Min søster tok en tusj og tegnet Commander Keen...

...på et bærenett til skolebøkene sine på campus.

Commander Keen-serien startet som spill for DOS på 90-tallet. Les mer i Wikipedia-artikkelen.

Utstillingen "Press Play" om kunsten i dataspill åpner september 2010 i Bergen

Samme dag holdt Spillpikene representert ved Linn og meg foredrag på Bibliotekdagene i Bergen, om dataspill. Jeg har sjelden møtt en gruppe mennesker som er så lærevillige og interesserte som disse bibliotekarene.

JoinGame-workshop IX som jeg hadde den ære av å være med på å arrangere i Oslo sist uke, ble en fin dag. Hvis det er noen som lurer på hvordan de skal få oversikt over hva som rører seg i spill-Norge, så er det bare å dra avgårde på en JoinGame-workshop. Notatboka mi var full av interessant nytt om smått og stort. Neste workshop ser ut til å bli i Bergen, tilknyttet nevnte dataspill-utstilling på Permanenten. Skal du kikke på hjemmeside for workshopen må du registrere deg som medlem.

En Metropolis-aktig plakat for JoinGame denne gangen

Som om jeg ikke har reist nok de siste to ukene, så var jeg også en tur innom Malmö. Her er hva jeg fikk øye på fotgjengerfeltet i Västra Hamnen:

Spillpikenes Street View: nå også i Sverige. Space Invaders.

Grim Fandango: Casablanca for de døde

Det er fordi en skilpadde er min venn

Sett noe spillnostalgisk i gata du også? Send oss bilde på post [a] spillpikene.no da vel :)

Neste dag var Tegneseriens dag, noe som gjorde det til en dobbelt fin anledning å stikke innom en av byens hovedkilder for nerdete ting. Tegneseriens dag er nemlig kostymedag på slike steder. Ekspeditøren som var kledt som Død fant frem en blank, tung boks til oss. Vi var forberedt på å måtte betale dyrt, men prisen viste småmynt, og vi flirte da vi leste om innholdet i pakken. “Det er jo bare en håndfull steiner og et tre-brett, jo”. “Joda,” sa ekspeditøren og så litt usikkert på oss. Jeg komplimenterte henne for kostymet, hvorpå hun påpekte at det var tre Død i lokalet akkurat da, men at det var jo bra siden hun jo skal være på mange steder samtidig. Jeg samtykket i det, og min kjære og jeg kunne deretter  dra avgårde med en mystisk boks med Go.

I Lyon sitter en venn av oss som elsker Go. Han ville mer enn gjerne være vår distanseveileder over nettet, men anbefalte oss først en bok. Vi fnyste og gikk til YouTube, og spolte over den lange introen i videoen som begynte med noe a la “A thousand years ago, Go was..”. Vi skjønte såpass at i Go er temaet Liv og Død, og har et helt annet tenkesett enn sjakk. Kult, tenkte vi. Vi hoppet til den praktiske biten. Den ene regelen etter den andre ble lekset opp. Min kjære og jeg vekslet blikk, og tok en kjapp avgjørelse. Planen vår ble å starte med de enkleste reglene, og avansere etterhvert.

De svarte Go-steinene ligner på halstabletter

Jeg husker godt den første tilbakemelding fra vår veileder i Lyon, etter at vi hadde sendt et foto av den første Go-runden vår. “Absolutt ikke verst til å være nybegynnere,” sa han. Og så delte han noen triks vi ikke hadde tenkt på. Vi spilte mer, og vi likte Go. Eller, den enkle versjonen av Go. Det hendte en av oss sa: “Lurer på om andre spiller det på denne måten?” Da svarte den andre: “Hvis dette ikke er Go, har vi funnet opp et veldig morsomt spill.”

Men så ble jeg skikkelig god. Eller min kjære ble dårlig, jeg vet ikke. Uansett vant jeg stadig vekk. Sannelig slo det meg ikke bare én gang at jeg burde bli med i konkurranser, så god som jeg var. Men det var jo litt merkelig. Hvorfor skulle Go ligge så lett for akkurat meg?

Vi hadde skjønne rødvinskvelder i solnedgangen med Go-brettet, og olivenfatet ved siden av steinskålene. Men på et punkt skjønte vi at vi ikke kunne lure oss selv lenger. Dette var ikke Go. Når vi innimellom dobbeltsjekket regelheftet fant vi jo aldri det vi lette etter. Vi hadde lagd våre egne, underfundige regler. Vår venn i Lyon kom til slutt med den knusende bekreftelsen: “Det første omgangen deres så jo riktig så bra ut. Men så ble det rarere og rarere. Jeg skjønte ikke så mye av det, egentlig.”

Akk! Spillgleden vår døde. Go-brettet og steinskålene støver ned på toppen av bokhylla nå. Jeg savner så sårt et spill for to, som ikke har for vanskelige regler. Noen som har forslag? Eller kanskje det finnes noen som vil troppe opp med privatundervisning i Go?

