Her er Lilly og undertegnede på Ungdomsrommet. Sjekk hyllene som begynner å fylles. Igjen - tusen takk til Kirsti på Bergsala for en splitter ny Wii!

Lilly Vinje som er ansvarlig for Ungdomsrommet kom på besøk, og vi hadde en hyggelig stund hvor vi snakket om spill og alt mulig annet.

Vi er veldig fornøyde med innsamlingen!

Vi fikk bidrag fra Likevel, A Little German, Outland og Hardcore. Om jeg glemmer noen – vær så snill å gi beskjed. Jeg har ikke vært flink nok å holde orden på hvem som gir hva, dessverre.

De fikk alle med seg en Spillpikepremie som var noen perlespøkelser og en nøkkel, som Maren hadde laget spesielt til anledningen. De ble mottatt med stor begeistring!

Marianne kom med Call of Duty: Modern Warfare 2 som hun vant i en konkurranse hos Spillverket. Så pasient Dag, som vi nevnte i forrige innlegg, har fått ønsket sitt oppfylt! Lilly sier at nyheten fremkalte et stort smil.

Hardcore kom med en veldig kul gadget som viste seg å være en mikrofon – ergo ble det intervju. Hør oss på podkast (nederste lenke i saken).

Hardcore intervjuet oss, samt donerte en durabelig bunke med spill. Premiene til de fem første givervillige skimtes nederst (røde perle-spøkelser med enten magnet eller sikkerhetsnål bakpå).

Vi ble også enig med Lilly om at vi må komme til Ungdomsrommet og spille sammen en dag. Det gleder vi oss veldig til.

Selv om vi satte en tidsfrist er det fortsatt muligheter for deg til å sende inn spill. Nytt siden sist – vi tar i mot det meste! Ungdomsrommet har en PC og det de ikke har mulighet for å bruke går til pasientbiblioteket. Men Xbox 360 har de dessverre ikke.

Vi er takknemlige for alle bidrag så langt!

I den anledning vil Hedvig, Marianne og jeg spille brettspill og spise lunsj på Landmark lørdag 13. mars mellom kl. 13 og 15. Hedvig er brettspilleksperten, så jeg lar henne velge ut hvilke spennende brettspilleventyr vi skal begi oss ut på. Jeg gleder meg!

Vi gjør dette hovedsaklig for å gi deg mulighet å levere spill direkte og slippe postavgifter. Vi har fått et spesifikk ønske fra pasient Dag – som ønsker seg Call of Duty: Modern Warfare 2 for Playstation. Er det noen der ute som føler kallet?

P.S.
De 5 første som leverer spill får en bitteliten overraskelse av oss. Hint: Hama-kreasjoner

Siden sist har vi fått inn:

Wii trommesett
Tekken Tag tournament
Band of Thieves
Fifa Football 2004
Devil May Cry 2
Hunter the reckoning. Wayward
Baldur’s Gate. Dark Alliance II
Soul Calibur
NHL 2004
Bohnanza
Ticket to Ride

Stor takk til GameStop, Outland og vår gode venner Chang, Ina og Ingfrid!

Vi gleder oss til å se deg på Landmark på lørdag!

Dungeons and Dragons med terninger

Rollespillterningene mine oppå...ja, ser du det? Krabbetåken, vel!

I 2009 debuterte Hedvig som Game Master og ledet oss gjennom mange minneverdige kvelder med rollespill. Linn, Marianne, jeg og Knaskth (Hedvigs utkårede) trillet til kamp mot håndmalte edderkopper, dverger og skjeletter. Selv om jeg ikke alltid husket alle de kule triksene som min menneske-Paladin kunne, og derfor måtte lese iherdig på jukselappen min nesten hver gang jeg skulle bruke terningene, så var det rett og slett magisk å leve seg inn i rollen.

Rollespill på gamlemåten er noe jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Problemet for mange som har lyst til å prøve rollespill tror jeg er at de ikke kjenner noen å spille med. Så da er vel bøygen å ta seg en tur på en rollespillfestival alene. Jeg er sikker på at det er verdt det.

