***spoiler alert***

1. Søte spillpike-spøkelser

Disse lages av bokser med godteri (fåes i visse butikker med tegneserier, rollespill og mye annet moro), små sløyfer med dobbeltsidig tape, og isoporkuler. Idé og utførelse: Hedvig

2. Perler og pixler

Perler og pixler er en killer-kombinasjon. I hobbybutikker og enkelte lekebutikker finnes hama-perler i størrelse mini (de tre tilgjengelige størrelsene sees i bakgrunnen). Husk pinsett. Utførelse: Maren

Lim på en magnet, og sett kreasjonen på kjøleskapet. Mario som drømmer om pølse er basert på en illustrasjon av Rune Markhus s. 40 i Dataspill utgitt på Cappelen Damm 2011 (obs: skjult egenreklame!!). Utførelse: Maren.

Litt flere varianter. Sidenummer får dere finne selv denne gangen ;)

4. Reisespill

Dette håndlagde reisespillet passer perfekt oppå klaffbordet på flysetet foran deg og et stk hyggelig reisefølge. Kan du gjette spillet? Svaret er under.

Backgammon the Spillpikene version. Idé og utførelse: Hedvig

5. Strikk noe fint!

Velg et strikkemønster med morsomme farger, og bytt ut mønsteret med egendesignet spill-motiv. Eller vær tradisjonell med Arne & Carlos' gratis strikkemønster. Her: Space Invaders, selvfølgelig. Idé og utførelse: Solveig, Marens snille mor.

Samme genser som ovenfor, bord nederst.

 Om du derimot har ti tommeltotter

Vanskelighetsnivå på de fem julegavetipsene ovenfor går fra Novise til Nightmare. Hvis du virkelig ikke klarer å bruke fingrene til noe kreativt, kan du jo velge denne varianten: Finn frem hans/hennes gamle Game&Watch-spill fra loftet, og sett i nye batterier...du kommer til å gjøre noen veldig, veldig glad!

]]> http://spillpikene.no/fan-art/julegavetips-kreative-gamere/feed/ 2 http://spillpikene.no/fan-art/spillstrikk-del-1/ http://spillpikene.no/fan-art/spillstrikk-del-1/#comments Mon, 14 Nov 2011 08:09:58 +0000 Maren http://spillpikene.no/?p=3328 I forbindelse med lanseringen av Dataspill, møtte jeg på Nina som hadde designet denne fabelfantastiske genseren. Ble noen flere misunnelige nå? Kanskje har du også noe spillstrikk liggende som du har lyst til å vise frem? Send oss på post [a] spillpikene dot no.

Design: Nina Aalstad
Strikket av: Inger Marie Aalstad

Jeg huket tak i kvinnen bak maleriene, Inna Hansen, og fikk e-postadressen hennes. Hun har en utdannelse innen illustrasjon og er nå førsteårs kunsthistoriestudent. I et e-postintervju forteller Inna om bakgrunnen for bildene som var utstilt, prosessen fra idé til bilde, og om hva dataspill betyr for henne:

Inna:

Utstillingen som var på NGAs prisutdeling var laget spesifikt for anledningen. Jeg er en spillentusiast og har stor interesse av å ta for meg spill som kunst. Mange kunstnere har kommet med tunge og alvorlige påstander om at spill blir undervurdert i kulturell sammenheng. Mange har kommet med kritikk til at “kultureliten” synes det digitale interaktive mediet ikke har noen plass i “høykulturen”. Ut i fra denne debatten, ville jeg lage en utstilling med en litt annen vinkel om samme temaet. Utsillingen tar utgangspunkt i hvordan spillerne ser på spill.

Formspråket man som spiller opplevde som barn blir tatt opp her, derfor er retro et tema. Bildene skulle skildre de tingene de aller fleste av oss holdt nært hjertet. Det ikoniske designet til NES-en blir til et klassisk stilleben, et motiv fra Space Invaders blir malt i tradisjonelt media og satt i gullramme. Tanken var å binde det spilleren ser på som klassisk mot det folk flest kan forbinde med klassisk kunst. Resten vil jeg la være opp til individuelle oppfatninger hos seeren. Det er litt av moroa ved å stille ut.