A virtual easter egg is an intentional hidden message, in-joke or feature in an object such as a movie, book, CD, DVD, computer program, web page or video game.

Kilde: Wikipedia.

Noen som har tips til andre artige påskeegg?

1. Hva spiller vi nå?

Maren: Jeg har spilt Heavy Rain en stund, og sjelden har jeg prøvd et såpass handlingsbasert spill med større gjenspillingsverdi. Nå har jeg kanskje fått med meg alle de alternative vendingene jeg har lyst til å se også…

Fun fact I: Denne Xbox-kontrollen har vært eid av to Natt&Dag-spillredaktører.

2. Hva leser vi, eller vil vi anbefale å lese nå? (spillakademisk eller spilljournalistisk tekst)

Maren: Manifestet til Giron Killen er spennende: The New Games Journalism.  Ellers skal jeg om ikke lenge lese Rannveig Revehaugs dataspillprosabok IRL, den virker interessant. Det er andre prosaboka fra Flamme Forlag om dataspill, den første var MEPÅNO. Kudos til Flamme Forlag for spennende satsing.

Fun fact 2: Skrikende gul PSP = The Simpsons-versjon

3. Favoritt spill-lenke akkurat nå?

Fun fact 3: Musa på bildet er en Raptor Gaming M2. Alt Nintendo-hardware har kun hatt en eier, dvs nåværende.

Snø på sopp i Trondheim

(sjekk linkene for fine CH-filmer med spillrefleksjoner)

Et meget blurry bilde av Tetrisguden og hans venstre og høyre hånd

Dungeons and Dragons med terninger

Rollespillterningene mine oppå...ja, ser du det? Krabbetåken, vel!

I 2009 debuterte Hedvig som Game Master og ledet oss gjennom mange minneverdige kvelder med rollespill. Linn, Marianne, jeg og Knaskth (Hedvigs utkårede) trillet til kamp mot håndmalte edderkopper, dverger og skjeletter. Selv om jeg ikke alltid husket alle de kule triksene som min menneske-Paladin kunne, og derfor måtte lese iherdig på jukselappen min nesten hver gang jeg skulle bruke terningene, så var det rett og slett magisk å leve seg inn i rollen.

Rollespill på gamlemåten er noe jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Problemet for mange som har lyst til å prøve rollespill tror jeg er at de ikke kjenner noen å spille med. Så da er vel bøygen å ta seg en tur på en rollespillfestival alene. Jeg er sikker på at det er verdt det.

En blogg oppstår i mars

Spillpikene.no ble til. Og hvorfor skulle vi ikke ha en blogg sammen?

Bloggen vår ble offisiell i april 2009.

Vi er fire dyktige jenter med over middels interesse for spill, vi liker å skrive, og liker å bli lest. Dilemmaet for oss har vært hvor mye tid en skal bruke på ubetalt arbeid. Min erfaring er at så lenge det er noe jeg ikke MÅ gjøre,  så klarer jeg alltids å finne tid til det, kun fordi det er moro.

Vi har hatt alt fra forskrekkelige høye antall med treff på bloggen vår, til antall treff en ikke får like stort forventningspress av. Begge deler har sine fordeler. Noen høydepunkter i treff-statistikken er matkonkurransen vår, og spillkritikk-innlegget. Her har selvsagt twitter spilt en viktig rolle som formidlingskanal. Jeg er stolt av hva vi har gjort på bloggen. Og jeg setter veldig stor pris på alle dere som retweeter innlegg, som legger igjen kommentarer, eller som bare leser i ro og mak.

Å fullføre en mastergrad

Min masterpresentasjon på UiB i juni

Både Hedvig og jeg har fått mastergraden vår i medievitenskap i år, så nå har alle fire spillpiker  avleverte masteroppgaver om spill. Jeg håper Hedvig vil skrive om oppgaven sin her, slik som jeg gjorde. Men faktum er at dette nok gjør Spillpikene til den spillredaksjonen med mest kvalifisert og relevant utdanning i hele Norge. Men tjene penger på bloggen? Pøh, vi bader i penger ( <– ironisk).

Dataspillinteresserte ut i lyset

Én artig følge av spillkritikk-innlegget mitt var at ressursnettverket JoinGame ønsket å ta opp igjen debatten på en workshop. Jeg fikk være med på å arrangere workshopen i Bergen, og det var en fin erfaring. Mest givende var likevel å møte en hel drøss med dataspillinteresserte folk som jeg bare hadde lest om, eller observert signaturen eller nicket til. Jeg gleder meg til å være med JoinGame på kommende workshops.

Jeg har vært på en del litteraturarrangement opp gjennom tidene, og et fellestrekk med JoinGame-workshopen er at folk setter så stor pris på å møte hverandre. Både bøker og dataspill nytes ofte i enerom, desto artigere blir det nok da å finne meningsfeller ansikt til ansikt.