En blogg oppstår i mars

Spillpikene.no ble til. Og hvorfor skulle vi ikke ha en blogg sammen?

Bloggen vår ble offisiell i april 2009.

Vi er fire dyktige jenter med over middels interesse for spill, vi liker å skrive, og liker å bli lest. Dilemmaet for oss har vært hvor mye tid en skal bruke på ubetalt arbeid. Min erfaring er at så lenge det er noe jeg ikke MÅ gjøre,  så klarer jeg alltids å finne tid til det, kun fordi det er moro.

Vi har hatt alt fra forskrekkelige høye antall med treff på bloggen vår, til antall treff en ikke får like stort forventningspress av. Begge deler har sine fordeler. Noen høydepunkter i treff-statistikken er matkonkurransen vår, og spillkritikk-innlegget. Her har selvsagt twitter spilt en viktig rolle som formidlingskanal. Jeg er stolt av hva vi har gjort på bloggen. Og jeg setter veldig stor pris på alle dere som retweeter innlegg, som legger igjen kommentarer, eller som bare leser i ro og mak.

Å fullføre en mastergrad

Min masterpresentasjon på UiB i juni

Både Hedvig og jeg har fått mastergraden vår i medievitenskap i år, så nå har alle fire spillpiker  avleverte masteroppgaver om spill. Jeg håper Hedvig vil skrive om oppgaven sin her, slik som jeg gjorde. Men faktum er at dette nok gjør Spillpikene til den spillredaksjonen med mest kvalifisert og relevant utdanning i hele Norge. Men tjene penger på bloggen? Pøh, vi bader i penger ( <– ironisk).

Dataspillinteresserte ut i lyset

Én artig følge av spillkritikk-innlegget mitt var at ressursnettverket JoinGame ønsket å ta opp igjen debatten på en workshop. Jeg fikk være med på å arrangere workshopen i Bergen, og det var en fin erfaring. Mest givende var likevel å møte en hel drøss med dataspillinteresserte folk som jeg bare hadde lest om, eller observert signaturen eller nicket til. Jeg gleder meg til å være med JoinGame på kommende workshops.

Jeg har vært på en del litteraturarrangement opp gjennom tidene, og et fellestrekk med JoinGame-workshopen er at folk setter så stor pris på å møte hverandre. Både bøker og dataspill nytes ofte i enerom, desto artigere blir det nok da å finne meningsfeller ansikt til ansikt.

Nød lærer spillpiker å spille WoW

Hovedkvarteret til Spillpikene har vært Bergen, men i høst måtte vi skille ut og opprette et lite kontor i Trondheim. Dette brakte spillkveldene våre inn i lunefulle World of Warcraft. Vi er foreløpig rundt level 10, og strever stadig med å lære oss snarveiene. Som i D&D er Hedvig vår guide, og dessuten er hun vår rike bestemor i Azaroth som sender oss gull fra sin akk så mye mer imponerende andre karakter.

Vi spiller WoW for andre gang, samlet i Bergen. F.v.: Linn, Hedvig, Maren, Marianne.

Til slutt

Men jeg kan ikke skrive et slikt innlegg uten å nevne minst to gode dataspill fra i fjor, kan jeg vel? To spill jeg bringer med meg inn i 2010 er Machinarium og Uncharted 2. Machinarium fordi det minner meg om alt som er bra med pek-og-klikk, og det samtidig er nydelig å se på og lytte til. Uncharted 2 fordi det er som å spille en eventyrlig actionfilm.

Godt nyttår folkens! Og som Neil Gaiman sier i nyttårstalen sin: “And I hope, that somewhere in the next year, you surprise yourself.”

