Som observante lesere kanskje har fått med seg er spillpikene i gang med en Dungeons & Dragons kampanje. Denne har vi holdt på med en liten stund nå, lenge nok til at noen av jentene har rukket å blogge litt om hvordan de synes det er (Marianne og Maren sine innlegg her på bloggen). Men nå har altså turen kommet til meg.

Enhver spill-leder trenger hemmelige bøker, om ikke annet så bare for å gjøre spillerne nysgjerrig ;)
Da vi bestemte oss for å teste pen-og-papir rollespill falt det relativt naturlig på meg å informere og opplyse om denne spillformen. Jeg har selv drevet med rollespill i noen år, og har derfor ganske god kjenskap til både forskjellige spillsystemer og verdener. Etter å ha pratet litt om de forskjellige spillene, flørtet med tanken på både å spille blodtørstige vampyrer i beste Twilight-ånd og å spille gode men misforståtte jedi-riddere i Star Wars, falt valget på Dungeons & Dragons. Som noen sa (jeg husker ikke helt hvem): Det er jo Dungeons & Dragons liksom! Vi bestemte oss raskt for at til første spillkveld måtte vi kjøpe inn grandiosa og cola, bare for å få den rette følelsen.
I ekte dugnadsånd meldte jeg meg frivillig til å være spill-leder, eller Dungeon Master som det heter i original-reglene. Som den med mest erfaring innenfor rollespill var det relativt naturlig at det ble min oppgave å lose de tre unge eventyrerne trygt igjenom D&Ds verden. På den måten ble det en ny opplevelse for meg også, for selv om jeg har spilt rollespill i noen år har jeg aldri vært spill-leder før. Det var derfor med ærefrykt og ganske mye nervøsitet at jeg begynte å forberede meg til første spillkveld.
Jeg satt hjemme med spill-leder boken min, regler og miniatyrer spred utover bordet og forsøkte å lage en intelligent kamp som skulle være både enkel og utfordrende på samme tid da det gikk opp for meg: jeg skal ikke bare lede en D&D kampanje, jeg skal vise noen hvor fantastisk gøy det kan være med penn-og-papir rollespill! Og hvis de ikke liker det så skal det ihvertfall ikke være min skyld ;) Oppgaven var altså større en jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Men prestasjonsangst er ingen hindring, og jeg satte igang med å planlegge rammene for et lite eventyr som de fire eventyrerne kunne begi seg ut på!

Nå når vi har spilt noen ganger kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker det! Det er fantastisk gøy å få lov til å invitere mine venner til å bli med å skape dette eventyret sammen med meg. Jeg kan sitte i timesvis på forhånd og planlegge og kose meg med ting som eventyrerne siden oppdager. Jeg kan lage skattekart, og glede meg til å se ansiktene deres når de finner det, eller finne opp fantastiske karakterer som de kan møte på sin vei. Fantasien får fritt spillerom, og det er nesten som å være seks år og leke eventyr i skogen. Det er kjempegøy!
Så til alle der ute som lurer på om de skal prøve rollespill en gang, eller som vil prøve seg som spill-ledere: det kan absolutt anbefales!
Siste kommentarer