Under prosessen med dette prosjektet tenkte jeg mye på at jeg helst ikke ville kopiere noen. Altså lagde jeg egne “Space Invad0rs” og “Ast0r0ids” osv. Billedbruken skulle være tydelig og man skulle kunne ta poenget i det visuelle uten å nøle, men jeg ville unngå å bruke designene fra de faktiske spillene.

Jeg må innrømme det var ganske gøy å sitte og designe pixel-art med blyant og fetstifter. Men det var visst langt mer arbeid å male “3D pixler” i perspektiv enn jeg hadde tenkt meg på forhånd. Favorittdelen av prosjektet var faktisk NES-bildet. NES-en var satt opp på en klassisk og høytidelig måte med fløyelsduk og lyssetting. Den var malt med kniv og jeg tømte mange tuber med maling på den platen. NES-en stod veldig fint på barkrakken som stilleben, men måtte ned igjen fra krakken ettersom jeg er redd for NES-ens velvære.
Spill og kunst er de to store interessene som jeg alltid har hatt. Og det virker som de kolliderer stadig mer med hverandre i min verden. I tillegg til det nostalgiske aspektet er dataspill et spennende digitalt medium som bare venter på å bli utforsket. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å jobbe i spillbransjen, med konsept og visuell utførelse. Faktisk så har jeg noen spillprosjekter på gang, og til neste år ønsker jeg å delta med eget spill på NGA. Kanskje det blir både game-art og art-game.

En stor takk til Inna Hansen for e-postintervjuet, og for tillatelsen til å gjengi bildene hennes her på Spillpikene.no.

Takk for gaven Maren! Den var enda bedre en jeg la merke til  ved første øyekast :)

I tillegg til finfin pikmin-te har jeg også utforsket nye måter å gjenskape pixel kunst på. Da jeg i vår kjøpte meg en ny iphone fant jeg fort ut at jeg trengte et deksel (spesielt siden den forrige telefonen knuste etter et noe uheldig møte med flisene i gangen..). Som en ekte nett-nerd startet jeg prosessen med å søke på internett, og fant fort ut at noen hadde produsert et iphone deksel hvor man selv kan brodere mønster i korssting! Et perfekt deksel for en som både er spill- og håndarbeidsnerd! Dekselet ble bestilt og etter tre uker befant det seg plutselig i postkassen min. Med nål, tråd og instruksjoner for å lage atari logoen! Perfekt tenkte jeg og lage noe helt annet. Under kan du se bilder fra start til slik dekselet ser ut nå. Jeg tror kanskje jeg må ha med noe mer, men jeg står litt fast i forhold til hva. Forslag mottas med takk!

Grete Halvorsen er kunststudent, og skrev for ca halvannen måned til oss og ba om å få bruke mottoet vårt som tittel på et verk. Vi svarte at som hovedregel lar vi alle sitere mottoet vårt/undertittelen vår, så lenge det kommer tydelig fram at referansen er Spillpikene. Ikke så uventet ble vi også veldig nysgjerrige på prosjektet, og Hedvig foretok et lite e-postintervju. Her følger en mildt redigert versjon av e-postintervjuet:

Hedvig:

Kan du beskrive oppgaven din for leserne våre?

Grete H:

Oppgaven er den siste eksamen på første året av en bachelor innen kunst og design ved Høgskolen i Oslo. Tema er valgfritt og siden jeg alltid har vært lidenskapelig opptatt av datagrafikk ønsket jeg å ha dette som utgangspunkt  for å løse oppgaven. Jeg har ofte brukt en kombinasjon av analogt og digitalt arbeid i min kunst tidligere. Da begynner jeg med et analogt arbeid som jeg bearbeider digitalt for å skape et nytt uttrykk. Jeg ønsket å utfordre meg selv i denne oppgaven, løsningen ble da å gå motsatt vei. Ta utgangspunkt i datagrafikkens teknologi, hvordan den er bygd opp, for så å ta den ut av skjermen.

Problemstillingen min ble: Hvordan jobbe med rastergrafikk utenfor skjerm?