“Nå skal vi ha gravøl for deg, Maren, nå som du flytter fra Bergen” sa Linn, og ville spandere øl på meg. Jeg takket ja til drikke, men så kastet jeg meg ut i det: “Dere, dette er ingen avslutning på treffene våre. Jeg vil komme på besøk av og til. Og enda viktigere: Kanskje er det dette som gjør at vi begynner med World of Warcraft.” Hvorpå Linn sa noe sånt som “Ooooh”,  Hedvig tilbød seg spontant å være WoW-guide, og Marianne kastet seg over sin avdankede Dell[Mac var det, d'oh] for å se om den kunne takle spillet. Har jeg sagt hvor godt jeg liker disse jentene?

Et alternativ som ble nevnt i forbifarten var også å designe Hedvigs stue i Second Life, for så å fortsette D&D-sessions der. Fortsettelsen på våre overveielser følger senere.

Evig eies kun det tapte – liksom!

Med litt godvilje har en leilighet i tredje etasje blitt en enebolig i The Sims 3. Men ellers er denne versjonen ca. som en plantegning, med inventar og alt.

Flytting fører som oftest med seg en god porsjon nostalgi, og her er min. Siden vi skal selge leiligheten vår, og jeg kommer til å savne den veldig, har jeg lagd en kopi i The Sims 3. Det beste eksemplet Martin Bekkelund hittil har kommet på av kommersielle varer som ellers tilbys gratis, er flaskevann i Norge. Jeg gjør motsatt, og gjør gratis noe som koster sinnsykt mange penger, nemlig leiligheten vår. Jeg har tilgjengeliggjort den for dere, folkens, via denne linken til The Sims 3 Exchange. For gøy kan du jo sammenligne med originalen.

Vel, jeg innser at dette ikke akkurat gjør meg til noen Robin Hood. Men det gjør at jeg kan sitte i Trondheim og minnes et fint sted på en helt egen måte. For meg som såvidt kan tegne en palme i Paint, ikke fikser å lage 360 graders presentasjoner av rom, og knapt vet navnet på hva spillutviklerne har i verktøykassa si, er det en liten revolusjon at jeg kan gjenskape et miljø på denne måten. Jada, det kunne jeg gjøre i The Sims 1 også, men jeg hadde ikke leiligheten da.

Dessverre finnes ikke lenger kopien av Bryggen i Bergen i Second Life, så jeg må nøye meg med 2D-bilder der oppe i Trøndelag.

Denne stua ligner sånn ca på den jeg pleier å slappe av i. Skulle tenkt på at denne versjonen ikke har sjøutsikt, men det er jo bare noen tasteklikk unna.

P.S. EA har endelig kommet med to patcher til The Sims 3 som i alle fall hos meg fikset det beryktede farts-problemet (simmenes hverdag uten fartsnivå 2, 3 og 4 er drepende kjedelig…)

På ytterdøren hang denne fine soppen, som Kristin har perlet selv.

Én blid æres-spillpike til høyre, og én spillpike til venstre som lager bevegelse i bildet fordi hun helst vil ha t-skjorten selv.

Mens jeg forsøkte å gi slipp på t-skjorten spurte vi æres-spillpiken om hun hadde et favorittspill. Det var naturligvis et vanskelig spørsmål å svare på, men etter å ha tenkt seg om sa hun at det måtte være et av Tomb Raider-spillene. Kristin har styrt Lara Croft gjennom grotter både på PS2 og PS1, og er generelt glad i plattformspill. Men hun har ikke så mye tid til å spille nå for tiden.

Sånn er det. Noen er travlere enn andre. Og noen er flinkere enn andre til å perle. Vi gratulerer Kristin med t-skjorten og drister oss til et  “game on, sister!”

