I den anledning vil Hedvig, Marianne og jeg spille brettspill og spise lunsj på Landmark lørdag 13. mars mellom kl. 13 og 15. Hedvig er brettspilleksperten, så jeg lar henne velge ut hvilke spennende brettspilleventyr vi skal begi oss ut på. Jeg gleder meg!
Vi gjør dette hovedsaklig for å gi deg mulighet å levere spill direkte og slippe postavgifter. Vi har fått et spesifikk ønske fra pasient Dag – som ønsker seg Call of Duty: Modern Warfare 2 for Playstation. Er det noen der ute som føler kallet?
P.S.
De 5 første som leverer spill får en bitteliten overraskelse av oss. Hint: Hama-kreasjoner
Siden sist har vi fått inn:
Wii trommesett
Tekken Tag tournament
Band of Thieves
Fifa Football 2004
Devil May Cry 2
Hunter the reckoning. Wayward
Baldur’s Gate. Dark Alliance II
Soul Calibur
NHL 2004
Bohnanza
Ticket to Ride
Da er BUZZ og Playstation 2 sendt avgårde til Ungdomsrommet! De har fått 1 stk PS2-kontroll, men kunne sikkert trengt en ekstra. I tillegg har vi fått flere gladmeldinger:
Silje Grønli i Electronic Arts har sendt avgårde Dragon Age Origins, FIFA 10, Army of Two 40th Day og Need For Speed Shift J. Dette vil gi mye glede!!
Vi har også fått gladmeldingen fra Kirsti Danielsen at Bergsala sponser Ungdomsrommet med en Wii!
Vi er kjempe fornøyde, og gleder oss til å motta gaver fra deg også.
Og ja, det er flere som har spurt – vi tar så klart imot brettspill også!
Les mer om vår innsamling til Ungdomsrommet og Pasientbiblioteket på Haukeland her.
Jeg oppdaget denne machinimafilmen da jeg holdt på å planlegge Machinima Night III. Den er av suveren kvalitet – ufattelig morsom! En mash-up av ulike FPS’er, nettkultur og ikke minst et lite slag mot reality-tvsjangeren. Den inneholder alt jeg liker med machinima, og slutten er bare helt vidunderlig!
Den er laget av den brilliante Lagspike som også står bak World of Wokrcraft.
Like før jul kom Molleindustria ut med et spill som gjenspeiler den grå hverdagens gjentagelser. Eller, jeg sier spill, men jeg vil helst si interaktiv fortelling. Men la oss ikke bli for opphengt i slike definisjoner her.
Livet i Molleindustria's Every day the same dream er grått og kjedelig og vanskelig å komme seg ut av.
Jeg er en stor tilhenger av Molleindustria, og Every day the same dream skuffer ikke. Spillet handler om å gå gjennom de samme rutinene dag inn og dag ut. DietroVetro beskriver det så flott:
This game might make you feel bad in one second, because isn’t this actually what your boring, miserable life is about? Then the next second it might feel like an inspiration because you know life is about so much more than what this game is portraying. This simple “game” makes you reflect. It’s clever.
Jeg minnes frustrasjonen jeg får fra å spille Ian Bogost’s Airport Security. Men i det spillet var grunnmuren frustrasjon og forvirring, og frustrasjon var en ingrediens i oppskriften i selve spillet. Mens Everyday the same dream bygger kun på kjedsommelighet og oppgitthet som igjen skaper en frustrasjon hos spilleren.
The Graveyard var så absolutt kjedelig og det er tydeligvis det som er meningen. Du er en gammel dame som går gjennom en gravplass til en benk og tilbake igjen. Den er vakker men jeg liker ikke budskapet den prøver å formidle. At livet er kjedelig mens man venter på døden? Eller kanskje jeg misforstår? Kanskje det er meningen å provosere meg slik? Hva syns du?
Dear Esther derimot, har jeg ikke mulighet å spille ennå. Har dere? Fra beskrivelsen til Lewis Denby virker den mer litterær enn “kjedelig”. Heller tvert imot. Jeg har aldri vært så inspirert til å spille Half-Life 2 så etter jeg leste den!
Kan du noe spill som bygger på kjedsomhet som en ingrediens (eller spillmekanikk) i spillet?
Torsdag 22. oktober arrangerer Chang og jeg Machinimakveld III på Landmark i Bergen kl. 19.
Om du aldri har hørt om Machinima:
Det blir en uformell kveld der vi viser et vidt spekter av machinimafilmer og snakker litt om hvordan de er laget, kulturelle tendenser vi har lagt merke til og bitte litt om opphavsrettigheter.
Hovedtema i år blir utfordringene med å kommunisere med dataspillets kunstig intelligens for å skape et eget kunstverk, gameplay som narrativ og det sosiale samarbeidet som ofte ligger bak en machinima produksjon.
Her er en morsom liten film laget i 8-bit format, om en D&D-spillkveld. Den beskriver situasjonen godt, og er et fint eksempel på dataspill som et effektivt fortellermedium. Jeg lo godt – håper du gjør det og!
Vi snakker god spilling, filming, redigering og veldig god “voice acting”. Fortellingen er spennende og karakterene troverdige. Dette er ordentlig kvalitets-machinima som beveger seg inn i filmsjangeren.
Serien er filmet i Half-Life 2 – som jeg dessverre ikke har spilt – men MÅ gjøre snart! Det er så utrolig mye bra som kommer ut fra dette spillet – jeg må få utforsket denne verdenen.
Betegnelsen TV-spill begynner å få en ny betydning.
Scene fra Channel 4 program om 1066
Channel 4 eksperimenterer med dataspill og læring. Og det gjør de ved å leke med ulike uttrykksformer innen dataspillsjangeren, ikke typiske simulasjonsspill som vi alle gjesper av.
“Educational games could be a license to print money, or at least something like that,” claimed Taylor. “95 per cent of Channel 4 is funded by advertising, but with broadcast media in crisis and advertising falling things are going to have to change. However, with games there is a lot of potential, with the likes of microtransactions, in-game advertising, syndication and all the other ways.” sa Alice Taylor, Commissioning editor for education hos Channel 4, ifølge MCVUK.
Huh… er ikke det en interessant idé? Kanskje en smule idealistisk – men den er vakker. At dataspill – spesielt lærerike dataspill – skal kunne bidra med inntekter for tv-kanaler som sliter med reklameinntekter. Jeg liker tanken – og jeg liker hva det innebærer for oss som mediakonsumenter.
Du får kanskje lyst til å rulle med øynene og si “jada – drøm videre, Alice!” – men jeg lurer på om hun får det til. Jeg skal iallefall følge nøye med på utviklingen.
Baron Soosdon har laget en ordentlig god sommer “feel good” machinimafilm i World of Warcraft. God sang, fine scener, god redigering og god fortellerevne.
Spillpikene blogger om spill, spillforskning og spillkultur. De er ikke så nøye på å skille mellom digitale spill og andre spill, og møtes rett som det er for å utforske spillverdenen sammen. Kontakt dem på: post [a] spillpikene.no
Siste kommentarer