Tanken bak oppbyggingen av rastergrafikk er ikke like ny som teknologien. Om vi tar rastergrafikk ut av skjermen, blir det mosaikk. Mosaikk er begrepet brukt til å beskrive kunsten å konstruere mønster eller bilder laget av for eksempel små biter marmor, polert stein eller glass. De tidligste funnene av mosaikk er omtrent 5000 år gamle fra oldtidsrike Sumer, i det nåværende Irak.

Jeg var innom mange ideer og løsningen før jeg smalnet veien inn til å bruke geometriske former og fremme den nostalgiske følelsen ved pikselkunst. Pyramide-formen kom mens jeg satt å skriblet ned geomtriske former. Det gikk opp ett lys når jeg så at om du vender en pyramide slik at du kun ser to av sidene kan de fungere som en firkant. Og da kan du ha ett bilde på ene siden og et helt annet om du vender den 180 grader.

Jeg vil utfordre betrakteren. Det er mange som er veldig passive i måten de betrakter kunst på. De ser kun det som er fysisk foran dem og tenker ikke mer på det. For dem som bruker tid og tanker på kunsten er det gøy å servere en liten aha-opplevelse.

Jeg kunne lage to bilder i ett og likevel bruke rastergrafikk som utgangspunkt. Etter å ha testet konseptet i Google SketchUp og testet det fysisk med pyramider i papir, var jeg overbevist om at dette var det som skulle bli mitt produkt.

Resultatet ble et stort bilde (ca 85 x 95 cm) som er bygget opp av små pyramider laget av papir.

"Do, die, retry" av Grete Halvorsen. Tittel lånt fra Spillpikene.

Alle bilder er gjengitt med tillatelse, og fotografert av Grete Halvorsen.

Hedvig og jeg har travle dager, og tenker stadig at vi burde blogge mer. Heldigvis har vi mulighetene til å kalle inn gjestebloggere, og det har vi endelig gjort nå, de kommer til å stille opp.

Min unnskyldning:

Jeg har virkelig hatt det altfor travelt til å blogge! Jeg tenker på alt jeg har hatt å gjøre de siste par månedene og føler meg som Faith i Mirror’s Edge som har spurtet gjennom dagene. Ingen har blitt slått ned av meg, da. 100 % jobb + bryllupsplanlegging + innspurt på bokprosjekt er ikke småtteri. Noen ganger har jeg sagt ja til ting jeg absolutt ikke har tid til også, som å skrive om et portalbasert spill for et litteraturtidsskrift. Akkurat som om jeg kan skyte et par portaler i veggen og så få utnyttet tiden min litt bedre ved å springe gjennom dem. D’oh.

Dette lover jeg:

Ting jeg skal gjøre når jeg får tid, må bare få boka ferdig skrevet:

1. Annonsere hvem som vant konkurransen om beste fakta fra dataspillhistorien.
2. Skrive ferdig noen betraktninger om Fable 3, begynte å skrible dem ned i romjula.
3. Skrive ut et spennende e-postintervju med en kunststudent som lånte mottoet vårt til et verk (Do, die, retry).

Dessuten må jeg aldri glemme at jeg alltid har plass i løpet av uka mi til å vise frem for eksempel fin fan art som jeg kommer over, som nedenfor.

De stjålne juvelene:

Jeg kom tilfeldigvis over noen fantastiske kreasjoner av designerne Mike & Maaike. Her er hva de skriver om dem:

An exploration of tangible vs. virtual in relation to real and perceived value.
–
Using Google Image Search, we browsed through some of the most expensive and often famous jewelry in the world, the low-res images we found were stolen, doctored, then transferred to leather, creating a tangible new incarnation. With the expense and intricacy of the jewels stripped away, their essence and visual intensity are extracted.

Les resten av omtalen deres og se flere bildet på hjemmesiden til Mike & Maaike.

