Scrabble

Påsken er over oss igjen med skiturer, snøstormer,  appelsiner, kvikklunsj og ikke minst: brettspill!

I disse moderne tider kan man jo spille digitale spill nesten hvor som helst, men de analoge har nå en gang sin egen sjarm. De fleste nordmenn har tilbrakt lange timer på hytten med å kaste terninger på storebror i Yatzy, krangle om rådhusplassen i Monopol eller forsøke å skrive ord som “rowbåt” i Scrabble (det er helt sant – min mor forsøkte å skrive rowbåt en gang).

Men det finnes jo mange flere brettspill i verden enn de gamle hyttetraverne. I steden for terningkasting kan jeg anbefale sauekasting i Shear Panic som jeg har anbefalt før, jernbanebygging (prøv å bli bedre enn NSB), eller mordforsøk på gamle menn og deres hunder.  Her følger mine anbefalinger til påskemorro:

Kill Doctor Lucky (and his little dog, too!)

Kill Doctor Lucky

Påsken er som kjent krimtid, og hva passer vel bedre en å starte kvelden med å ta livet av en gammel skrøpelig mann og den lille mopsehunden hans?

Dette spillet er et omvendt Cluedo, hvor spillerne konkurrerer om å drepe Doctor Lucky for å få arve formuen hans. Spillerne beveger seg rundt inne i Doctor Luckys store, mørke herskapshus (strømmen har selvfølgelig gått) og forsøker med ujevne mellomrom å ta livet av den lille mannen ved hjelp av tilfeldige ting de finner rundt om i huset. Jeg klarte for eksempel å ta livet av ham med et bananskall, mens andre har forsøkt med antikke kanoner, høye lyder og dårlige spøker. Mannen er dessverre usannsynlig heldig (navnet har muligens noe med det å gjøre) og unnslipper det fleste drapsforsøk ved å dukke for å plukke opp ting fra gulvet, plutselig falle gjennom hemmelige dører eller stoppe opp for å fundere på noe.

I beste krimånd er det selvfølgelig ikke meningen at de andre skal skjønne at du forsøker å ta livet av den søte gamle mannen. Derfor må spillerne være alene med ham utenfor de andre spillernes synsfelt (på brettet altså).  Utvidelsen ‘And his little dog, too!’ legger rett og slett til hans lille hund.

Pandemic

Pandemic

Dersom mordplaner, herskapshus og små hunder ikke er skummelt nok for deg kan du jo forsøke deg på bioterror, sykdomsutbrudd og andre uhumskheter.

Pandemic er brettspillet hvor spillerne samarbeider for å stanse spredningen av fem verdensomspennende sykdomsepedemier. Spillerne er spesialister i Boston, og i det spillet starter ser man fem sykdommer som bryter ut på tilfeldige plasser rundt om i verden. Spillernes oppgave er å begrense sykdommene, finne kurer til dem og hindre en verdensomspennende pandemi.

Til tross for det noe dystre temaet er dette et artig spill, med mye god spilldynamikk. Det er et samarbeidsspill, noe som har blitt relativt populært de siste årene. Her samarbeider spillerne om å nå mål i spillet, og det er ingen vinner/taper blandt dem. Ved hjelp av kort, smarte strategier og litt tilfeldigheter kan spillerne finne kurer og begrense spredningen av de fem sykdommene. Spillet er ganske lett å lære, og passe for både nybegynnere og de mer erfarne spillerne.

Det finnes også en utvidelse som gir flere sykdommer, endrer spredningsmønsteret til noen av sykdommene og gir en av spillerne muligheten til å være bio-terrorist.

Agricola

Agricola

For dem som synes både påskekrim og sykdommer er dårlige temaer for brettspill kan man alltids ty til bønder! Det er jo svært populært for tiden, folk får til og med sparken fordi de bruker for mye tid på sine virtuelle bondegårder.

I Agricola konkurerer spillerne om å utvide gårdshuset sitt, lage barn, fostre opp husdyr og dyrke mark. Alt det et ekte liv på landet handler om altså. Spillerne utvider og dyrker for å samle seierspoeng som de senere kan bruke til å kjøpe utstyr til gårdene sine. Den som har flest seierspoeng ved spillets slutt vinner både bondegården, halve kongedatteren og hele grisefarmen.

