Lånt fra CNET artikkelhttp://news.cnet.com/2300-11386_3-10003510-2.html?tag=mncol;txt

Alt fra hvordan den egentlig skulle hete Puck-Man (men noen ble redd at rebelske amerikanske ungdommer ville forandre P’en til F) og Google sin suverene homage i går og idag (obs! Banneret er spillbart!).

Spill Pac-Man her (flash).

Vi gratulerer med dagen og YouTube-feirer bursdagen:

Denne herlige fanboyen har et 3 minutters foredrag om historien av Pac-Man.

Og husker dere Videogame Theatre sin fabelaktige fortelling om Pac-Man? Den er en av mine favoritter.

Og la oss ikke glemme disse galningen som prøver seg på Pac-Man “in real life”. Jeg og en god venn gjorde en avtale om at hvis vi noensinne ble så spill- og netthipster-frelst at vi gjorde en slik stunt ville vi riste det ut av hverandre. Men jeg må innrømme – i dag er jeg veldig fristet å arrangere en Pac-Man-RPG på Torgalmenningen. Er du med?

Og sist – men for all del ikke minst. “Don’t do drugs in space” som er et forsøk på å gi Pac-Man en narrativ fortelling (via Kotaku).

Hva er din favoritt Pac-Man-fortelling?

He he – litt god søndagsunderholdning.

The Raid er et dokumentarprosjekt startet av Kevin Michael Johnson, som ønsker å formidle den rike kollaborative verden som er World of Warcraft.

Jeg ble først oppmerksom på prosjektet via min fabelaktige WoW-spillende søster. Hun viste meg et intervju Johnson gjorde med Bonnie Nardi, som har skrevet boka “My Life as a Night Elf Priest” (kommer i juni).

A Conversation with Bonnie Nardi.

Diskusjonen handler om hvor rik verden er i World of Warcraft og at fordommene mot dataspilling er helt feil. Ikke noe nytt på disse kanter, men utrolig sjarmerende å høre på en slik entusiastisk samtale.

Gleder meg veldig til å se denne dokumentaren. Den virker sjarmerende, ekte og interessant. Det er også herlig med slike kreative skapere som blogger om prosessen. Som en “teaser”, her er et segment om kvinnelige raidere som jeg syns var veldig bra fortalt:

“The Raid” – Lady Raiders from blue loon films on Vimeo.

Nå må jeg spille meg opp, slik at jeg også kan bli en slik hard ass raider!

Her er Lilly og undertegnede på Ungdomsrommet. Sjekk hyllene som begynner å fylles. Igjen - tusen takk til Kirsti på Bergsala for en splitter ny Wii!

Lilly Vinje som er ansvarlig for Ungdomsrommet kom på besøk, og vi hadde en hyggelig stund hvor vi snakket om spill og alt mulig annet.

Vi er veldig fornøyde med innsamlingen!

Vi fikk bidrag fra Likevel, A Little German, Outland og Hardcore. Om jeg glemmer noen – vær så snill å gi beskjed. Jeg har ikke vært flink nok å holde orden på hvem som gir hva, dessverre.

De fikk alle med seg en Spillpikepremie som var noen perlespøkelser og en nøkkel, som Maren hadde laget spesielt til anledningen. De ble mottatt med stor begeistring!

Marianne kom med Call of Duty: Modern Warfare 2 som hun vant i en konkurranse hos Spillverket. Så pasient Dag, som vi nevnte i forrige innlegg, har fått ønsket sitt oppfylt! Lilly sier at nyheten fremkalte et stort smil.

Hardcore kom med en veldig kul gadget som viste seg å være en mikrofon – ergo ble det intervju. Hør oss på podkast (nederste lenke i saken).

Hardcore intervjuet oss, samt donerte en durabelig bunke med spill. Premiene til de fem første givervillige skimtes nederst (røde perle-spøkelser med enten magnet eller sikkerhetsnål bakpå).

Vi ble også enig med Lilly om at vi må komme til Ungdomsrommet og spille sammen en dag. Det gleder vi oss veldig til.

