Spillpikene.no

Jeg liker å diskutere tekst, det har jeg sagt ved flere anledninger. Nå vil jeg ta for meg en anmeldelse jeg selv har skrevet, av et ikke hvilket som helst spill. Anmeldelsen jeg har valgt er hverken spesielt godt eller spesielt dårlig skrevet. Det som fascinerer meg ved den aktuelle teksten er mitt, det vil si anmelderens, forhold til spillet som testes. Link til anmeldelsen jeg snakker om kommer mot slutten av innlegget.

I Style Boutique skal man hjelpe kunder med å finne passende klesplagg.

Det var ikke enkelt å anmelde Style Boutique. For det første er det et spill som tilsynelatende appellerer mest til den stereotypiske utseendefikserte jenta, og jeg er programforpliktet til å motsette meg slike stereotyper. Jeg får behov for å rope banale ting som at ikke alle jenter er slik, verden er grånyansert osv. For det andre er jeg ikke særlig utseendefiksert selv, jeg er en sånn type som hvis jeg har et armbånd på meg ikke klarer la være å plukke på det som var det et fullstendig fremmed element. Jeg hadde altså to tungtveiende grunner til å mislike dette spillet fra begynnelsen av.

Regel nummer 1: Spill med åpne kort. Det er aldri galt å tre synlig frem i anmeldelsen. Personlig synes jeg en god anmeldelse bør inneholde ordet “jeg”, og i noen tilfeller må den det. I tilfellet Style Boutique var jeg nødt til å påpeke min egen innstilling. La meg illustrere med mitt eget sitat i innledningen i anmeldelsen: “Skal jeg være ærlig himlet jeg med øynene da jeg så coveret på dette spillet.” Les mer…

I det siste har jeg testet ut spill på Iphone med stor entusiasme. Og jeg må si at jeg hittil er positivt overrasket!

Det første spillet jeg testet var Bounce On av Team Phobic. Det er et lite “rullendeball” platformspill hvor man styrer en liten rød ball rundt i en relativt tradisjonell 2d platformverden. Som storfan av platformspill så jeg for meg at dette skulle bli kjempegøy. Og det var det.

Den lille røde ballen styres ved å tilte skjermen mot høyre eller venstre og å ta på skjermen for å hoppe. Det fungerer utmerket og føles som en slags blanding av Nintendo DS og PSP. Spillet har en rimelig bratt læringskurve for dem som ikke er vant til å styre ved å tilte skjermen, og jeg brukte selv litt tid på å venne meg til det. Men den tiltalende grafikken og de korte brettene gjorde sitt til at jeg koste meg underveis.

De korte brettene gjør spillet ekstra kjekt å spille på bussen og mens man venter på noen på kafè noe som jo er litt av poenget med håndholdte konsoller. Powerups og achievement hjelper til å holde interessen oppe gjennom spillet og gir enda mer av den gode gamle platformspill-følelsen!

Bounce On anbefales! Det neste spillet jeg skal teste errollespillet Chronicles of Inotia: legend of Feanor av Com2us.