Agricola er et godt brettspill med god stemning, gode spillmekanismer og forseggjorte detaljer. Her er det svært få tilfeldigheter, noe som bidrar til at dine spillferdigheter er avgjørende for om du vinner eller ikke. Spillet har to vanskelighetsgrader, noe som fungerer veldig fint og som gjør det mulig å spille spillet både med nye og erfarne spillere.

Da er det bare for meg å ønske alle lykke til på på påskefjellet eller i påskebyen, og håpe at dere finner et bananskall, en pandemikur eller noen nye sauer i løpet av påsken! Selv skal jeg bruke påsken på å flytte, forsøke å spille mer FF XIII og forhåpentligvis spille Dungeon Lords – et brettspill basert på Dungeon Keeper og Evil Genius.

God påske alle sammen!

Princess Peach (Super Mario Bros.)

Princess Peach/Toadstool

Hva kan jeg si; hun er rosa, fluffy, later som om hun trenger hjelp absolutt hele tiden, har et merkelig on-again, off-again forhold med en rørlegger med en rød lue og er på tiende plass i Electronic Gaming Monthlys liste over politiske spillkarakterer. Hva kan man ikke like ved dette?

Princess Peach var faktisk den første kvinnelige spillkarakteren jeg møtte på i min barndom, men jeg kan ikke si at minnet gjorde uttrykkelig inntrykk. Jeg foretrakk å late som om jeg var Mario ved å insistere på å stå foran TV-en til min venninne (vi hadde nemlig Atari, ikke NES..) og hoppe hver gang Mario hoppet. Det var nok ikke bare litt irriterende for henne, men veldig gøy for meg :)

Men det bringer meg også videre til neste punkt på listen, og til hvorfor Princess Peach må nevnes først. Som belønningen på slutten av reisen, eller skatten i enden av grotten er Princess Peach egentlig ikke så mye en karakter, som en gjenstand. Hun er det alle vil ha når de er ferdig med oppdraget sitt.  Men til tross for dette liker jeg Princess Peach. Hun er et godt mål å nå, og i min rosa periode (alle jenter har en, noen har også “Maeve i Simbad Sjøfareren-serien”-perioder.. ) ville jeg ikke være noen andre i hele verden enn henne!

Jade (Beyond Good and Evil)

Jade

Med sitt skjeve smil, rolige ytre og snodige grønne lebestift har Jade fått en spesiell plass blant mine spillhelter. Hun er en ekte helt, som forsøker å beskytte de hun har rundt seg samtidig som hun nøster opp i uforklarlige episoder i sitt eget liv.

Hun er hovedpersonen i spillet Beyond Good and Evil, og fyller rollen med god margin. Med hodet høyt, og motet i behold tar hun på seg å redde sin verden fra de onde. Hun er pen, tøff, redd og svært menneskelig. Det er lett å like Jade, og lett å identifisere seg med henne.  Hun har et svært nøytralt utseende, og det er vanskelig å si om hun er asiater, vestlig eller mørkhudet. Chris Choler i Wired har skrevet en artikkel hvor han diskuterer om skaperne har laget henne slik for at det skal være lettere å identifisere seg med henne. Jeg har alltid tenkt på henne som vestlig, men jeg ser jo nå at det ikke gjelder alle. Hva med dere?

Uansett grunn, Jade er likendes, og jeg har alltid likt henne, spesielt på grunn av den snodige grønne lebestiften!