Selv om vi satte en tidsfrist er det fortsatt muligheter for deg til å sende inn spill. Nytt siden sist – vi tar i mot det meste! Ungdomsrommet har en PC og det de ikke har mulighet for å bruke går til pasientbiblioteket. Men Xbox 360 har de dessverre ikke.

Vi er takknemlige for alle bidrag så langt!

I den anledning vil Hedvig, Marianne og jeg spille brettspill og spise lunsj på Landmark lørdag 13. mars mellom kl. 13 og 15. Hedvig er brettspilleksperten, så jeg lar henne velge ut hvilke spennende brettspilleventyr vi skal begi oss ut på. Jeg gleder meg!

Vi gjør dette hovedsaklig for å gi deg mulighet å levere spill direkte og slippe postavgifter. Vi har fått et spesifikk ønske fra pasient Dag – som ønsker seg Call of Duty: Modern Warfare 2 for Playstation. Er det noen der ute som føler kallet?

P.S.
De 5 første som leverer spill får en bitteliten overraskelse av oss. Hint: Hama-kreasjoner

Siden sist har vi fått inn:

Wii trommesett
Tekken Tag tournament
Band of Thieves
Fifa Football 2004
Devil May Cry 2
Hunter the reckoning. Wayward
Baldur’s Gate. Dark Alliance II
Soul Calibur
NHL 2004
Bohnanza
Ticket to Ride

Stor takk til GameStop, Outland og vår gode venner Chang, Ina og Ingfrid!

Vi gleder oss til å se deg på Landmark på lørdag!

Ungdomsrommet har fått Buzz

Da er BUZZ og Playstation 2 sendt avgårde til Ungdomsrommet! De har fått 1 stk PS2-kontroll, men kunne sikkert trengt en ekstra. I tillegg har vi fått flere gladmeldinger:

Silje Grønli i Electronic Arts har sendt avgårde Dragon Age Origins, FIFA 10, Army of Two 40th Day og Need For Speed Shift J. Dette vil gi mye glede!!

Vi har også fått gladmeldingen fra Kirsti Danielsen at Bergsala sponser Ungdomsrommet med en Wii!

Vi er kjempe fornøyde, og gleder oss til å motta gaver fra deg også.

Og ja, det er flere som har spurt – vi tar så klart imot brettspill også!

Les mer om vår innsamling til Ungdomsrommet og Pasientbiblioteket på Haukeland her.

I forrige uke leste jeg om Kreftavdelingens ungdomsrom på Haukeland Sykehus, som er et nytt fritidstilbud for ungdom for unge med kreft på sykehuset. Det var flere ting som traff meg rett i hjertet. Stor kudos til Kreftavdelingen på Haukeland som husker på ungdommen (og jeg er svært glad at aldersgrensen strekker helt til 35 år). Jeg tenkte også på en samtale jeg hadde med felles Spillpike, Marianne. Vi har begge mye å tenke på for tiden og har funnet et pusterom i World of Warcraft. Vi snakket om hvor herlig det var å ha noe som vi kunne fokusere hele vår konsentrasjon på. For TV … det fungerer bare ikke lenger. Vi trenger noe som holder hele vår oppmerksomhet og vi har ikke sjans å tenke på noe annet enn det vi gjør i WoW akkurat der og da. Vi snakket om hvordan dette var en herlig befrielse og hjalp oss å puste i hverdagen. Jeg tenkte på samtalen når jeg leste om dette herlige initiativet. Jeg tenker at kreft er en stor belastning å ha i hverdagen og i livet – så god underholdning er kanskje en god måte å gi ungdom med kreft litt frihet i en ellers tung og tøff hverdag.  Og jeg så på min Playstation 2 og lurte på hvor mye jeg egentlig spilte på den og lurte på om kanskje den hører mer hjemme på Ungdomsrommet. Jeg sendte derfor en Tweet til Haukeland hvor jeg oppdaget Ungdomsrommet, og fikk positiv respons og kontaktinformasjon til Pasientbiblioteket.

