velkomponerte linjer:

1.plass: Banglaprindia. Gratulerer med nye sopptøfler!

Spillpikene er her
feir med popcorn og dessert
og gjestene som er til stede
er alle spillfigurer vi vil hedre!

ved et uhell knuser bordet
for Donkey Kong ville ha ordet
Pac Man ville ikke vente
så Link som mat han gikk for å hente

Spillpikene er her
feir med popcorn og dessert
og gjestene som er til stede
er alle spillfigurer vi vil hedre!

Lara Croft skjøt Pikachu
for hun fikk støt, til sin store gru
Sonic sloss med Mario
for hvem hadde samlet mest mynter tro?

Spillpikene er her
feir med popcorn og dessert
og gjestene som er til stede
er alle spillfigurer vi vil hedre!

2.plass: Andreas. Gratulerer med fin Yoshi!

Ei irregulær ode til gamer-jula

I desse juletider så tradisjonsrike,
kven vil ei vere ei spillpike?
Jólemat, og kanskje popcorn?
Det kan me alltid like!

Når snoen fell, og snømenn frys,
lettare illuminert av joletrelys.
Sit snille piker innandørs,
og til spele-univers innbys.

Mushroom Kingdom eller Hyboria,
Coruscant og Arcadia.
I Azeroth er lysa tent,
frå Noreg til Australia.

Me ynskjer deg ei glad og heilag jul!
Spel med måte, men ha LITT familiejul.
Fanboy eller fangirl, kos deg mykje!
Medan englar dalar ned i skjul.

3.plass: Hege Anita. Gratulerer, det kommer Pocky i posten.

Spillpikene har det gøy
med terninger, kort, konsoller og spill med støy.
De blogger og deler spennende stoff på nett
man trenger ikke kino og popcorn for å ha det fett.
Det er bare å stikke innom bloggen om spill
det er som å bli bitt av en basill ;)

Behørig takk

Vinnerne kontaktes på e-post. Vi takker for alle bidrag, og må igjen ta hatten av oss for våre leseres kreativitet. Men ett vil vi si, og det er at vi ble litt flaue over all rosen. Ikke for det, vi vet at vi er best, men vi hadde håpet at noen kjente oss godt nok til at de turte å tøyse litt med oss. Vi har da selvironi.

Det mystiske diktet

Rett før nyttårsaften banket det på døra, det var en tynn nisse med skjevt skjegg som leverte et ark til oss. Hoho, sa han, dette er fra en slektning av meg. Så dro han avgårde igjen, hostet ganske stygt gjorde han også. På arket sto et dikt som vi synes bør gjengis, til tross for at vi aldri har sett så elendig misbruk av entallsformen “thou”. Før vi presenterer diktet, må vi få ønske dere velkommen til 2010! Her kommer det:

O Spillpikene, Spillpikene, wherefore art thou Spillpikene?
To blog or not to blog is thy mantra
(and also to do, die and retry)
But why, when there is no earthly reward?
What’s in a name and a blog? That which we call a gamer
By any other word and internet-related activity, would smell as sweet.
So Spillpikene would, were they not Spillpikene call’d,
Retain that dear perfection which they owe
and rule
without that title and that blog.
So Spillpikene, doff thy name and thy blog,
and for thy name and thy blog, which is no part of thee
Do, die and retry all for thyself.

- With kind regards, Shakespeare’s popcorn-loving sister