Lara Croft (Tomb Raider)

Lara Croft

Jada, jeg vet; Lara er ofte den første spillkarakteren folk husker når man snakker om kvinnelige spillkarakterer.  På mange måter er hun litt oppbrukt. Men jeg liker henne uansett! Det kan ha noe med sjangeren spillene hennes er en del av å gjøre… Jeg er nemlig en sucker for adventure spill, og liker spesielt de som har en klar historie og et eller flere store mysterier. Jeg hadde elsket alle verdens pek-og-klikk spill hadde det ikke vært for at jeg ca to minutter ut i spillet blir overveldet av et raseri og en ustoppelig lyst til å kaste tastatur/mus/håndkontroll ol. i do! Uansett: Jeg liker de gamle Tomb Raider-spillene, og jeg liker Lara Croft. Hun sparker rumpe, kan håndtere alle verdens våpen og kjøretøy og har en veldig komplisert familiebakgrunn. Stupe kan hun også, og hoppe fra illevarslende høyder. Og så har hun det kuleste huset i verden! Når jeg blir stor vil jeg også ha et herskapshus med hemmelige ganger, dører i bokhyllene og trapper som ikke leder noen vei! Jeg vil ikke ha bruk for alle disse tingene slik Lara har da, bare så det er sagt! Jeg er fornøyd med å forsøke å løse mysteriene henting/levering i barnehage, middagslaging og jobbing i kombinasjon med hverandre. Hvordan får folk det egentlig til?

Lara har selvfølgelig ingen barn, men en tjener som er evig lojal og en venn som til tider er like oppmerksomhetskrevende som min egen toåring. hun sjonglerer det hele med stoisk ro og er alltid på plass der hun trengs (stort sett). Jeg skulle bare ønske vinterantrekket hennes var noe annet en en vinterjakke og shorts…

Lightning (Final Fantasy XIII)

Lightning

Først må jeg bare si at jeg ikke har spilt Final Fantasy XIII ferdig ennå. Men inntil videre seiler Lightning inn som en klar kandidat i kategorien kule digitale spillpiker! Helt fra begynnelsen av spillet imponerer hun med kampferdigheter, skjulte talenter og morderiske impulser. Som eksmilitær har hun full kontroll i alle kampsituasjoner, og ser ut til å være den eneste som vet hva som foregår i de første delene av spillet.

Men det jeg liker best ved henne er at hun ikke er ute etter å redde verden. Hun kjemper ikke mot overmakten for å ta vare på de svake, små, men er drevet av sine egne motiver. Hun er faktisk ganske egoistisk, selvopptatt og til tider rimelig kjip. Først et stykke ut i spillet får vi vite hva disse motivene er, og hva det sier om henne (siden spillet er så nytt skal jeg ikke utdype dette siden det er en del av historien i spillet).

Lightning er rett og slett tøffere en toget, og jeg digger henne!

Honorable Mentions:

Lister kan aldri bli fullkomne, derfor er det alltid mange som ikke får være med. Denne listen er en slags kavalkade av digitale spillpiker jeg har møtt på gjennom årene, men det har selvfølgelig vært mange fler!  Zelda (Tetra), Zoe Castillo (Drømmefall) og  Jill Valentine (Resident Evil) er noen av dem jeg kommer på i farten. Hvem er din favoritt blant digitale spillpiker?

En av min første karakterer: Schnuppa

Mastergraden er altså innlevert, vurdert og presentert for ventende sensorer og familie. Som de andre spillpikene har også jeg skrevet om spill, mer bestemt har jeg forsket på en gruppe spillere i MMOs. Oppgaven har fått navnet: En kvalitativ studie av motivasjoner hos raidspillere. Og undertittelen: “Beklager at jeg ikke kom på intervju i går, men jeg måtte raide”.

Oppgaven er altså en kvalitativ studie av motivasjoner hos raidspillere i MMOs. Det ble utført intervjuer med syv raidspillere med bakgrunn hovedsaklig fra World of Warcraft. Spillere i MMOs har vært gjenstand for forskning før, og  man har da stort sett tatt for seg hele spillermassen i ett eller flere spill. Blant annet Richard Bartle, Nick Yee og Burn & Carr har skrevet artikler om motivasjoner og spillertyper i forskjellige MMOs. Ved å fokusere på en liten gruppe spillere har jeg forsøkt å se på hvordan disse spillernes motivasjoner passer inn i det helhetlige bildet tidligere forskning har skapt.