Så tenkte jeg litt mer …

Spillpikene er grunnlagt på idéen om at dataspill kan føre til positive ting. Det er mye med spill som gjør hverdagen bedre, befriende og vakker. Vi er alle fire opptatt av godheten med spill. Hadde det ikke vært naturlig, nå som vi har en blogg og greier, å prøve å samle sammen gamle spill fra våre lesere som vil bidra til å gjøre spillbiblioteket større? Så jeg spurte jentene, og fikk en kjapp entusiastisk “Ja! Og vi kan ….” osv. Jeg tok så kontakt med Pasientbiblioteket og har fått godkjennelse å gjøre innsamlingen for dem.

Jeg fikk også en utrolig sjarmerende e-post fra Lilly Vinje som er Drifts- og Fritidsleder for Ungdomsrommet:

Me har så godt som ingen spel foreløpig, men me har playstation 3 med ekstra håndkontrollar og xboks. Ein pasient har spesifikt gitt uttrykk for at ho ynskjer Buzz (som man visst treng ekstra knappar til) og Singstar, elles har eg ingen konkrete ynskje.

Eg gledde meg til å fortelja pasienten om at de skulle syta for buzz. kjempeflott, sa ho og tusen takk.
 
Nok ein gong – takk, de er snille!

Vi ble jo så klart enda mer sjarmert og giret!

Så kjære leser – vi gir deg følgende oppdrag:

Se i spillhyllen din og se om du har et spill som ga deg et spesielt avbrekk i en hard hverdag. Skriv ned et par tanker om hvorfor dette spillet var så bra og en personlig lapp om hvorfor den betyr noe for deg.

Send spillet og personlig “anmeldelse” til:

Linn Søvig
Aad Gjellesgate 12
5036 Bergen

Jeg lover at det kommer i de riktige hender. Buzz, derimot, skal vi, Spillpikene ta oss av. Denne jenten skal få Buzz med kontroller fra oss. Vi tror det kanskje er verdt en e-postrunde eller to for å få sponsing til et ekstra spillkonsoll også, men foreløpig har Ungdomsrommet  Playstation 3 og Xbox. Jeg skal bidra med en brukt Playstation 2 (uff – høres det litt skrytete ut?), så disse spillene vil også være spillbare.

Vi vil bidra til både Pasientbiblioteket og Ungdomsrommet og har stor tro på at dere vil sende inn mer enn nok til å fylle opp begge!

Vi håper dere også blir bitt av spillgiver-basillen og at disse ungdommene vil ha et rikt bibliotek av underholdning som kan gi dem et avbrekk fra en tung hverdag, og forhåpentligvis oppfordre til tappert å kjempe mot sykdommen.

Den er laget av den brilliante Lagspike som også står bak World of Wokrcraft.

Jeg beklager at vi ikke har delt den tidligere her på Spillpikene.no.

Og en stor hurra til Snorre Bryne som skrev om Machinima rett før jul! En nyhetskanal i Taiwan brukte The Sims til å illustrere hvordan Tiger Woods ble skadet. Utrolig gode og imponerende skills bak denne filmen. Man kan kanskje tenke seg at det oppstår et slikt yrke i fremtiden? A la  “TV2 Nyheter søker The Sims-spillere for machinimaproduksjon”.

Livet i Molleindustria's Every day the same dream er grått og kjedelig og vanskelig å komme seg ut av.

Jeg er en stor tilhenger av Molleindustria, og Every day the same dream skuffer ikke. Spillet handler om å gå gjennom de samme rutinene dag inn og dag ut. DietroVetro beskriver det så flott:

This game might make you feel bad in one second, because isn’t this actually what your boring, miserable life is about? Then the next second it might feel like an inspiration because you know life is about so much more than what this game is portraying. This simple “game” makes you reflect. It’s clever.

Jeg minnes frustrasjonen jeg får fra å spille Ian Bogost’s Airport Security. Men i det spillet var grunnmuren frustrasjon og forvirring, og frustrasjon var en ingrediens i oppskriften i selve spillet. Mens Everyday the same dream bygger kun på kjedsommelighet og oppgitthet som igjen skaper en frustrasjon hos spilleren.