Nød lærer spillpiker å spille WoW

Hovedkvarteret til Spillpikene har vært Bergen, men i høst måtte vi skille ut og opprette et lite kontor i Trondheim. Dette brakte spillkveldene våre inn i lunefulle World of Warcraft. Vi er foreløpig rundt level 10, og strever stadig med å lære oss snarveiene. Som i D&D er Hedvig vår guide, og dessuten er hun vår rike bestemor i Azaroth som sender oss gull fra sin akk så mye mer imponerende andre karakter.

Vi spiller WoW for andre gang, samlet i Bergen. F.v.: Linn, Hedvig, Maren, Marianne.

Til slutt

Men jeg kan ikke skrive et slikt innlegg uten å nevne minst to gode dataspill fra i fjor, kan jeg vel? To spill jeg bringer med meg inn i 2010 er Machinarium og Uncharted 2. Machinarium fordi det minner meg om alt som er bra med pek-og-klikk, og det samtidig er nydelig å se på og lytte til. Uncharted 2 fordi det er som å spille en eventyrlig actionfilm.

Godt nyttår folkens! Og som Neil Gaiman sier i nyttårstalen sin: “And I hope, that somewhere in the next year, you surprise yourself.”

Betingelsen for diktkonkurransen var at hvert dikt skulle inneholde ordene “spillpike” og “popcorn”. Etter mye om og men ble juryen enige om hvem av alle innsenderne som hadde de mest velkomponerte linjer:

1.plass: Banglaprindia. Gratulerer med nye sopptøfler!

Spillpikene er her
feir med popcorn og dessert
og gjestene som er til stede
er alle spillfigurer vi vil hedre!

ved et uhell knuser bordet
for Donkey Kong ville ha ordet
Pac Man ville ikke vente
så Link som mat han gikk for å hente

Spillpikene er her
feir med popcorn og dessert
og gjestene som er til stede
er alle spillfigurer vi vil hedre!

Lara Croft skjøt Pikachu
for hun fikk støt, til sin store gru
Sonic sloss med Mario
for hvem hadde samlet mest mynter tro?

Spillpikene er her
feir med popcorn og dessert
og gjestene som er til stede
er alle spillfigurer vi vil hedre!

2.plass: Andreas. Gratulerer med fin Yoshi!

Ei irregulær ode til gamer-jula

I desse juletider så tradisjonsrike,
kven vil ei vere ei spillpike?
Jólemat, og kanskje popcorn?
Det kan me alltid like!

Når snoen fell, og snømenn frys,
lettare illuminert av joletrelys.
Sit snille piker innandørs,
og til spele-univers innbys.

Mushroom Kingdom eller Hyboria,
Coruscant og Arcadia.
I Azeroth er lysa tent,
frå Noreg til Australia.

Me ynskjer deg ei glad og heilag jul!
Spel med måte, men ha LITT familiejul.
Fanboy eller fangirl, kos deg mykje!
Medan englar dalar ned i skjul.

3.plass: Hege Anita. Gratulerer, det kommer Pocky i posten.

Spillpikene har det gøy
med terninger, kort, konsoller og spill med støy.
De blogger og deler spennende stoff på nett
man trenger ikke kino og popcorn for å ha det fett.
Det er bare å stikke innom bloggen om spill
det er som å bli bitt av en basill ;)

Behørig takk

Vinnerne kontaktes på e-post. Vi takker for alle bidrag, og må igjen ta hatten av oss for våre leseres kreativitet. Men ett vil vi si, og det er at vi ble litt flaue over all rosen. Ikke for det, vi vet at vi er best, men vi hadde håpet at noen kjente oss godt nok til at de turte å tøyse litt med oss. Vi har da selvironi.

Det mystiske diktet

Rett før nyttårsaften banket det på døra, det var en tynn nisse med skjevt skjegg som leverte et ark til oss. Hoho, sa han, dette er fra en slektning av meg. Så dro han avgårde igjen, hostet ganske stygt gjorde han også. På arket sto et dikt som vi synes bør gjengis, til tross for at vi aldri har sett så elendig misbruk av entallsformen “thou”. Før vi presenterer diktet, må vi få ønske dere velkommen til 2010! Her kommer det:

O Spillpikene, Spillpikene, wherefore art thou Spillpikene?
To blog or not to blog is thy mantra
(and also to do, die and retry)
But why, when there is no earthly reward?
What’s in a name and a blog? That which we call a gamer
By any other word and internet-related activity, would smell as sweet.
So Spillpikene would, were they not Spillpikene call’d,
Retain that dear perfection which they owe
and rule
without that title and that blog.
So Spillpikene, doff thy name and thy blog,
and for thy name and thy blog, which is no part of thee
Do, die and retry all for thyself.

- With kind regards, Shakespeare’s popcorn-loving sister