Resultatet ble fire motivasjoner som jeg mener er særdeles viktige for raidspillere. Disse motivasjonene er:

De fire motivasjonene er stort sett forskjellige fra resultater fra forskning gjort på hele spillermassen, og jeg mener derfor det er viktig å utføre mer forskning på mindre grupper av spillere i MMOs. MMOs er så store og varierte spill at jeg mener det er sannsynlig at spillermotivasjoner vil variere veldig alt ettersom hvilke aktiviteter man involverer seg i.

Jeg skal ikke gå så veldig mye mer inn på resultatene en dette. De som er interessert i å vite mer kan (når UiB får orden i sakene sine) lese oppgaven på bora.uib.no eller kontakte meg på hedvig-at-spillpikene-dot-no for å få en kopi på pdf.

Serien heter DM of the Ring, og for en som både spiller D&D og liker/er utrooolig lei av Ringenes Herre er den veldig artig! Det er også vel verdt å lese forfatterens kommentarer under hvert bilde.

Ikke glem julekonkurransen nå, da!

Engelsk omtale fra hjemmesiden til serien: Lord of the Rings is more or less the foundation of modern D&D. The latter rose from the former, although the two are now so estranged that to reunite them would be an act of savage madness. Imagine a gaggle of modern hack-n-slash roleplayers who had somehow never been exposed to the original Tolkien mythos, and then imagine taking those players and trying to introduce them to Tolkien via a D&D campaign

I dag er det spilldag 09, et arrangement som er et resultat av samarbeid mellom ABM-utvikling, Stavanger bibliotek, Drammensbiblioteket og Norges informasjonsteknologiske høgskole. Resultatet er spillrelaterte aktiviteter i biblioteker landet rundt.

Spilldag09

De forskjellige bibliotekene har selv stått ansvarlig for å arrangere dagen, og her i Bergen har de vært kjempeflinke til å benytte lokale klubber og foreninger. På Bergen Offentlige Bibliotek skal de blant annet spille Guitar Hero, ha presentasjon av WoW og Aion, spille brettspill og ha flere installasjoner og konserter med spillmusikk. Blant annet skal de spille musikk laget på håndholdte konsoller!

I Tønsberg og på Nøtterøy skal de ha spillnatt, og i Stavanger skal de annet spille  Risk, Tekken og Fifa (i Stavanger har de faktisk sin egen spillblogg også).  Det er også nytt av året at man nå kan låne dataspill på biblioterer rundt om i landet.

Jeg synes spilldag 09 er et utrolig flott initiativ og håper det er mange som møter opp for å delta på alt det spennende som skjer. Så min oppfordring til dere som leser er klar: skjekk ut spilldag.no og finn ut hva som skjer der du er.

Ha en spillfylt lørdag alle sammen!

Jeg husker fremdeles ikke så veldig mye av historien eller karakterene. Men jeg har aldri klart å glemme den lille leiligheten man starter i…

Henrys leilighet

Leiligheten er låst, og målet er å komme seg ut. Skumle lyder, spøkelser i kjøleskapet, glass som knuser helt av seg selv og underlige bilder på tv-en er noe av det som venter i leiligheten. Etter mye hvining, vandring fra rom til rom og desperate forsøk på å ikke legge merke til alt det skumle som skjedde fant jeg til slutt veien videre:

Veien videre..

Et hull i veggen, på toalettet. I utgangspunktet greit nok, men på dette tidspunktet var fantasien min i høygir, og tankene på hva som befant seg på andre siden av hullet var overveldende. Så overveldende at jeg ikke turde å gå ut. Jepp, du leste riktig, jeg ble. Ikke hadde jeg noen plan heller. Jeg bare surret rundt, tråkket fra rom til rom og ble reddere og reddere, helt til jeg til slutt slo av hele spillet.

I ettertid har jeg hatt mye moro med denne historien. De fleste jeg kjenner har ledd høyt av den, og synes det er utrolig festlig at jeg aldri kom lengre i spillet en dette. Og så livlig var fantasien min at da min mann endelig kom hjem, sent på kvelden og resolutt styrte Henry gjennom hullet ble det et ordentlig antiklimaks for meg. Rulletrapper og spøkelser?? Var det alt!?

Uansett er det definitivt min skumleste spillopplevelse. Hva er din?

Roger, den vakreste sauen i flokken..