Shattered Keyboard sammenlikner spillet med The Graveyard og Dear Esther (Half-Life 2 Mod).

The Graveyard var så absolutt kjedelig og det er tydeligvis det som er meningen.  Du er en gammel dame som går gjennom en gravplass til en benk og tilbake igjen. Den er vakker men jeg liker ikke budskapet den prøver å formidle. At livet er kjedelig mens man venter på døden? Eller kanskje jeg misforstår? Kanskje det er meningen å provosere meg slik? Hva syns du?

Dear Esther derimot, har jeg ikke mulighet å spille ennå. Har dere? Fra beskrivelsen til Lewis Denby virker den mer litterær enn “kjedelig”. Heller tvert imot. Jeg har aldri vært så inspirert til å spille Half-Life 2 så etter jeg leste den!

Kan du noe spill som bygger på kjedsomhet som en ingrediens (eller spillmekanikk) i spillet?

Om du aldri har hørt om Machinima:

Det blir en uformell kveld der vi viser et vidt spekter av machinimafilmer og snakker litt om hvordan de er laget, kulturelle tendenser vi har lagt merke til og bitte litt om opphavsrettigheter.

Hovedtema i år blir utfordringene med å kommunisere med dataspillets kunstig intelligens for å skape et eget kunstverk, gameplay som narrativ og det sosiale samarbeidet som ofte ligger bak en machinima produksjon.

Bilde brukt med tillatelse fra Olibith

Vi prøver å lage et program som er interessant for de som sier “Machini-hvafornoe?!” og de som sier “Jeg har sett hele Red vs. Blue!”. Og til de tålmodige sjelene som har vært de to siste årene – håper jeg å tilby en mer profesjonell fremføring – dog – kanskje fortsatt litt skjelven i stemmen. ;) Nye filmer blir det iallefall! ;) Og spennende med Chang som har bedre innblikk i hvordan det er å lage machinima.

Programmet ser noenlunde slik ut ved skrivende stund – men vi tar forbehold å endre underveis.

1) Hva er machinima?

Det er foreløpig en universell enighet at machinima begynte med Quake movies, men det er mye diskusjon om filmer laget i sosiale virtuelle verdener som Second Life kvalifiserer som Machinima, fordi det har relativt lite med “gameplay” å gjøre.  Vi reiser litt gjennom tid og spill og avslutter med dagens mangfold.

2) The machine in machinima

Chang snakker litt om arbeidet bak det å lage machinima. Hvordan forholde seg til den kunstige intelligensen innebygget i et dataspill. Hjelpemidler og mods osv. Jeg er like spent som dere! ;)

3) Rettigheter

Vi snakker bittelitt om rettighetene til machinima kunstnere. Forholdet med spillselskapene og musikkselskaper og YouTube osv.

4) Det sosiale samarbeidet og online samfunn bak machinima produksjoner.

Fra http://www.dagbladet.no/kultur/2007/11/29/519731.html

Jeg skal snakke om en gruppe med WoW-machinima kunstnere som samarbeider stadig sammen. Fra helt ulike deler av verden. Hvordan traff de hverandre, hvorfor lager de machinima og hvordan fungerer gruppearbeidet.

Det blir kanskje litt fangirl-aktig til tider. Dette er en kunstform som fascinerer meg. Den uttrykker mye av det jeg føler dataspill kan tilføre vår hverdag- kreativitet, media kunnskap og hacking kunnskap. Den vekker nysgjerrighet, samarbeid og et uttrykk som ønsker å bli hørt/sett/forstått.

Chang og jeg ønsker dere hjertelig velkommen! Vi gleder oss!

Arrangementet er gratis, men øl og vin må du kjøpe selv! ;)

Les mer om tidligere arrangement på min blogg her, her og her.

Det andre har sagt:

Bergens Tidene:

En digital Snarvei til animasjonsbransjen

Virtuelle biprodukt (de glemte å skrive at bilde er tatt av min yngste nevø, James)

WebTV – tidligere MM – spol frem til 14.50.

Studvest

Dagbladet.no

Jill Walker Rettberg