• Jeg flirte en del av at toastmasterne truet med å spille lydeffekter hvis man gikk tom for taletid, eller når talen rett og slett mistet livet (og måtte avsluttes). De gjorde heldigvis aldri alvor av det.
• Den pensjonerte spillpiken Linn lagde følgende fantastiske bilde i hodet mitt under sin takk-for-maten-tale: en kokk som ikke kan komme ut og hilse på gjestene fordi han egentlig er et flammeblåsende monster som må holdes skjult selv om han lager nydelig Créme Brûlée. Senere fant jeg ut at kokken var en gamer han også.
• Vi fikk mange fine gaver, og her må jeg absolutt nevne spillpike-Hedvig sitt håndlagd reisespill.

Når det er bryllup er det lov til å være cheezy. Premiene i bryllupsmiddagen var det vi som vant, et hjerte og en nøkkel til...mitt hjerte, selvsagt!

Påsketvillinger. Når man er liten og skal tegne tøffe fyrer blir fyrene ekstra badass hvis de røyker.

P.S: Rad Crew har fått med Spillpikene på mer nerding, i den siste podkasten deres snakker jeg litt om livet som spillanmelder, og mimrer nostalgisk over mitt første anmeldereksemplar.

Tidligere denne uken hadde jeg en samtale med veldig hyggelig rollespillentusiast. Vi snakket om D&D og jeg lengtet tilbake til über glade Spillpike-dager. Han foreslo for meg at kvinner og menn har helt ulike måter å spille på og jeg måtte lese en fabelaktig artikkel om det. Jeg kan ikke hjelpe for å alltid være en smule skeptisk når en mann sier slike ting og sparte på denne “artikkelen” til å leses på bybanen på vei til jobb. Jeg forventet meg litt øyerulling og risting på hodet – men istedet ble det en LMAO-opplevelse midt blant morgengretne Bergensere på vei til jobb. Det er en fortelling om to jenter som hadde en utrolig morsom, urovekkende og relativt flau opplevelse med en mannlig DM. Et utdrag:

Then he had us roll for breast and penis size. Not both, obviously. Vincent, first in line, looked as embarrassed as Spider and I felt, and tried to duck the issue. Michael ended up giving a long speech about how he only put this in character creation because players asked him to. It didn’t seem to dawn on him that he should probably alter rules if players didn’t want to determine their character’s sex characteristics.

Vincent eventually rolled to shut him up, and Spider and I did as well. He got really apologetic about my character having a B cup, as she was also 6 feet tall. I pointed out that my character wouldn’t want anything getting in the way of her warhammer anyway. He looked skeptical.

For hele fortelling les The Worst Dungeon Master Ever. Når det gjelder temaet og at menn og kvinner rollespiller annerledes – er jeg ikke overbevist at dette var det beste eksempelet. Men morsom lesing – det var det definitivt!

Latter nr. 2

Strumpet (min kjære søster) sendte meg denne fine filmen! Den var morsom og egentlig ganske godt laget. Den handler om en WoW-spiller som går til en psykolog for å bli kvitt hans spillavhengighet. Den er morsom og kommer med mange gode poeng. Enjoy!

Har du en god fortelling? Send den gjerne inn til vår fan art konkurranse! Fortellinger er selvfølgelig inkludert der!

Først holdt Hedvig en nydelig presentasjon om fortellinger i World of Warcraft på Biblioteket i Bergen med “En Gnoms bekjennelser”. Hedvig forførte alle i senk med sin kunnskap og entuasiasme. Hun har en så stor entusiasme for “lek” at du bare har lyst å spille etter å ha snakket med henne. Hedvig fokuserte på hvilke fortellinger World of Warcraft er bygget på, hvordan verden er bygget opp og om en av hennes favoritt fortelling-opplevelser i WoW, Smiling Jim (spoiler alert).

Hedvig: Målgruppen for foredraget var folk som ikke har veldig god kjennskap til spill og spillenes verden. Derfor var det veldig kjekt å få drive med litt god, gammeldags spillformidling og prøve å formidle noe av den gleden og entusiasmen jeg føler for spill.

Senere på dagen hadde Hedvig og jeg en presentasjon sammen på Press Play utstillingen. Så utrolig magisk det var å presentere i et slikt rom. Jeg har veldig lyst å gjøre det igjen! Alle satt på gressmatter og vi fikk bruke den ene skjermen til filmer og PowerPoint slides. Estetisk tror jeg dette fungerte veldig bra. Det er noe eget å snakke om historiefortelling i et rom som bobler over av spillreferanser og lekenhet.