For dem som ikke har vært med på Regncon eller tilsvarende spillfestivaler i andre byer (Hexcon, Arcon) så er Regncon en festival for spillentusiaster i alle aldre, med fokus på brettspill, rollespill, kortspill, laiv og miniatyrspill. Festivalen har holdt på siden tidlig på 90-tallet, og årets festival var nr 17 i rekken. I løpet av tre dager og netter samles hundrevis av spillentusiaster til hyggelig samvær, spilling, prating om spill, kostymekonkurranser og andre aktiviteter.

Men altså, her er er en stemningsrapport fra brettspillkroken på Regncon:

Sammen med to kollegaer rigget vi oss til i fellesområdet med bord, stoler, butikk og masse spill. Kort vei til kaffe, pølser, pizza og brus var ingen ulempe. I tillegg hadde vi god oversikt over det meste som skjedde på festivalen! Spill ble funnet frem og alle forbipasserende ble invitert til å delta.

Fredagen startet rolig med et slag Shear Panic. Dette korte, men fryktelig morsomme brettspillet ble fort en klassiker og ble dratt frem mange ganger i løpet av festivalen. Ved å flytte rundt på en saueflokk skal du i flere faser samle poeng på ulikt vis. Spillet har noen utrolig flotte brikker som oppfordrer til narrativ lek selv om dette ikke er innlemmet i spillmekanismen.

"Kom skal vi klippe sauen i dag. Klippe den bra, ja klippe den bra.." Denne sangen figurerer i mange sauers mareritt, og synet av figuren over førte til full panikk i saueflokken vår!

Fredagen fortsatte med utprøving av mange småspill fra Gigamix med en megaversjon av  Quatro som favoritt. Dette er en fire-på-rad-versjon, hvor brikkenes egenskaper kan brukes til å oppnå fire på rad i en rekke sammenhenger. Utfordrende spillemoro på bare ti minutter! Når kvelden kom krypende krøp småbarnsforeldre og andre arbeidere hjemover, og lot spillentusiastene være igjen med et program som strakk seg til langt ut i de sene nattetimer.

Lørdag morgen var vi tilbake igjen, og denne gangen forsøkte jeg å plage morgentrøtte spillere med laserspill! Keth: The Laser Game er et utrolig festlig spill for to spillere hvor man forsøker å treffe motstanderens brikker med en laserstråle. Strålen flyttes rundt ved hjelp av speil, og man har begrensede muligheter forflytning. Det er et ganske vanskelig spill, i hvertfall i begynnelsen, og det kom mange utbrudd av typen “jammen, hvordan kom den strålen dit?” og “hvordan i allverden kan dette gå an?”

Speil og laser. Gøy, men frustrerende.

Videre gikk dagen med til forsøk på å overta verden i Small World, mer panikk i saueflokken og et besøk hos den onde overherren.  Ay, Dark Overlord er et narrativt spill hvor man iscenesetter en scene fra en gjeng gobliners liv. Goblinene er slaver for den onde overherren og har akkurat kommet tilbake fra et mislykket oppdrag. Overherren vil vite hva som gikk galt, og den som får skylden taper. Ved hjelp av kort og god fantasi må spillerne forklare, bortforklare, lyve og fantasere om hvorfor det hele gikk som det gikk. Man må bygge videre på forrige spillers historie, og forsøke å innlemme kortene sine i historien. Dersom man nøler for lenge, ikke får det til eller gjør noe annet som irriterer den onde overherren får man et olmt blikk. Tre slike blikk er nok til at man taper spillet, så her gjelder det å ha fantasien i høygir! Fryktelig moro, selv for tilskuere.

Til stede på festivalen var også Tidsreiser med sitt laivrollespill for barn; eventyrspill. Her gjenskapes eventyrverdenen De syv Riker og barn og voksne får utforske denne magiske verdenen. Jeg var ute og observerte samspillet en liten stund, og kunne raskt konkludere med at dette er noe jeg definitivt skal ta med min sønn på når han blir stor nok.  Små og store barn med kapper og sverd var fult opptatt med å jage banditter, handle hos kjøpmenn eller utforske verdenen. Det spilte ingen rolle at åstedet for eventyret vare en asfaltert skoleplass, de var i fremmede skoger eller i store byer. Jeg anbefaler alle med barn i skolealder å ta en titt på siden deres, eller stikke innom den nye butikken de har åpnet på bryggen.