(Vi ber fansen fette seg til med enda mer tålmodighet mens dere venter på t-skjorter til eget bruk)

Enhver spill-leder trenger hemmelige bøker, om ikke annet så bare for å gjøre spillerne nysgjerrig ;)

Da vi bestemte oss for å teste pen-og-papir rollespill falt det relativt naturlig på meg å informere og opplyse om denne spillformen. Jeg har selv drevet med rollespill i noen år, og har derfor ganske god kjenskap til både forskjellige spillsystemer og verdener. Etter å ha pratet litt om de forskjellige spillene, flørtet med tanken på både å spille blodtørstige vampyrer i beste Twilight-ånd og å spille gode men misforståtte jedi-riddere i Star Wars, falt valget på Dungeons & Dragons. Som noen sa (jeg husker ikke helt hvem): Det er jo Dungeons & Dragons liksom! Vi bestemte oss raskt for at til første spillkveld måtte vi kjøpe inn grandiosa og cola, bare for å få den rette følelsen.

I ekte dugnadsånd meldte jeg meg frivillig til å være spill-leder, eller Dungeon Master som det heter i original-reglene. Som den med mest erfaring innenfor rollespill var det relativt naturlig at det ble min oppgave å lose de tre unge eventyrerne trygt igjenom D&Ds verden. På den måten ble det en ny opplevelse for meg også, for selv om jeg har spilt rollespill i noen år har jeg aldri vært spill-leder før. Det var derfor med ærefrykt og ganske mye nervøsitet at jeg begynte å forberede meg til første spillkveld.

Jeg satt hjemme med spill-leder boken min, regler og miniatyrer spred utover bordet og forsøkte å lage en intelligent kamp som skulle være både enkel og utfordrende på samme tid da det gikk opp for meg: jeg skal ikke bare lede en D&D kampanje, jeg skal vise noen hvor fantastisk gøy det kan være med penn-og-papir rollespill! Og hvis de ikke liker det så skal det ihvertfall ikke være min skyld ;) Oppgaven var altså større en jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Men prestasjonsangst er ingen hindring, og jeg satte igang med å planlegge rammene for et lite eventyr som de fire eventyrerne kunne begi seg ut på!

Nå når vi har spilt noen ganger kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker det! Det er fantastisk gøy å få lov til å invitere mine venner til å bli med å skape dette eventyret sammen med meg. Jeg kan sitte i timesvis på forhånd og planlegge og kose meg med ting som eventyrerne siden oppdager. Jeg kan lage skattekart, og glede meg til å se ansiktene deres når de finner det, eller finne opp fantastiske karakterer som de kan møte på sin vei. Fantasien får fritt spillerom, og det er nesten som å være seks år og leke eventyr i skogen. Det er kjempegøy!

Så til alle der ute som lurer på om de skal prøve rollespill en gang, eller som vil prøve seg som spill-ledere: det kan absolutt anbefales!

Omtrent annenhver uke møtes vi fire i Chixxors, aka ACGC aka GRGHMML[*] (kanskje jeg forteller historien bak en gang), for å utforske nye sider ved spillverdenen. Jeg gleder meg vilt hver gang. Vi sjekket ut Veums fall over noen uker, men da det ble for surt vær gikk vi over til innendørs terning-rollespill. To erfarne rollespillere (inkludert én gjest) lærer opp tre uerfarne, i Dungeons and Dragons. Vi uerfarne lærer oss helt grunnleggende ting som at GM betyr Game Master, og etter hvert kommer vi kanskje til å huske navnet på de forskjellige terningene og.

Karakteren min heter Groma. Hun er halv-alv, og Paladin. Og det er så kult at hun har et stort to-håndssverd, og jeg bryr meg ikke noe om at alve-kjøpmannen lurte meg da han sa det var nydelige utskjæringer på det. Jeg bærer mitt sverd som har slurvete snirklinger på bare den ene siden, med stolthet.

Legg merke til hvordan jeg helt ubevisst endret pronomen fra “hun” til “jeg” i forrige avsnitt. Sånn kan det altså være å spille rollespill. Endelig fikk jeg prøve det!

[*Vi besluttet naturligvis å gå for den noble betegnelsen Spillpikene]

[Knaskth blogger og Groma kommenterer. Dette synes jeg er hylende morsomt, men har også fått høre at humoren er noe intern]