Vi følte det gikk kjempe fint! Hedvig fortsatte sin presentasjon av fortellinger i World of Warcraft og jeg kom med en liten gruppe machinima filmer som skulle vise frem de ulike fortellingen som kommer ut av spilling. Hun nevnte også kompleksiteten med fortellinger og spill. Alle spill er ikke nødvendigvis en fortellingen, men det betyr ikke at ingen er det. Er for eksempel Tetris en fortelling om kvinnefrigjøring?

Men først – en dokumentasjon av lekende humor med en dance-off mellom Guild Wars og World of Warcraft.

Og så videre til fanfiction – det å faktisk videreutvikle fortellingen i spillet med en film.

Var ikke den utrolig?! Vinner på Blizzcon i år. Men her trengte jeg litt hjelp fra WoW eksperten, Hedvig til å forklare selveste storyline. Det var forbi min lille Level 46 Priest sin forståelse.

Og så hva er det som skjer når mediumet blir en egen kunstform, eller noe liknende. Skal jeg være ærlig husker jeg ikke helt hva jeg sa om den neste filmen. Det var noe om hvor fantastisk denne filmen tar ut 3 D effekten fra WoW og gjør den om til 2 D – eller som en bokfortelling vi får nyte. Men mest av alt viste jeg denne fordi jeg er så utrolig glad i den.

Hedvig: Jeg hadde ikke sett denne før og ble fulstendig forført av estetikken og symolikken som er brukt! Jeg fikk også utrolig lyst å spille Super Paper Mario igjen.

Neste ble utenfor WoW-verden. Jeg syns denne er så god fordi den er laget i Grand Theft Auto – men handler ikke i det hele tatt om den rike fortellingen som er bygget inn i spillet. Og det gjør den bare sååå spesiell syns jeg.

Og så måtte vi avrunde og avslutte med noe alle forstår, enten de er gamer eller ikke. Det er når noen har skapt en god fortelling av et spill som har nærmest ingen fortelling.

PS. Slutten må sees!

Og det var det!

Vi vil så gjerne takke Press Play – utstillingen og Bergen Offentlige Bibliotek for muligheten til å dele litt av vår lidenskap for dere og deres publikum!

Som i fjorsommerens musikkvideo handler denne om forholdet mellom spill og virkelighet. I en parallell virkelighet til vår egen kunne Spillpikene vært et band, som spilte på virkelige instrumenter, og ikke med håndkontrollere. Men hva slags musikk ville vi ha spilt? Ikke vær redd for å legge ved lenke.

Foto: Min søster tok en tusj og tegnet Commander Keen…

...på et bærenett til skolebøkene sine på campus.

Commander Keen-serien startet som spill for DOS på 90-tallet. Les mer i Wikipedia-artikkelen.

Alt fra hvordan den egentlig skulle hete Puck-Man (men noen ble redd at rebelske amerikanske ungdommer ville forandre P’en til F) og Google sin suverene homage i går og idag (obs! Banneret er spillbart!).

Spill Pac-Man her (flash).

Foto: Lånt fra CNET artikkel http://news.cnet.com/2300-11386_3-10003510-2.html?tag=mncol;txt

Vi gratulerer med dagen og YouTube-feirer bursdagen:

Denne herlige fanboyen har et 3 minutters foredrag om historien av Pac-Man.

Og husker dere Videogame Theatre sin fabelaktige fortelling om Pac-Man? Den er en av mine favoritter.

Og la oss ikke glemme disse galningen som prøver seg på Pac-Man “in real life”. Jeg og en god venn gjorde en avtale om at hvis vi noensinne ble så spill- og netthipster-frelst at vi gjorde en slik stunt ville vi riste det ut av hverandre. Men jeg må innrømme – i dag er jeg veldig fristet å arrangere en Pac-Man-RPG på Torgalmenningen. Er du med?

Og sist – men for all del ikke minst. “Don’t do drugs in space” som er et forsøk på å gi Pac-Man en narrativ fortelling (via Kotaku).

Hva er din favoritt Pac-Man-fortelling?