Noe av utvalget hos arrangørene av Tidsreiser. Hvem ville vel ikke likt å finne en hemmelig skinnbok under et tre?

På søndag var det tid for Trailer Park Wars hvor målet er å komme til slutten av spillet med flest mulig tenner i behold. Dette er et spill som er verdt å spille bare for å kikke på bildene, de har nemlig brukt bilder av ekte biler og hus som illustrasjoner i spillet. Hot Dog-bilen er nok min favoritt så langt.. Det var munter stemning rundt bordet, og spillerne hadde det faktisk så gøy at jeg glemte å ta med spillet da vi skulle dra! Nå er det funnet og returnert..

Etter dette var det tid for litt arkeologiske utgravninger i Thebes. Dette er et godt spill som absolutt anbefales. Ved å samle skatter og lage utstillinger får spillerne seierspoeng. Den som sitter igjen med flest seierspoeng vinner. Da vi spilte dette spillet var det spesielt rundesystemet som fikk mye oppmerksomhet. Det er nemlig slik her at spillet foregår over et bestemt antall år. Rundt brettet finner man 52 uker, og spillerne flytter sin brikke så mange uker som en handling tar (dette er forhåndsbestemt og står på handlingen). Det er alltid den spilleren som står sist sin tur, og man kan derfor få gjøre mange små handlinger etter hverandre isteden for en lang handling.

En passelig avslutning på en artig helg! Etter dette pakket vi sammen og dro hjem. For festivaldeltakerne var det tid for premieutdeling, rydding og til sist soving. Vi takket i hvertfall pent for oss og håper å se alle igjen til neste år!

Prinsesse Zelda og Link i perler

Inspirert av Kristins hobby gleder jeg meg nå til min sønn blir stor nok til å perle, slik at jeg også kan perle sopper og annet moro. Jeg tror nok at det første jeg må lage er Spillpikelogoen vår, tett fulgt av Space Invaders-figurene. I mellomtiden koser jeg meg med å se på andres kreative perling. Et kjapt søk på Hama Beads og forskjellig spill avslørte at det er mange der ute som liker å perle yndlingsfigurene sine:

Perlefigurer fra Metroid

Mario Damm

Det hele minnet meg om noe jeg har fundert på en stund. Det ser ut til å være en tett kobling mellom ulike typer håndarbeid og spilling som hobby. Her en dag, på strikke- og heklesamfunnet Ravelry, fant jeg til min store overraskelse mange sjelefrender! Her finnes det en egen gruppe som heter World of Warcrafters for eksempel, og interessen for spill og strikking er stor. Da jeg la ut bilder av en jakke med Space Invaders som jeg strikket til min sønn, fikk jeg masse positive tilbakemeldinger og spørsmål om oppskrift. Det var utrolig kjekt å finne noen som delte akkurat denne delen av min spill- og strikkehobby!

Hjemmestrikket Space Invaders-jakke

Det å blande interesser på denne måten er jo logisk, og det finnes sikkert mange mennesker der ute som gjør det samme. Men det fortoner seg for meg som om det er veldig mange spillinteresserte som også driver med en eller annen form for håndarbeid, som perling, strikking og hekling. Er det noen av dere som vet om noen som blander hobbyer på uvanlig vis?

Sofakroken, her tilbringer jeg mye tid

Over ser dere sofakroken hvor pc’en min bor. Den bruker jeg til å spille på, surfe på og skrive master på. Sofakroken er akkurat passe stor for meg, og jeg liker godt å sitte der. Siden jeg liker å være sammen med andre mennesker mens jeg spiller (selv om jeg spiller alene) passer det meg veldig godt at spillekroken min er i stuen. Og hvis jeg skulle bli lei av å spille på pc’en kan jeg bare gripe kontrollene til en av konsollene våre, og rette blikket mot den andre spillkroken vår:

Tv-kroken med leker for barn i alle aldre

Her er tv-kroken vår, med leker for både store og små. Jeg vet at det er mange som setter pris på å ha sin egen spilleplass hvor de kan få litt tid til seg selv og spille alene. Jeg er altså ganske motsatt, og blir veldig ensom dersom jeg må sitte alene i et rom og spille mens det er andre mennesker i resten av huset. Jeg er nok en ganske sosial spiller selv når jeg spiller enspiller-spill.

Angående sosiale spill mangler det et bilde av spisebordet vårt. Det er nemlig yndet åsted for både rollespill og brettspilling. Det er forresten det vi spiller på på bildene i Marianne sin bloggpost om D&D. Da skulle alle spillerom være dekket, og man kan i grunnen si at stuen er vårt spillerom. Jeg sier stadig vårt spillerom.  Det er fordi jeg deler min interesse for spill med min fantastiske ektemann Einar. Sammen spiller vi mye rart og har det alltid like morsomt!

Da gjenstår bare en oppfordring: Linn og Marianne, hvis dere vil dele vet dere hva dere må gjøre! Og hvis noen av leserne har lyst til å poste bilder av sine spillkroker er det bare å poste i kommentarfeltet, eller sende på mail til post [a] spillpikene.no så kan  vi lage en samlepost!

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Jeg har akkurat begynt å spille Secret Files 2: Puritas cordis, og merker allerede at pek-og-klikk er som skapt for stor skjerm, ihvertfall for meg.

Pek-og-klikk er nemlig en sjanger med spill som jeg hater og elsker på samme tid. Jeg liker konseptet kjempegodt, historiene høres nesten alltid kjempespennende ut og som oftest ser de pene ut også.

Så innimellom kjøper jeg slike spill, går lykkelig ut av butikken og gleder meg til å komme hjem og installere dem på pc’en. Vel hjemme går det derimot sjeldent mer en en time eller så før lykken er ødelagt og sinnet bobler ut av ørene.

Jeg er nemlig laget slik at jeg ikke takler ting jeg ikke skjønner så veldig godt. Det kan godt være vanskelig, så lenge jeg forstår hva jeg skal gjøre. For eksempel er det greit med et vanskelig platformspill fordi da vet jeg at jeg skal komme meg fra a til å og gjøre noen krevende bevegelser på veien. Men med pek-og-klikk spill blir det litt som å si at det jeg skal gjøre er å komme meg baklengs fra å til a uten å bevege meg. Hvordan skulle jeg foreksempel skjønne at jeg måtte teipe mobilen fast på katten for å høre hva som skjedde inne i rommet? (jfr. Secret Files: Tunguska) Det er noe med logikken til de som lager gåtene som jeg ikke forstår, og da blir jeg sint, og utålmodig.

Og her kommer ideen om at pek-og-klikk er mye bedre på konsoll inn. Det er nemlig slik at når jeg blir så sint at det kommer damp ut av ørene, og spillet fremdeles ikke løser seg selv; da spør jeg min andre halvdel om hjelp. Han er nemlig en dreven pek-og-klikk spiller og hakket mer (les: myyye mer) tålmodig en meg med slike ting.

Problemet med å spille spillet på pc er at jeg da må bruke masse tid på å vise ham hele spillet før han kan komme med et nyttig innspill. Med spillet på storskjerm kan han følge med selv om han gjør andre ting, og av og til komme med kommentarer av typen: hva med bartenderen? har han noe nyttig å si?  Før jeg blir sint.

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Resultatet er altså at jeg endelig får spille pek-og-klikk spill uten å bli kjempesinna! Og etterhvert som jeg får spilt litt, så blir jeg faktisk bedre. Nå synes jeg ikke det er helt idiotisk å lete under sengen i et rom som ikke er mitt etter et blad som jeg kan bruke for å bestikke en gammel seiler om en time eller to. Faktisk så har jeg begynt å tenke litt som askeladden; jaja, jeg kan sikkert bruke dette til noe! Jeg håper alle pek-og-klikk spill heretter kommer på konsoll, slik at også sånne som meg kan lære oss å spille dem!